Beskrivelse: Transylvanian Hound
Transylvanian Hound, eller Transilvansk støver som den kalles på norsk, er en gammel og sjelden jakthundrase med opprinnelse fra områdene rundt Transilvania i Øst-Europa. Rasen ble hovedsakelig brukt til jakt på større vilt som rådyr og villsvin, kjent for sin utholdenhet og gode luktesans. Transilvansk støver er en mellomstor, elegant hund med kort, tett pels og en karakteristisk sort og brun pelsfarge. Den er vennlig, utholdende og lojal, men kan være noe selvstendig på grunn av sine jaktinstinkter. Rasen passer godt til aktive familier og eiere som kan tilby mye mosjon, men krever relativt lite pelsstell og er generelt sunn. Selv om den kan være reservert overfor fremmede, er den ofte vennlig mot barn og andre hunder.
Transylvanian Hound vurderinger
Egenskaper
Transilvansk støver, også kjent som Transylvanian Hound, er en hunderase med røtter i de gamle skogene og fjellene i Transilvania, Romania. Rasen er kjent for sin sterke jaktlyst, utholdenhet og eksepsjonelle luktesans. Transilvansk støver har tradisjonelt blitt brukt til jakt på både små og store dyr, inkludert hjort, villsvin og hare. De er middels store hunder, med en muskuløs og atletisk kroppsbygning. Hannhunder veier vanligvis mellom 30 og 35 kilo, mens tispene er litt lettere. Den korte pelsen deres er lettstelt og som regel sort med mahognifargede eller rustbrune tegninger, spesielt over øynene, på beina og brystet.
Transilvansk støver er kjent for sitt vennlige og lojale vesen. De knytter seg sterkt til familien sin og fungerer ofte godt som familiehunder når de får tilstrekkelig mental og fysisk stimuli. Likevel må man være oppmerksom på at dette er en selvstendig og noen ganger sta hund som trenger konsekvent og tydelig oppdragelse. Høy intelligens og sterk vilje gjør denne rasen lærelysten, men hunden kan også utfordre uerfarne eiere hvis treningen ikke er tydelig strukturert.
I motsetning til noen andre jakthunder, kan Transilvansk støver tilpasse seg et familiehjem, forutsatt at de får nok mosjon. De trenger imidlertid mye aktivitet – lange turer, sporing og mentalt stimulerende oppgaver passer denne rasen godt. Hvis de ikke får brukt sansene og energien sin, kan de lett kjede seg og utvikle uønskede vaner. Derfor egner de seg best for aktive eiere som liker å tilbringe tid utendørs og er villig til å gi hunden oppgaver.
Helsemessig regnes Transilvansk støver som en robust og frisk rase med få arvelige sykdommer. De har som regel god appetitt og lever ofte et langt liv. Rasen er imidlertid fortsatt relativt sjelden utenfor opprinnelseslandet, og det kan være utfordrende å finne oppdrettere med fokus på sunne linjer. Av denne grunn er det viktig å undersøke oppdrettere nøye før man anskaffer en valp. Totalt sett er Transilvansk støver en lojal, engasjert og hardtarbeidende hund som passer for familier eller enkeltpersoner med en aktiv livsstil og et ønske om en hund med stor personlighet.
Utseende
Transylvanian Hound er en mellomstor hunderase som har en imponerende og atletisk fremtoning, og den utstråler styrke og utholdenhet. Rasen har en veletablert bygning, hvor kroppen fremstår rektangulær og solid, men likevel slank og smidig. Hodet på Transylvanian Hound er kraftig uten å være tungt, med et bredt, lett hvelvet skall. Skallen har en svak pannefure som glir over i et tydelig, men ikke kraftig, stopp. Ørene er middels lange, satt middels høyt, og henger tett inntil hodet med avrundede spisser. Dette gir hunden et vennlig og oppmerksomt uttrykk.
Pelsen hos Transylvanian Hound er kort, tett og glatt, med en hard børstet tekstur som ligger nær huden og beskytter mot vær og vind. Underulla er myk og beskyttende, spesielt om vinteren. Fargevarianten som er mest utbredt, er sort med tydelige brune (tan-fargede) markeringer over øynene, på brystet, bena og på undersiden av halen. Noen individer kan også ha en liten hvit brystflekk. Den sorte pelsen gir hunden et elegant utseende, og de kontrasterende tan-merke gjør den distinkt og lett gjenkjennelig.
Kroppen er proporsjonert, med en rett og sterk rygglinje. Brystkassen er middels dyp, ikke for bred, og gir god plass til lungene – ideelt for jakthunder som skal kunne prestere i ulendt terreng og over lange distanser. Bena er sterke, muskuløse og rette, med godt utviklede poter som gir stabilitet på variert underlag. Halen er tykk ved roten og gradvis avsmalnende mot tuppen; som regel bæres den sabelformet.
Transylvanian Hound har et generelt edelt og selvsikkert utseende, og dens proporsjoner og muskulatur vitner om at den ble utviklet til krevende jakt i skog og fjell. Rasen har et uttrykk preget av intelligens og besluttsomhet, og dens elegante, men robuste fremtoning gjør den til et flott syn både i aktivitet og i ro. Sammenfattende fremstår Transylvanian Hound som en gjennomført jakthund med balanse mellom kraft, utholdenhet og harmonisk utseende.
Historie
Transylvanian Hound, eller Transilvansk støver (ungarsk: Erdélyi kopó), har en lang og fascinerende historie som strekker seg flere hundre år tilbake i tid, og er nært knyttet til regionen Transilvania, som i dag ligger i det moderne Romania. Rasen utviklet seg fra middelalderens jakthunder, sannsynligvis som et resultat av krysninger mellom lokale, karpatiske støvere og hunder brakt til området av ungarske og andre sentraleuropeiske adelsmenn.
Transylvanian Hound ble spesielt populær blant den ungarske adelen og fyrstedømmet Transilvania i perioden mellom 1200- og 1600-tallet. Disse hundene var høyt verdsatt for sitt mot, sin utholdenhet og sin evne til å følge spor under utfordrende forhold, og de var derfor viktige samarbeidspartnere på jakt etter storvilt som hjort, villsvin, bjørn og gaupe. De var også kjent for å være gode i ulendt terreng, og taklet de skogkledde åsene og fjellene i Transilvania på imponerende vis.
Rasen eksisterte tidligere i to variasjoner: en større, kraftigere variant til storviltjakt, og en mindre variant for jakt i tettere terreng og på mindre dyr. Den større typen døde ut på 1900-tallet, men den mindre varianten overlevde, mye takket være dedikerte oppdrettere og entusiaster. Perioder med krig, modernisering og endrede jaktvaner førte til en dramatisk nedgang i populasjonen, og på midten av 1900-tallet var rasen nær utryddelse. Det ble satt i gang bevaringsprosjekter, særlig i Ungarn og Romania, som har sørget for at den Transylvanske støveren fortsatt eksisterer i dag, selv om den anses som en sjelden rase.
I dag anerkjennes rasen av FCI (Fédération Cynologique Internationale), og det arbeides aktivt for å bevare dens sunne egenskaper og unike arv. Transylvanian Hound har dermed ikke bare vært en viktig del av regionens jakttradisjoner, men også av det kulturelle landskapet i Sentral-Europa.