Beskrivelse: Victoriansk Bulldog
Victoriansk Bulldog er en hunderase som er avlet frem for å ligne på de opprinnelige bulldogene fra viktoriatiden i England. Rasen er kjent for sitt kraftige, muskuløse utseende kombinert med en vennlig og lojal personlighet. Victoriansk Bulldog har et bredt hode, sterk kjeve og relativt korte ben, men er mer atletisk og sunnere enn mange moderne bulldogvarianter. Rasen er kjent for å være en utmerket familiehund, som går godt overens med barn og andre kjæledyr. De er hengivne mot eierne sine, samtidig som de har et mildt og rolig temperament. De trenger moderat mosjon og stiller ikke store krav til pelsstell, noe som gjør dem til et godt valg for førtegangseiere. Victoriansk Bulldog passer utmerket både som selskapshund og som en trygg vokter av hjemmet.
Victoriansk Bulldog vurderinger
Egenskaper
Den viktorianske bulldoggen er en relativt sjelden hunderase med røtter i England. Rasen ble utviklet på 1980-tallet for å gjenskape den klassiske bulldoggens utseende fra viktoriatiden, samtidig som man ønsket å redusere de helseutfordringene som ofte forbindes med den moderne engelske bulldoggen. Denne hunden er middels stor og kraftig bygd, med et atletisk ytre og klart definerte muskler. Hodet er rundt og kraftig, men mindre ekstremt enn hos noen andre bulldog-varianter, noe som bidrar til bedre helse når det gjelder pust og bevegelse. Snuten er kort, men ikke så flatt trykket som hos sin mer kjente slektning, den engelske bulldoggen.
Den viktorianske bulldoggen har en tydelig bred brystkasse og solide bein, og skuldrene er brede, noe som gir et solid og balansert utseende. Pelsen er kort, glatt og krever lite stell, og fargevariantene kan inkludere fawn (gulbrun), brindle (tigret), hvit og ulike nyanser av rød. Halen er tykk i roten og avsmalner mot tuppen.
Når det gjelder temperament, er den viktorianske bulldoggen kjent for å være svært vennlig og hengiven overfor familien sin. De er gjerne rolige inne, men lekfulle ute, og har et sterkt ønske om å tilfredsstille eierne sine. Dette gjør dem til utmerkede familiehunder. Samtidig er de varsomme og kan være gode vakthunder på grunn av sin naturlige lojalitet og beskyttelsesinstinkt.
En viktig egenskap ved rasen er dens forbedrede helse sammenlignet med den moderne engelske bulldoggen. Oppdrettere la vekt på å redusere arvelige helseproblemer, spesielt de som gjelder luftveier og ledd. Derfor har den viktorianske bulldoggen ofte færre pusteproblemer og større utholdenhet. Ledd og hofter er ofte sterkere, noe som gir bedre livskvalitet og lavere risiko for tidlig slitasje.
Rasens livslengde er vanligvis 10-14 år, noe som er relativt godt for rasen i bulldog-familien. De trives best med moderate mengder mosjon, og det er viktig å ikke overbelaste dem i varmt vær grunnet den korte snuten. Til tross for sitt tøffe utseende er den viktorianske bulldoggen kjent for å være god med barn og kan også gå godt sammen med andre dyr når den er riktig sosialisert fra ung alder. Rasen passer best til eiere som ønsker en lojal, hengiven og relativt lavmælt kompanjong.
Utseende
Den viktorianske bulldogen er en imponerende og robust hunderase som fremstår med et kraftig og solid ytre. Denne rasen ble opprinnelig utviklet på midten av 1980-tallet i Storbritannia, med mål om å gjenskape den eldre typen bulldog fra Victoriatiden, men med forbedret helse og en mer atletisk fysikk.
Utseendet til den viktorianske bulldogen skiller seg tydelig ut fra dagens engelske bulldog. Kroppen er muskuløs og bred, med en rett rygg som gir et atletisk inntrykk fremfor den lavstemplede og rynkete fremtoningen man ofte ser hos moderne bulldoger. Skulderpartiet er bredt, bena er kraftige og rettstilte, og hele hunden gir et bilde av styrke i en kompakt kropp.
Hodet til den viktorianske bulldogen er stort og firkantet, men har en mer moderat skalle og snute enn det man ser hos de fleste andre bulldograer. Snuten er lengre enn hos den moderne engelske bulldogen, noe som gir bedre luftveier og reduserer risikoen for pustevansker. Rynkene i ansiktet er til stede, men mindre overdrevne. Øynene er middels store, runde og plassert med god avstand fra hverandre, ofte med et våkent og vennlig uttrykk. Ørene bæres høyt og kan være enten rose- eller knappformet.
Pelsen er kort, tett og glatt, og krever minimalt med stell. Fargevariasjonen er bred: vanlige farger inkluderer hvit, rød, fawn (lysebrun), brindle (tigret), eller en kombinasjon av disse. Halen er naturlig litt lang, lavt ansatt og bæres rett eller med en svak bue.
Størrelsesmessig er den viktorianske bulldogen noe større enn den moderne bulldogen. En voksen hann veier vanligvis mellom 30–40 kg og måler mellom 43–48 cm i mankehøyde, mens tispene er noe mindre. Rasen fremstår dermed som kraftig, men samtidig bevegelig og funksjonell. Uttrykket deres er vennlig og bestemt, og helheten vitner om en hund med mye karakter—solid, sunn og tilpasningsdyktig.
Historie
Den viktorianske bulldogen er en relativt ny rase, selv om dens utseende og egenskaper er ment å minne om den engelske bulldogen slik den så ut på 1800-tallet. Rasen ble utviklet på 1980-tallet i Storbritannia, da oppdretteren Ken Mollett bestemte seg for å skape en sunnere og mer atletisk versjon av den moderne engelske bulldogen. Bakgrunnen for dette var den økende bekymringen for helsemessige problemer hos bulldoger, som følge av overdreven avl på eksteriør og ekstreme trekk, spesielt når det gjaldt kort snute og kraftige folder.
Mollett studerte historiske dokumenter, malerier, og beskrivelser av bulldoger fra viktoriatiden, og satte seg fore å gjenopplive den klassiske typen bulldog. Målet var å skape en hund som hadde bulldogens lojalitet og vennlighet, men med mindre helseutfordringer og en mer funksjonell fysikk. For å oppnå dette benyttet Mollett seg av ulike hunderaser, inkludert engelske bulldoger, bullmastiff, Staffordshire bullterrier og andre raser med tilsvarende utseende og egenskaper. Gjennom selektiv avl klarte han å frembringe en hund som var sunnere og mer vital enn mange moderne bulldoger, med lengre ben, bredere brystkasse og en mindre ekstremt kort snute.
I løpet av 1990- og 2000-tallet fikk den viktorianske bulldogen økt anerkjennelse blant entusiaster, og i dag er rasen anerkjent av flere mindre kennelklubber og bulldogforeninger, men ikke av store internasjonale organisasjoner som FCI og The Kennel Club i Storbritannia. Rasen har vunnet popularitet, spesielt blant eiere som ønsker bulldogens vennlighet og unike utseende, men med færre helseproblemer. Det pågår fortsatt arbeid med å styrke rasens genetiske mangfold og helsestatus, og det legges stor vekt på ansvarlig avl.
Oppsummert kan man si at den viktorianske bulldogen har sitt utspring i ønsket om å vende tilbake til bulldogens opprinnelige form og helse, og representerer et moderne forsøk på å bevare hundens beste egenskaper uten de ekstreme trekkene som ofte er sett hos dagens bulldoger. Dette gjør rasen til et spennende valg for dem som setter pris på bulldogens historie og utseende, men som også bryr seg om hundens velferd og helse.