Beskrivelse: Tervuren
Tervuren er en av de fire variantene av belgisk fårehund, kjent for sitt vakre, langhårede pelsverk og elegante utseende. Denne rasen har sitt opphav i Tervuren-området i Belgia, hvor den opprinnelig ble brukt som gjeterhund. Tervuren er særdeles intelligent, lærevillig og trofast, og den knytter sterke bånd til familien sin. Rasen er aktiv og energisk, og trives best når den får både fysisk og mental stimulering. Tervuren egner seg godt til ulike hundesporter, lydighetstrening og som tjenestehund, men kan også være en kjærlig familiehund for de som kan dekke dens behov. Med sitt voktende instinkt er den flink til å varsle om fremmede, men fungerer også godt med barn om den blir sosialisert riktig. Tervuren krever en del pelsstell på grunn av den lange pelsen, men til gjengjeld får man en hund med stor personlighet og sjarm.
Tervuren vurderinger
Egenskaper
Tervuren er en belgisk fårehund som tilhører gruppen belgiske hyrdehunder. Tervuren er kjent for sitt elegante utseende, intelligens og arbeidsvilje, og er en svært allsidig rase som passer til mange ulike former for aktiviteter. Rasen har fått navnet sitt etter landsbyen Tervuren i Belgia, hvor de første eksemplarene av denne variasjonen ble avlet frem på slutten av 1800-tallet. Tervuren har en vakker, lang, rett pels som vanligvis har en varm rødbrun farge med sorte sjatteringer, og et våkent uttrykk.
Rasen er middels stor, smidig og kraftig bygget, noe som gjør den til en ypperlig brukshund. En viktig egenskap for Tervuren er dens høye intelligens og lærevillighet. Den lærer fort nye kommandoer og elsker å jobbe tett med sine eiere, enten det gjelder lydighet, agility, brukssport eller tjenestehundarbeid som politihund eller redningshund. På grunn av sitt sterke behov for å være aktiv og mentalt stimulert, passer den best for eiere som kan tilby variert aktivitet og utfordringer.
Tervuren er kjent for å være lojal og beskyttende ovenfor familien sin, og har ofte et sterkt vokterinstinkt. Dette betyr at de kan være litt reserverte eller skeptiske overfor fremmede, men med riktig sosialisering fra ung alder går dette som regel veldig bra. De trives aller best sammen med familien sin, og danner tette bånd til "sitt folk". Derfor anbefales det ikke å la en Tervuren være mye alene hjemme over tid.
Hunderasen er frisk og har som regel god helse, men enkelte arvelige lidelser som hofteleddsdysplasi kan forekomme, så det er viktig å velge oppdrettere som helseundersøker avlsdyr. Pelsen krever en del stell for å holde seg fin, og jevnlig børsting er helt nødvendig for å unngå sammenfiltring og fjerne løse hår.
Tervuren er en flott familiehund for de aktive, og egner seg aller best for folk med erfaring fra hundehold og som har tid og ressurser til å møte rasens aktivitetsbehov.
Utseende
Tervuren er en av de fire variantene av den belgiske fårehunden, og er kjent for sitt elegante og edle utseende. Denne rasen utstråler styrke, smidighet og harmoni, noe som gjør den både tiltalende og funksjonell som arbeidende hund.
Tervuren er en middels stor hund med et kvadratisk og velproporsjonert eksteriør. Skulderhøyden for hannhunder ligger vanligvis mellom 60 og 66 cm, mens tisper er noe mindre, mellom 56 og 62 cm. Vekten varierer typisk mellom 25 og 30 kg for voksne hunder. Hele kroppen er kraftig uten å være tung, noe som gir rasen et balansert og atletisk inntrykk.
En av de mest karakteristiske trekkene ved Tervuren er dens rike, lange og rette pels. Pelsen skal være tett og isolerende, med en tydelig underpels som beskytter mot både kulde og varme. Fargen er viktig: Tervuren har en grunnfarge i varme rød-brune sjatteringer, ofte omtalt som fawn med svarte hårspisser (sortmaske og sorte hårspisser). Pelsen danner en tydelig krage rundt halsen, hvilket gir et majestetisk og karakteristisk uttrykk. Halen blir også båret elegant og har rikelig med pels.
Hodet er tørt og langt, med omtrent parallelle linjer mellom panne og neserygg. Ørene er trekantede, forholdsvis små, og står alltid oppreiste, noe som gir et våkent og livlig uttrykk. Øynene er mandelformede og vanligvis mørkebrune, med et intelligent og våkent blikk. Nesen er sort, og munnen avsluttes med et fast bitt.
Bena er rette og muskuløse, med godt markerte vinkler som understreker rasens arbeidskapasitet. Potene er små og kompakte, noe som gir god stabilitet og løpskapasitet. Brystkassen er dyptgående uten å være bred, og ryggen er rett og sterk.
Helhetsinntrykket av Tervuren er en elegant, velbalansert og kraftfull hund med mye utstråling. Rasen skal gi inntrykk av intelligens, årvåkenhet og utrettelig arbeidslyst, kombinert med et uttrykksfullt ytre som umiddelbart fanger oppmerksomheten.
Historie
Tervuren er én av de fire variantene av den belgiske fårehunden, kjent under samlebetegnelsen 'Belgisk fårehund', sammen med Groenendael, Malinois og Laekenois. Opprinnelsen til Tervuren kan spores tilbake til slutten av 1800-tallet i Belgia, hvor ulike besetningshunder med lignende egenskaper ble brukt av gjeterne for å vokte og håndtere sau, storfe og andre gårdsdyr.
Rasen har sitt navn fra landsbyen Tervuren utenfor Brussel, hvor den første profilerte oppdretteren, M. Corbéel, bodde. Han begynte systematisk avl med en rød-brun hannhund (Tom) og en tisper (Poes), som begge hadde den karakteristiske langhårede og mahognifargede pelsen med svart maske. Disse to regnes som grunnleggerne av rasetypen slik vi kjenner den i dag. Det ble fra 1891 etablert en belgisk klubb for ulike fårehunder, og Tervuren fikk sin offisielle anerkjennelse som egen variant noen år senere gjennom strenge avlsprogrammer og utstillinger der rasetypisk utseende og bruksegenskaper ble vektlagt.
På begynnelsen av 1900-tallet fikk Tervuren større spredning, først og fremst i Belgia, men etterhvert også til Frankrike, Nederland og andre europeiske land, der den gjorde seg bemerket for sin intelligens, arbeidsglede og vaktholdsevne. Etter første verdenskrig var rasen nær ved å forsvinne på grunn av mangel på avlsdyr, men dedikerte oppdrettere satte i gang en målrettet innsats for å bevare blodlinjene. Fremdeles ble rasen hovedsakelig brukt til gjeter- og vakthundformål, men utover 1900-tallet fikk Tervuren også fotfeste som tjenestehund hos politi og militære, samt som familie- og brukshund.
I dag er Tervuren anerkjent som en særdeles allsidig brukshund med høy trenbarhet, stor lojalitet og et tydelig vokterinstinkt. Rasen har beholdt mange av sine opprinnelige trekk fra tiden som gjeterhund, men egner seg også godt til moderne bruksområder som agility, lydighet, redningsarbeid og i hundesport. I Norge og resten av Skandinavia regnes den som en populær brukshund, men fortsatt forbeholdt hundeførere og familier som har tid og interesse for aktivisering og mental stimuli. Rasen er et levende kulturminne om Belgias landbrukshistorie og dedikerte avlsarbeid.