Beskrivelse: Styrian Roughhaired Mountain Hound
Steirisk ruhåret fjellhund, eller Styrian Roughhaired Mountain Hound, er en robust og energisk jakthund med opprinnelse fra Østerrike. Denne rasen har et karakteristisk ru og værbestandig pels som gjør den spesielt godt egnet til jakt i fjellrike og krevende terreng. Den er kjent for sin utmerkede luktesans, utholdenhet og vilje til å jobbe, noe som gjør den populær blant jegere. Steirisk ruhåret fjellhund er typisk lojal, nysgjerrig og livlig, men kan være noe reservert overfor fremmede. Rasen krever mye mosjon og mentale utfordringer for å trives, og passer derfor best for erfarne eiere med en aktiv livsstil. Med sitt vennlige vesen og dedikasjon til eierne sine, fungerer den godt som både familiehund og jakthund for den rette familien.
Styrian Roughhaired Mountain Hound vurderinger
Egenskaper
Styrian Roughhaired Mountain Hound, eller Steirische Rauhhaarbracke på norsk, er en relativt sjelden og særpreget hunderase som stammer fra Østerrike, spesielt regionen Steiermark. Rasen ble opprinnelig utviklet på 1800-tallet som en robust og utholdende støver, spesielt egnet for å jakte villsvin, hjort og annet storvilt i de vanskelig tilgjengelige og kuperte alpene. Den er kjent for sitt karakteristiske ru, strie pels som gir god beskyttelse mot både vær og terreng, noe som gjør at den skiller seg fra andre støvere og jakthunder.
Steirische Rauhhaarbracke har en middels stor, velproporsjonert og kraftig kropp. Den har et vennlig, men alvorlig uttrykk, og ørene er middels store og hengende. Pelsen er typisk stri, tett og ligger tett inntil kroppen, og fargen varierer fra lys til mørk gul, ofte med små hvite markeringer på bryst og poter. En del av rasens sjarm ligger i dens robuste utseende og utstråling av hardførhet.
Som jakthund er denne rasen verdsatt for sin eksepsjonelle luktesans, store utholdenhet og ukuelige arbeidsmoral. Styrian Roughhaired Mountain Hound har et vedvarende og selvstendig arbeidsinstinkt, hvilket gjør den ideell for individuelle søk etter skadet eller forsvunnet vilt. Rasen har blitt beskrevet som både modig og besluttsom under jakt, men den kan også være noe sta og krever derfor en eier med erfaring innen hundeoppdragelse og jakttrening.
Hjemme fremstår Steirische Rauhhaarbracke som lojal og hengiven overfor sin familie, men den har ofte et visst reservert trekk overfor fremmede. Grunnet sitt opprinnelige bruksområde trives den best dersom den får rikelig med mosjon og mentalt stimulerende oppgaver. Den er mindre egnet som kun familiehund eller for de som har et mer stillesittende liv. Aktivitet i form av lange turer, jakt eller annen hundesport er avgjørende for både fysisk og mental helse.
Som helhet er Styrian Roughhaired Mountain Hound en robust og arbeidsglad hund, designet for krevende oppgaver i tøffe terreng. Egenskapene dens gjør rasen best egnet for jegere og aktive hundeeiere som ønsker en hardfør og pålitelig jakthund.
Utseende
Styrian Roughhaired Mountain Hound, eller Steirische Rauhhaarbracke som den også kalles på norsk, har et distinkt og robust utseende tilpasset det tøffe fjellterrenget i Steiermark-regionen i Østerrike hvor rasen opprinnelig har sin opprinnelse. Hunden er middels stor, med en mankehøyde på omkring 45-53 cm og en vekt som vanligvis ligger mellom 15 og 18 kg. Kroppen er kraftig og muskuløs, uten å virke tung, og proporsjonene gir et inntrykk av styrke og utholdenhet.
Det mest karakteristiske trekk ved denne rasen er den grove, strie pelsen. Pelsen består av et tett, underull som beskytter mot kulde, og et overliggende lag av hard, ru dekkpels som gir god beskyttelse mot vær og vegetasjon. Fargen på pelsen er som regel rødlig eller gulbrun, med enkelte variasjoner fra lys til mørkere nyanser. Noen eksemplarer kan også ha lyse markeringer på bryst og poter.
Hodet er uttrykksfullt og bredt, med en rett neserygg og en velutviklet stopp. Ørene er middels lange, hengende og bredt ansatte, ofte med avrundet tupp, og gir hunden et vennlig, men oppmerksomt uttrykk. Øynene er mørke, middels store og har et livlig, intelligent blikk. Snuten er kraftig og dyp, med en tydelig markert svart eller mørk pigmentert nesebrusk.
Bena er rette, sterke og godt vinklede for å gi best mulig bevegelighet i ulendt terreng, mens labbene er kompakte og godt polstret for å tåle lange dager i skog og fjell. Halen bæres i en svak bue og er middels lang, også dekket av den karakteristiske grove pelsen.
Samlet gir Styrian Roughhaired Mountain Hound et bilde av en arbeidsvillig, robust og værbestandig jakthund, godt tilpasset krevende forhold. Rasen utstråler energi og styrke, samtidig som den har et vennlig og tillitsfullt utseende.
Historie
Styrian Roughhaired Mountain Hound, eller Steirische Rauhhaarbracke som den heter på tysk, har sin opprinnelse i Steiermark-regionen i Østerrike. Denne hunderasen ble utviklet på 1800-tallet og er spesielt kjent for sin evne til å spore og jakte vilt i de bratte og krevende fjellene i området. Rasen ble skapt ved å krysse Hanoveransk Schweisshund med en lokal, robust hund av pinschertype med stri pels. Målet var å få fram en hund som kunne tåle klimaet, det ulendte terrenget og den tette vegetasjonen i de østerrikske Alpene.
Utviklingen av Styrian Roughhaired Mountain Hound var tett knyttet til bøndenes og jegernes behov for en dyktig sporsøker, som kunne arbeide lenge under krevende forhold. De første dokumenterte referansene til rasen dateres tilbake til tidlig på 1880-tallet, da Eugen Reinl, en jeger fra Steiermark, begynte å systematisere avlen. Han ønsket å skape en rase som var hardfør, utholdende og i stand til å jakte både på små- og storvilt, særlig hjort og villsvin.
Rasens mest karakteristiske trekk er dens røffe, strihårede pels, noe som beskytter hunden mot vær og vind under jakten. Styrian Roughhaired Mountain Hound har også et usedvanlig godt luktesans, noe som gjør den egnet som sporhund for etterfølgende ettersøk og jakt på skadd vilt. Rasen har blitt anerkjent i hjemlandet siden starten av 1900-tallet, og har senere blitt godkjent av den internasjonale kennelklubben FCI.
I dag er Styrian Roughhaired Mountain Hound fortsatt mest populær i hjemlandet Østerrike, samt i noen naboland som Slovenia og Tyskland. Selv om rasen ikke er veldig vanlig utenfor Sentral-Europa, blir den høyt verdsatt der den brukes, primært som brukshund for jegere og ettersøkspersonell. Rasen har beholdt sitt arbeidsinstinkt og sterke tilknytning til jakt, selv om den enkelte steder også holder seg som familiedyr – fortrinnsvis i aktive hjem med erfaring med lignende raser.