Beskrivelse: Small Bernese Hound
Liten sveitsisk støver, også kjent som Small Bernese Hound eller «Liten Bernerstøver», er en energisk og vennlig jakthund fra Sveits. Rasen ble utviklet for jakt på småvilt, spesielt i vanskelig tilgjengelig terreng i Alpene. Den utmerker seg med stor utholdenhet og en særdeles god luktesans. Hunden er middels stor, med kort pels som er lett å stelle. Den er lojal mot familien, kommer godt overens med barn og kan tilpasse seg livet både på landet og i byen, så lenge den får tilstrekkelig mosjon. Rasens glade og vennlige vesen gjør den til et godt familiedyr, men den trives aller best hos aktive eiere som elsker friluftsliv og turer i naturen. Liten sveitsisk støver krever relativt lite pelsstell og røyter moderat, men den liker å bruke stemmen under jakt og lek.
Small Bernese Hound vurderinger
Egenskaper
Den lille sveitsiske stöveren, kjent som «Smålandsstøver» eller «Liten Bernerstøver» (Schweizerischer Niederlaufhund, Berner Varietät) i Norge, er en av de fire variantene av sveitsiske dachsbrakker. Denne rasen stammer fra Sveits og har sine røtter dypt forankret i alpenes jakttradisjoner, hvor den opprinnelig ble brukt til å jakte på hare og annet småvilt i bratt og vanskelig terreng. Rasen er forholdsvis liten, og har et tillitsfullt, vennlig og oppmerksomt vesen, noe som gjør den til en god familiekamerat i tillegg til sin rolle som jaktpartner.
En liten bernerstøver måler vanligvis mellom 33 og 41 cm i mankehøyde og veier rundt 12 til 18 kg. Pelsen er kort, hard, glatt og svært tett, hvilket gjør den godt egnet for varierende værforhold. Den mest karakteristiske fargen for denne varianten er hvit med svarte og rødbrune flekker, særlig på hodet og i ansiktet. Hunden har kraftig benstamme, god muskulatur og harmoniske proporsjoner, noe som gir et smidig og elegant inntrykk.
Personligheten til rasen kjennetegnes av ro, intelligens og lojalitet. Smålandsstøveren er sosial og knytter sterke bånd til sine eiere. Den egner seg godt for barnefamilier så lenge den får tilstrekkelig mosjon og mentale utfordringer. Som jakthund har den et godt utviklet jaktinstinkt og luktesans, og viser stor utholdenhet under arbeid i felten. Den er kjent for å være iherdig, men også førerorientert og villig til å samarbeide.
Rasen har et moderat energinivå, men trenger daglig mosjon for å trives og unngå atferdsproblemer. Den er generelt frisk og robust, men, som med mange småvokste jakthunder, må man holde et øye med ører og klør, og sørge for regelmessig veterinæroppfølging. Trening bør være tålmodig og positiv, da denne hunden er følsom for hardhet, men responderer veldig godt på mild, konsekvent ledelse.
Alt i alt er liten bernerstøver en allsidig og kjærlig rase som passer godt for aktive familier så vel som jaktinteresserte, og den har funnet sin plass som en både praktisk og kjælen hund i mange norske hjem.
Utseende
Den lille sveitsiske brakken, også kjent som "Small Bernese Hound" eller "Berner Niederlaufhund" på norsk "Liten Bernerstøver", har et særegent og sjarmerende utseende som reflekterer dens bakgrunn som sporhund. Rasen er middels stor, men sammenlignet med de større støvertypene er denne mindre og mer kompakt av bygning. Kroppen er rektangulær med godt utviklet og muskuløs rygg, og brystkassen er dyptgående som gir god plass til lunger, noe som er viktig for utholdenhet under jakt.
Hodet til den lille bernerstøveren er edelt og harmonisk formet, med en lett hvelvet skalle og en svak stopp. Snuten er rett og ganske lang, med tydelig markert neseparti og sorte, velutviklede nesebor. Typisk for rasen er de mørkebrune, uttrykksfulle øynene som gir hunden et vennlig og intelligent uttrykk. Ørene er festet lavt, lange og myke, og ligger tett inntil kinnene, ofte med en lett avrundet tupp. Dette gir hunden et klassisk støverpreg og bidrar til dens gode luktesans.
Pelsen er typisk kort, tett og glansfull, og ligger godt inntil kroppen. Den beskytter effektivt mot vær og vind, og krever relativt lite vedlikehold. Rasen finnes i flere fargevarianter, men den mest kjente er trefarget, altså svart og hvitt med brune flekker ("tan"). Dette gir et karakteristisk og tiltalende utseende. Fargen kan variere noe mellom de enkelte individene, men rasestandarden krever alltid et tydelig og balansert fargemønster.
Beina er sterke og rette, med godt utviklede poter som gir god støtte og trekkraft, selv i ulendt terreng. Halen er middels lang, bæres rett eller svakt sabelformet, og er ofte utstyrt med en liten dusk av lenger hår i enden. Helhetsinntrykket av den lille bernerstøveren er en hund som er bygget for utholdenhet og fart, men som samtidig beholder et vennlig og sjarmerende ytre. Rasen kombinerer styrke og eleganse på en måte som gjør den både nyttig som jakthund og tiltalende som familiehund.
Historie
Den lille bernerstøver, eller «Schweizer Niederlaufhund» på originalspråket, har en interessant og mangfoldig historie som går flere hundre år tilbake i tid i Sveits. Denne rasen utviklet seg fra de større sveitsiske støverne, kjent for sine utmerkede ferdigheter innen sporjakt på blant annet hare og rev. Etter hvert som jakttradisjonene endret seg, spesielt i tett befolkede områder i Sveits på slutten av 1800-tallet, oppstod det et behov for en mindre og mer smidig støver, som kunne jobbe effektivt i mindre jaktterreng og håndteres lettere av enkeltjegere.
I begynnelsen av 1900-tallet startet sveitsiske oppdrettere et målrettet avlsarbeid for å fremavle en mindre utgave av de sveitsiske støverne. Gjennom selektiv avl av de minste hundene i store kull og krysninger med mindre støverraser, lyktes de til slutt i å utvikle den lille bernerstøveren slik vi kjenner den i dag. Den ble offisielt anerkjent av FCI i 1905 sammen med de andre varianter av de sveitsiske småstøverne, og rasen fikk sitt eget avlsregister og standard.
Rasen er en av fire varianter av Schweizer Niederlaufhund, og «berner» viser til opprinnelsen fra Bern-regionen i Sveits. Den lille bernerstøveren utmerket seg særlig ved sine gode egenskaper tilpasset kupert terreng og tett vegetasjon, der storstøveren oftere kunne få problemer med å følge viltet. Dette gjorde den populær blant jegere som jaktet på hare og annet småvilt, ikke minst fordi dens mindre størrelse og relativt korte ben gjorde den til en mer utholdende hund i ulendt og vanskelig jaktterreng.
I dag er den lille bernerstøveren fortsatt en anerkjent og verdsatt jakthund, både i Sveits og enkelte andre land. Den norske populasjonen er liten, men rasen er kjent for sitt vennlige vesen og rolige temperament, noe som også gjør den til en fin familiehund for de som setter pris på dens jaktlige kvaliteter og moderate aktivitetsnivå. Rasens historie vitner om en hund som er tilpasset både naturen og menneskets jaktbehov gjennom generasjoner, og dens utvikling illustrerer hvordan tradisjon og miljø påvirker hunderasers evolusjon.