Sussex Spaniel er en robust og lavbeint spanielrase som stammer fra Sussex i England. Denne jakthunden ble opprinnelig avlet for å jakte fugl i tett og vanskelig terreng, hvor den lange og tette pelsen beskytter mot kratt og vått vær. Sussex Spanielen er kjent for sitt vennlige og jevne lynne, samt for den karakteristiske dype, sjokoladebrune fargen på pelsen. Rasen har et rolig gemytt og trives godt både som familiehund og jakthund. Den knytter sterke bånd til familien og kommer generelt godt overens med både barn og andre hunder. Sussex Spaniel er ikke like aktiv som noen andre spanielraser, men setter pris på daglige turer og mental stimulering. Rasen er relativt enkel å stelle, men pelsen krever noe vedlikehold. Med sitt milde temperament og kjærlige vesen egner Sussex Spaniel seg godt til både erfarne og førstegangshundeeiere.
Sussex Spaniel er en relativt sjelden britisk hunderase som har blitt brukt hovedsakelig som jakthund, spesielt til å søke og apportere fugl i tett vegetasjon. Rasen stammer fra grevskapet Sussex i England og har en historie som strekker seg tilbake til 1800-tallet. Sussex Spaniel utmerker seg ved sin lave, robuste og dype kropp, og den har en distinkt gyllen leverfarget pels som er tett, bølget og vannavstøtende. Hodet er ganske stort og bredt med kraftig stopp, mens ørene er lange, lave og behåret, noe som gir den et mildt og hengivent uttrykk.
Temperamentet er et av Sussex Spaniels viktigste kjennetegn. Rasen er kjent for å være rolig, lojal og hengiven overfor sin familie. Den knytter sterke bånd til sine eiere og fungerer flott som familiehund. Den trives best sammen med mennesker og kan oppleves som litt reservert eller avventende overfor fremmede, men uten å være aggressiv. Sussex Spaniel er også kjent for sitt "famøse" bjeff, et dypt og rungende skall, spesielt når den får ferten av vilt eller blir engasjert. Dette kan gjøre den til en god varsler i hjemmet.
Som jakthund har Sussex Spaniel utpregede egenskaper for å jobbe i tett kratt, takket være sin kraftige kropp og lave ganglag. Den har en bemerkelsesverdig utholdenhet, selv om den ikke er spesielt rask i forhold til andre spanielraser. Dette gjør at den særlig blir brukt til jakt på fasan, rapphøne og andre mark- og skogsfugler der det kreves grundig søk i vanskelige terreng. Rasen har også en høy grad av selvstendighet, men den responderer godt på vennlig, konsekvent trening og fungerer fint i lydighet og ulike hundesporter.
Sussex Spaniel krever regelmessig mosjon og mental stimulering for å trives optimalt. Pelsen må stelles ukentlig for å unngå floker og for å holde den i god stand, spesielt på ører og buk. Den er kjent for å være en robust hund, men har arvelige tendenser til noen helseproblemer, som hofteleddsdysplasi og øreinfeksjoner. Alt i alt er Sussex Spaniel en lojal, kjærlig og samarbeidsvillig følgesvenn for aktive familier eller personer med interesse for jakt og friluftsliv.
Sussex Spaniel er en mellomstor, kompakt og solid bygget hunderase som utmerker seg med sin karakteristiske, langstrakte kropp og lave, tunge profil. Rasens skulderhøyde ligger vanligvis mellom 33 og 38 cm, mens kroppsvekten ofte varierer fra 18 til 23 kg hos voksne individer. Sussex Spaniel har et markant bredt bryst og relativt korte ben, noe som bidrar til dens lave holdning og gir en kraftfull, men grasiøs bevegelse under jakt og aktivitet. Ryggen er rett og sterk med en moderat buet lend.
Hodet til Sussex Spaniel er bredt og tungt med et tydelig stopp mellom snuten og pannen. Snuten er middels lang, rektangulær og bred, med en nese som har store, åpne nesebor – tilpasset for å kunne følge spor effektivt. Øynene er store, hasselbrune og uttrykksfulle, med et vennlig og mildt blikk. Ørene er et av rasens mest særegne trekk; de er store, lave, hengende, med myk pels og avrundet form, og de ligger tett inntil kinnene.
Pelsen hos Sussex Spaniel er tett, glatt, og relativt lang uten å være bølget. Over hele kroppen finnes det rikelige mengder pels, spesielt på ben, mage og bakpart, hvor den danner fjær eller «dusker». Den gir effektiv beskyttelse mot både vær og vegetasjon under arbeid i felten. Fargen er alltid en rik, gyllen leverbrun (golden liver), unik og særegen for rasen, og bør ha en varm glans i lyset.
Halen er middels lang, lavt ansatt og gjerne litt buet oppover, og bæres med liv. Sussex Spaniel gir et solid, muskuløst og robust inntrykk – samtidig som uttrykket er vennlig og edelt. Den generelle fremtoningen preges av kraft og utholdenhet heller enn eleganse, men allikevel bærer rasen på en særpreget skjønnhet. Sussex Spaniel har også kort, kraftig nakke og kraftige skuldre, utmerket for å navigere i tett kratt og undervekst, som var dens opprinnelige arbeidsområde.
Sussex spaniel er en gammel britisk hunderase med røtter tilbake til slutten av 1700-tallet, og den har navnet sitt etter grevskapet Sussex i sørøstlige England. Rasen ble først utviklet for å jakte småvilt, spesielt i områder med tett vegetasjon og skogkledde terreng, hvor det var nødvendig med en robust og lavtgående hund. Initiativtakeren bak rasen regnes som Augustus Elliott Fuller, en engelsk landeier som på 1800-tallet dedikerte seg til å avle denne karakteristiske spanielen ved sitt gods, Rosehill Park i Sussex.
Fullers mål var å utvikle en spaniel som var saktegående, men utholdende, og som kunne presse seg gjennom buskas og kratt. Han ønsket en hund som ikke ble skremt av ulendt terreng eller tett underskog. Det antas at Sussex spaniel ble utviklet fra ulike lokale spaniels samt innblanding av mer fjerne slektninger som muligvis inkluderer Field Spaniel, Clumber Spaniel og andre lignende hunder. Rasen ble kjent for sin dype, gylne leverfarge, massive bygning og karakteristiske lave ganglag.
Sussex spaniel fikk raskt et rykte som en pålitelig jakthund for jegere som jaktet fugl utenfor de store godsene, spesielt fasan og rapphøne. Rasen fikk også anerkjennelse tidlig på hundeutstillinger; det første kullet som ble stilt ut var på Crystal Palace-utstillingen i 1862, hvor Sussex spaniel ble ansett som en egen rase.
På begynnelsen av 1900-tallet var rasen nær ved å dø ut, spesielt under og etter de to verdenskrigene, da ressursmangel og prioritering av matforsyning gjorde det vanskelig å opprettholde avl av mange hunderaser. Takket være dedikerte entusiaster, blant annet Moses Woolland og Campbell Newington, klarte man å redde rasen fra utryddelse. Selv i dag regnes Sussex spaniel som en sjeldenhet, og det arbeides aktivt for å bevare de opprinnelige egenskapene og det særegne utseendet.
Sussex spanielens historie er et vitnesbyrd om britisk jakthundkultur, hvor lidenskap og målrettet avl har bevart en rase som i dag verdsettes både for sitt vennlige gemytt og sine arbeidsegenskaper.