Beskrivelse: Shiba Inu
Shiba Inu er en liten til middels stor spisshund fra Japan, kjent for sitt reveaktige utseende og livlige personlighet. Rasen er en av de eldste og mest populære japanske hunderasene, opprinnelig brukt til jakt på småvilt. Shiba Inu har et selvstendig og modig temperament, men kan også være kjærlig og lojal overfor sine eiere. Den er våken, intelligent og trives godt sammen med en aktiv familie som kan gi den nok mosjon og mental stimulering. Pelsen er tett og lett å stelle, men Shiba Inu røyter en del, spesielt i røyteperioder. Rasen er kjent for å være renslig og ganske stillegående, men den kan være noe sta og viljesterk, som betyr at konsekvent oppdragelse er viktig. Shiba Inu passer best for erfarne hundeeiere og trives både i leilighet og hus, så lenge den får nok aktivitet.
Shiba Inu vurderinger
Egenskaper
Shiba Inu er en japansk hunderase som opprinnelig ble brukt til småviltjakt, spesielt fugl og hare, i de fjellrike områdene i Japan. Rasen er en av de eldste og minst endrede japanske hunderasene, og dens historie strekker seg flere tusen år tilbake. Shiba Inu betyr "liten hund fra buskaset" på japansk, noe som refererer til dens lille størrelse og rolle som jakthund i tett vegetasjon.
Shiba Inu er kjent for sitt karakteristiske utseende, med en kompakt kropp, høytbårne ører, krøllet hale og et uttrykksfullt ansikt. Pelsen er tykk, kort og bestandig mot vær og vind. Fargevarianter inkluderer rød, sesam (rød med sorte tupper), sort og tan, samt krem. Rasen røyter to ganger i året og krever regelmessig børsting for å holde pelsen sunn og fin.
Temperamentet til Shiba Inu er selvsikkert, selvstendig og ofte litt reservert overfor fremmede. Den er svært lojal mot familien sin, men har en tendens til å være dominant overfor andre hunder, særlig av samme kjønn. Shiba Inu er kjent for sin rase-spesifikke "Shiba skrik" som kan høres når den er ulykkelig, redd eller misfornøyd.
Til tross for sin lille størrelse er Shiba Inu en aktiv rase som trenger både fysisk og mental stimulering. Lange turer, aktiviteter og lek er viktig for å holde den fornøyd. Shiba Inu har også et sterkt jaktinstinkt, så den bør holdes i bånd eller i inngjerdet område. Rasen er intelligent og kan trenes, men den krever en erfaren, tålmodig og konsekvent eier da den gjerne vil ha ting på sin egen måte. Tidlig sosialisering og lydighetstrening er viktig for å forhindre uønsket adferd.
Generelt sett er Shiba Inu en frisk og robust rase med en forventet levealder på 12-15 år. Den kan være reservert overfor barn og andre dyr hvis den ikke er godt sosialisert tidlig. Shiba Inu passer best for aktive eiere som forstår behovet for tålmodighet, konsekvent trening og som kan tilby mye både fysisk og mental stimulering.
Utseende
Shiba Inu er en liten til mellomstor japansk hunderase kjent for sitt karakteristiske utseende og uttrykk. Rasen har et kompakt og velproposjonert kropp, som gir den et robust og smidig inntrykk. En Shiba Inu har vanligvis en skulderhøyde mellom 35 og 41 centimeter og veier mellom 8 og 11 kilo, noe som gjør den til en av de minste japanske spisshundene.
Rasens hode er bredt med en relativt kort snute, og de mørkebrune, trekantede øynene gir et alert og selvsikkert uttrykk. Ørene er små, trekantede og bærer stivt oppover, også et kjennetegn på mange japanske raser. Pelsen består av en stiv og rett overpels med en mykere, tett underull. Halen bæres rullet stramt over ryggen eller i en bue, noe som ytterligere bidrar til det særegne utseendet.
Fargevariasjonene hos Shiba Inu inkluderer hovedsakelig rød (som er den mest kjente), sort og tan, samt sesam (en blanding av sort og rødt, ofte med sorte hår som gir et rufsete inntrykk). Uansett farge er det typisk for Shiba Inu å ha det som kalles "urajiro", som er lyse, kremfargede partier på kinn, underkjeve, hals, bryst, buk, innsiden av ben og underside av halen.
Helhetsinntrykket til denne rasen er en hund med velbalanserte proporsjoner, noen ganger sammenlignet med en liten rev på grunn av ansiktstrekk, øreform og kroppsstørrelse. Pelsen krever moderat vedlikehold, men den røyter mye i perioder. Shiba Inuens rene linjer og kompakte dimensjoner gir den en nesten elegant fremtoning, kombinert med en energisk og livlig personlighet som ofte gjenspeiles i dens ytre. Shiba Inu er både yndig og stolt, og dens ytre fremtoning gjør at den lett blir gjenkjent, både blant hundekjennere og folk flest.
Historie
Shiba Inu er en av de eldste og minste spisshundrasene fra Japan, og dens historie strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Navnet "Shiba" refererer til en liten busk som finnes i Japan, og "Inu" betyr ganske enkelt hund. Rasens utvikling er nært knyttet til Japans isolerte geografi og unike klima, hvor den har utviklet seg i avsidesliggende fjellområder, hovedsakelig i de sentrale regionene på øya Honshu. Dette har gjort Shiba Inu til en robust, smidig og uavhengig hund med god tilpasningsevne.
De tidligste sporene etter Shiba Inu finner man i arkeologiske funn fra Jōmon-perioden (ca. 14.000–300 f.Kr.), hvor man har funnet hundeskjeletter med mange fellestrekk med dagens Shiba Inu. Disse tidlige hundene ble brukt av jegere til småviltjakt, spesielt for å jage ut fugler og småpattedyr fra tette kratt og kvas, takket være sin lille størrelse, smidighet og raske reaksjoner.
I løpet av tiden ble Shiba Inu videreutviklet med beskyttelse av typenels, spesielt etter importen av vestlige hunderaser til Japan i slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Krysninger truet rasens renhet, og mot slutten av 1920-tallet var den rene Shiba Inu nesten utryddet. Rundt denne tiden begynte dedikerte oppdrettere arbeidet med å bevare rasen. I 1936 fikk Shiba Inu status som et "Nasjonalt naturminne" i Japan, en betegnelse som sikret bevaringen og videreføringen av rasen.
Etter andre verdenskrig var rasen igjen truet, spesielt grunnet hundesyke og matmangel, men kombinerte bestander fra ulike distrikter berget rasen. De tre hovedtypene, Shinshu, Mino og San'in, ble brukt for å gjenoppbygge dagens Shiba Inu, med Shinshu-typen som grunnlaget for det moderne utseendet. Shiba Inu kom til Europa og USA etter andre verdenskrig, og har siden vokst i popularitet utenfor Japan på grunn av sitt karakteristiske utseende og særegen personlighet. Rasen har beholdt mange av sine opprinnelige jakt- og vakthundegenskaper, og er i dag kjent for sin lojalitet, selvstendighet og årvåkenhet.