Beskrivelse: St.Germain Pointer
St. Germain Pointer, også kjent som Épagneul de Saint-Germain, er en fransk fuglehund med røtter fra midten av 1800-tallet. Denne rasen ble utviklet ved å krysse engelske pointere med franske spaniels. Resultatet er en allsidig, vennlig og energisk jakthund som er kjent for sitt gode temperament og arbeidsvilje. St. Germain Pointer er middels stor, atletisk og lett å trene. Den egner seg godt både som familiehund og jaktpartner, spesielt for aktive eiere som kan tilby den nok mosjon og mental stimulering. Pelsen er kort og lettstelt, og rasen er vanligvis vennlig mot barn og andre dyr. Dette gjør den til et godt valg for familier, men dens jaktinstinkt krever at den får utløp for energi og behovet for å samarbeide med mennesker.
St.Germain Pointer vurderinger
Egenskaper
St. Germain Pointer, eller Saint-Germain pointer, er en fransk jakthundrase som har sin opprinnelse i Saint-Germain-en-Laye-regionen utenfor Paris. Rasens historie strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet, der den ble utviklet gjennom krysning mellom franske pointere og engelske pointere. Målet var å utvikle en jakthund med både franske og britiske egenskaper, særlig når det gjaldt jakt på fuglevilt.
St. Germain Pointer er særlig kjent for sitt vennlige og milde gemytt. Den er en utpreget familiehund, og trives i selskap med både barn og voksne. Samtidig har den sterkt jaktinstinkt, og blir brukt som stående fuglehund. Den er arbeidsom, energisk og har stor utholdenhet. Rasen er svært motivert for læring, og responderer godt på positiv forsterkning. Dette gjør den relativt lett å trene, spesielt når det gjelder jaktrelaterte oppgaver.
Utseendemessig er St. Germain Pointer middels stor, med en kjennetegnende muskuløs kropp, dype bryst og et smalt, edelt hode. Pelsen er kort, tett og slett, med farger som typisk varierer mellom hvitt og oransje eller lyst gulbrunt. De har et livlig og intelligent uttrykk, og legger ofte merke til det som skjer rundt dem.
Helsen til St. Germain Pointer er gjennomgående god, men som flere andre store hunderaser kan den være utsatt for hofteleddsdysplasi. Ellers er den en hardfør hund med relativt få arvelige sykdommer rapportert. Det anbefales jevnlig mosjon og mental stimulering, da den lett kan bli rastløs uten nok aktivitet.
Som familiehund er rasen lojal og hengiven. Den er tolerant mot barn og kan tilpasse seg til et familieliv så lenge den får dekket sitt behov for aktivitet. St. Germain Pointer har behov for mye aktivitet og trives best i aktive hjem, gjerne med tilgang til utendørsarealer. Rasen er mindre egnet for leilighetsliv eller stillesittende eiere.
St. Germain Pointer har ikke oppnådd stor popularitet utenfor hjemlandet, og regnes som en relativt sjelden rase internasjonalt. Likevel er den høyt verdsatt av entusiaster og jegere som setter pris på dens unike egenskaper og arbeidsvilje.
Utseende
St. Germain Pointer, eller Braque Saint-Germain som den også kalles, er en middels stor stående fuglehund med et edelt og harmonisk utseende. Denne rasen har en velproporsjonert kropp, hverken for tung eller for lett, og utstråler eleganse kombinert med soliditet. Hodet er middels langt med moderat markerte kinnbuer, stoppet (overgangen mellom snute og skalle) er tydelig men ikke overdrevet. Øynene er middels store, godt åpne og vanligvis ravgule til lyst brune, noe som gir hunden et våkent og vennlig uttrykk.
Snuten på St. Germain Pointer er ikke for spiss eller for kort, og lenden er jevnt buet uten å være overdrevet. Leppene er moderat utviklet og dekker akkurat tilstrekkelig, mens nesen er rosa eller kjøttfarget, aldri helt sort – dette er et karakteristisk trekk for rasen. Ørene er middels lange, litt avrundede i spissen og plasseres forholdsvis høyt på hodet, hengende tett inntil kinnene. Halsen er sterk uten antydning til løshud (ikke dewlap).
Kroppsbygningen er robust med en rett og solid rygg, godt markert og litt skrånende kryss, og et bryst som er bredt, dypt og velutviklet uten å være overdrevent massivt. Silhuetten viser tydelig at dette er en brukshund skapt for utholdenhet og smidighet. Benene er tørre og muskuløse med gode vinkler både foran og bak, og potene er kompakte med harde tredeputer. Halen bæres vanligvis rett ut eller litt nedover og er aldri ringlet.
Pelsen er kort, glatt og tettliggende, og føles behagelig å ta på. Fargen er alltid hvit med distinkte oransje flekker, hvor det hvite dominerer. Flere små fregner (ticking) i det hvite er tillatt, men ikke ønskelig hvis de blir for mange. Overdrevne fargesjatteringer eller andre farger enn oransje er diskvalifiserende i utstillingssammenheng.
St. Germain Pointer utstråler balanse og styrke, og hele utseendet er preget av rasetypiske elegante linjer uten tegn til grovhet. Dens ytre fremhever dens bruksegenskaper og gir et positivt og vennlig inntrykk som ofte tiltrekker seg oppmerksomhet.
Historie
St.Germain Pointer, også kjent som Épagneul de Saint-Germain, har en lang og interessant historie som strekker seg tilbake til første halvdel av 1800-tallet i Frankrike. Rasen oppstod etter at engelske pointere ble krysset med franske lokale pointertyper i området rundt Saint-Germain-en-Laye, like utenfor Paris. Dette var under kong Charles X av Frankrikes regjeringstid, da hundeavl ble sett på som både sport og et uttrykk for aristokratisk status.
Et sentralt punkt i rasens utvikling var i 1830-årene, da engelske pointere av høy kvalitet ble eksportert til Frankrike og gitt som gaver til kongelige. Disse hundene ble deretter krysset med franske jakthunder, spesielt for å kombinere engelskmennenes energi og styrke med de franske hundenes tilpasningsevne til lokal jakt og terreng. Målet var å skape en stødig fuglehund med unike egenskaper som skulle passe til det franske klimaet og jakttradisjonene.
Rasen fikk raskt rykte på seg som en utmerket jakthund med god viltfinnerevne, lojalitet og samarbeidsevne. Allerede på slutten av 1800-tallet begynte Saint-Germain Pointer å delta på utstillinger og ble anerkjent av franske kynologiske foreninger, noe som la grunnlaget for dagens rasestandard.
Rasens popularitet nådde sitt høydepunkt i Frankrike mellom 1870 og 1930, hvor den ble hyppig benyttet til småviltjakt og verdsatt både for ferdigheter i felten og sitt vennlige vesen. Utenfor Frankrike har St.Germain Pointer forblitt relativt sjelden, men den har fått en lojal tilhengerskare blant jegere og hundeentusiaster som setter pris på rasens arbeidsvilje og familievennlige natur.
I dag representerer St.Germain Pointer en viktig del av den franske jakthundarven. Rasen er en levende påminnelse om internasjonalt samarbeid og målbevisst avl for å oppnå spesifikke jaktlige og sosiale kvaliteter. Entusiaster arbeider for å bevare rasens særegenhet og sikre at kunnskap om den videreføres til kommende generasjoner.