Beskrivelse: Sibirkatt
Sibirkatt er en stor og kraftig katterase som opprinnelig kommer fra Russland. Den er kjent for sin luksuriøse, semi-langhårede pels som beskytter godt mot kulde, og den muskuløse kroppen. Sibirkatten er intelligent, leken og sosial, og trives ofte godt sammen med både barn og andre dyr. Rasen er ofte omtalt som allergivennlig sammenlignet med mange andre katter, da den produserer mindre av allergenet Fel d 1. Sibirkatt elsker å utforske og klatre, og setter pris på mye stimuli. Vesenet er vennlig, nysgjerrig og kjærlig, men den kan også være litt reservert mot fremmede i starten. Den er derfor et fint valg for familier som ønsker en robust, kjælen og aktiv katt.
Egenskaper
Sibirkatt, også kjent som sibirsk katt eller Sibirsk skogkatt, er en naturlig rase som stammer fra Russland og har utviklet seg gjennom århundrer i det harde klimaet i Sibir. Denne rasen er kjent for sitt robuste og muskuløse vesen, samt sin imponerende pels, som er designet for å beskytte katten mot bitende kulde. Pelsen består av tre lag: en tett underull og to lag av dekkhår, noe som gjør sibirkatten godt rustet for kalde vintre.
Sibirkatter er mellomstore til store katter. Hannene kan veie fra 5 til 9 kilo, mens hunnene vanligvis veier mellom 4 og 7 kilo. Rasen har et rundt hode med markerte kinnbein, middels store ører med avrundede spisser og store, lett ovale øyne som vanligvis er grønne eller gyldne. Kroppen er solid bygget, beina er sterke og halen er buskete, som gjør rasen svært lett å kjenne igjen.
Karakteristisk for sibirkattens personlighet er deres vennlige og lojale natur. De er kjent for å være nysgjerrige, intelligente og svært sosiale. Sibirkatter knytter sterke bånd til menneskene sine og trives godt i familier, også de med barn eller andre kjæledyr. Rasen elsker selskap, men er ikke påtrengende, og de tilpasser seg lett både i rolige hjem og i mer aktive omgivelser. Mange sier at sibirkatter er "hundelike" fordi de gjerne kommer når man roper eller følger etter eieren i huset.
En annen viktig egenskap ved sibirkatter er deres høye energinivå og lekenhet som varer langt inn i voksen alder. De liker å klatre, utforske og aktiveres mentalt, og eier bør derfor sørge for både kloremøbler og stimulerende leker. Samtidig er sibirkatten kjent for sin intelligens; mange kan lære enkle triks og til og med apportere leker. Rasen er generelt frisk, men man bør alltid kjøpe katt fra seriøse oppdrettere som tester for arvelige sykdommer.
Sibirkatter har en imponerende pels som ikke krever så mye vedlikehold som man kanskje skulle tro. Ukentlig børsting holder ofte, men i røyteperioder kan hyppigere pelsstell være nødvendig. Mange med mild katteallergi klarer å ha sibirkatt, da denne rasen produserer mindre av allergenet Fel d1, men dette varierer fra person til person. Sibirkattens unike kombinasjon av skjønnhet, robusthet og vennlig væremåte gjør denne rasen til et populært valg for mange katteelskere.
Utseende
Sibirkatt, også kjent som sibirsk katt, er en naturlig rase med opprinnelse fra Russland. Denne rasen har en robust og muskuløs kropp som gir et kraftig og sterkt inntrykk, og er spesielt tilpasset et kaldt klima. Pelsen er kattens mest iøynefallende trekk – den er halvlang til lang, med en tett underull og en blank, vannavstøtende overpels. Dette gir sibirkatten god beskyttelse mot kulde, og pelsen virker nesten som en isolerende pelsjakke. Om vinteren blir pelsen enda tykkere og mer rikelig, mens den røyter betydelig om våren og sommeren.
Sibirkattens hode er middels stort og bredt med myke konturer. Øynene er store, litt ovale og blir ofte omtalt som uttrykksfulle. De kan variere i farge, fra grønn og gull til kobber, og står ofte i kontrast til den tette pelsen. Ørene er middels store, bredt plassert og har avrundede tupper ofte pyntet med ørepynt eller "lynx tips". Snuten er kort og avrundet, og gir katten et karakteristisk søtt og vennlig uttrykk.
Kroppen til sibirkatten er godt proporsjonert, middels til stor størrelse, og den har en bred brystkasse og sterke ben. Bena er muskuløse, mellomlange og avsluttes med store, runde poter — ofte med frynser av pels mellom tærne, som gir ekstra beskyttelse mot snø og kulde. Halen er tykk, middels lang til lang og svært buskete, og brukes som beskyttelse mot kulden når katten slumrer.
Pelsfargen varierer stort hos sibirkatt. Alle fargevarianter (bortsett fra maskefarger som hos siameser) er tillatt, enten det er ensfarget, tabby, skilpaddefarget, sølv eller golden. Tabby-mønster er vanligst. Pelsen er lett å stelle, men på grunn av tykkelsen og underullen krever den regelmessig børsting, spesielt i røyteperioder.
Sammenlagt gir sibirkatten et svært majestetisk og naturlig utseende, og dens robuste fysiske trekk gjør den til et flott syn uansett årstid.
Historie
Sibirkattens historie er både fascinerende og mystisk, og denne katterasen har røtter som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Sibirkatt, også kjent som Sibirsk katt, stammer opprinnelig fra det enorme og kalde russiske landskapet i Sibir. I dette krevende klimaet utviklet katten seg med en tykk, vannavstøtende pels, muskuløs kropp og stor utholdenhet, noe som hjalp den å overleve under barske forhold.
Det finnes omtaler av sibirkatten allerede i gamle russiske sagafortellinger og folkeeventyr, hvor den ofte ble beskrevet som en vakker, klok og mystisk skapning. Denne katten var kjent for sin dyktighet som muse- og rottefanger, og ble derfor svært verdsatt på gårder, i klostre og i bymiljøer. Frem til 1980-tallet var sibirkatter stort sett begrenset til Russland og nabolandene, og rasen var ikke formelt anerkjent utenfor hjemlandet.
Etter Sovjetunionens fall på slutten av 1980-tallet åpnet grensene seg mer, og det ble mulig å eksportere sibirkatter til Europa og Nord-Amerika. I 1987 ble sibirkatten for første gang vist frem på en internasjonal utstilling, og kort tid etter ble den anerkjent som egen rase av flere store katteforbund, inkludert FIFe og TICA. Dette førte til økt interesse og målrettet avl for å sikre rasens egenskaper og helse.
En unik egenskap ved sibirkatten er dens påståtte lave nivå av allergifremkallende proteinet Fel d 1, noe som har gjort den populær blant allergikere, selv om dette varierer fra katt til katt. Sibirkattens historie viser hvordan naturlig seleksjon og menneskets fascinasjon for vakre, robuste og intelligente katter har bidratt til å forme en fantastisk rase med dype røtter i russisk kultur og historie. I dag regnes sibirkatten som en nasjonalskatt i Russland og er elsket av katteelskere verden over.