Beskrivelse: Shetlandsponni
Shetlandsponni er en liten og robust hesterase som stammer fra Shetlandsøyene nord for Skottland. Denne ponnien er kjent for sin imponerende styrke til tross for at den er blant de minste hesterasene i verden. Shetlandsponnier har en tykk pels, kraftig man og hale, og er godt tilpasset barskt klima. Rasen er populær som barneponni på grunn av sitt vennlige temperament, men den er også kjent for å være sta og selvstendig. Shetlandsponni brukes i dag mye til ridning for barn, kjøring og som terapidyr. Den er svært nøysom, trenger minimal fôring og lite stell av pelsen. Med sin størrelse, sitt gode lynne og sin utholdenhet har shetlandsponnien vunnet mange hjerter, og den egner seg fint som familie- og gårdsponni.
Egenskaper
Shetlandsponni er en av verdens minste hesteraser og kommer opprinnelig fra Shetlandsøyene nord for Skottland. Dette er en robust og sterk ponni som har tilpasset seg et tøft klima med vind, regn og sparsommelig vegetasjon. Høyden på voksen Shetlandsponni varierer vanligvis mellom 80 og 107 cm i mankehøyde, noe som gjør den til en svært liten ponni. Kroppsbygningen er kompakt, med kort rygg, brede bryst og kraftige bein, noe som gir den en stor styrke i forhold til størrelsen.
Shetlandsponniens hode er forholdsvis lite og velproporsjonert, med små ører og store, uttrykksfulle øyne. Pelsen er tett og langhåret, spesielt om vinteren, noe som gir beskyttelse mot kulde og regn. Man og hale er tykke og fyldige. Fargen kan variere mye – nesten alle farger er tillatt for rasen, bortsett fra å ha leopardfarget mønster.
En av de mest bemerkelsesverdige egenskapene ved Shetlandsponnien er styrken. Den kan trekke eller bære opptil dobbelt sin egen kroppsvekt, noe som gjorde rasen uvurderlig som arbeidsponni på Shetlandsøyene før i tiden. Ponniene ble brukt til å trekke torv, jordbruksredskaper, og etter hvert også i kullgruvene.
I dag brukes Shetlandsponni hovedsakelig som barneridehest, tur- og kjørepferd og i ponnileik og konkurranser. De har svært godt lynne – ofte beskrevet som snille, intelligente, lærevillige, men også med en viss egenvilje. Dette krever konsekvens i opplæring og håndtering, men ponniene trives godt sammen med barn og er populære på rideskoler.
Shetlandsponni er en svært frisk og sunn rase, men den kan ha lett for å utvikle overvekt fordi den har lavt fôrbehov. Regelmessig mosjon og riktig fôring er viktig. Med riktig stell har shetlandsponnien evne til å bli både gammel og holde seg frisk langt opp i årene.
Allsidigheten, den kompakte, sterke kroppsformen og det gode lynnet gjør Shetlandsponni til et utmerket valg for barnefamilier, rideskoler og som kjeledyr. Dette er en av de mest anvendelige ponnirasene i verden.
Utseende
Shetlandsponni er en liten, men robust hesterase som stammer fra Shetlandsøyene nord for Skottland. Denne ponnirasen er kjent for sitt karakteristiske utseende, og den er blant de minste hesterasene i verden. Shetlandsponnien har en høyde som vanligvis varierer fra 90 til 107 cm i mankehøyde, og har en massiv kroppsbygning i forhold til størrelsen sin. Kroppen er kompakt og muskuløs, med en kort rygg og brede skuldre, noe som gir den god styrke og utholdenhet.
Hodet på en Shetlandsponni er lite og pent, med en bred panne og en liten, rett og ofte noe innsvinget nese. Ørene er små og spisse, og uttrykket i øynene gir et intelligent og vennlig inntrykk. Nakken er relativt kort, men velmuskuløs, hvilket gir ponnien mulighet til å bære hodet stolt.
Pelsen på en Shetlandsponni er særlig bemerkelsesverdig. Om vinteren vokser en svært tykk og dobbel pels, blandet med lange dekkhår og en tett underull som beskytter mot det harde, fuktige klimaet på øyene. Dette gir ponnien et nærmest lodden uttrykk i de kaldere månedene. Manen og halen på shetlandsponnien er ekstra lange og tette; dette hjelper til med å skjerme mot vind og regn. I sommerhalvåret feller den vinterpelsen og får da en kortere, men likevel tett og blank pels.
Shetlandsponnier kan ha nærmest alle fargevarianter utenom flekket/leopard (knabstrupperfarge), men de vanligste fargene er svart, brun, grå, rød og kremfarget. Hvite tegninger i form av stjerne, snipp eller sokker forekommer også. Benbygningen er grovsetting og sterk, med korte, kraftige bein og sunne, harde hover, som gjør ponnien veldig sikker og stabil i variert terreng.
Det generelle utseendet til Shetlandsponnien er en blanding av kraft, søthet og hardførhet. De er bemerkelsesverdig sterke i forhold til sin lille størrelse og har et vennlig, våkent uttrykk, noe som gjør dem attraktive for både barn og voksne.
Historie
Shetlandsponniens historie strekker seg flere tusen år tilbake, og rasen stammer fra Shetlandsøyene nordøst for Skottland. Disse øyene har gjennom historien vært isolerte, med et røft klima, vind og lite tilgang på næringsrik vegetasjon. Dette har ført til at bare de mest hardføre og nøysomme ponniene overlevde og formet grunnlaget for dagens Shetlandsponni.
I tidlig alder ble ponniene brukt av lokalbefolkningen til å trekke torv, frakte varer, samt som ride- og trekkdyr for barn. Med sine robuste kropper, korte bein og store krefter i forhold til størrelsen, var de godt tilpasset det harde og krevende landskapet. Shetlandsponniene ble kjent for sin styrke, utholdenhet og intelligens, og ikke minst for sitt rolige og vennlige gemytt.
Etter den industrielle revolusjonen på 1800-tallet ble etterspørselen etter små, sterke hester stor i Storbritannia. De ble særlig verdsatt i kullgruvene, der større hester ikke kunne komme til i de trange gangene. Shetlandsponnien ble da eksportert i stort omfang for å arbeide under bakken, og deres styrke og vilje imponerte arbeidsgiverne. Dette bidro til å gjøre rasen kjent langt utenfor Shetlandsøyene.
Rasen ble systematisk avlet for å bevare sine egenskaper, og i 1890 ble 'The Shetland Pony Stud-Book Society' stiftet for å føre stambok og fremme rasens utvikling. Shetlandsponniens popularitet bredte seg snart også til resten av Europa, inkludert Norge, der den etter hvert fikk stort innpass som både barneponni, i travløp, og som trekk- og kløvdyr i landbruket.
I dag er Shetlandsponnien kjent som verdens minste, men kanskje også sterkeste ponni i forhold til egen størrelse. Den er populær på stutterier, rideskoler og som familieponni verden over. Rasens historie er en fortelling om overlevelse, tilpasning og symbiose mellom mennesker og dyr under ekstreme forhold.