Beskrivelse: Schnauzer
Schnauzer er en allsidig, robust og intelligent hunderase som stammer fra Tyskland. Schnauzeren finnes i tre størrelser: dverg-, mellom- og riesenschnauzer, og alle kjennetegnes av sitt karakteristiske skjegg og buskete øyenbryn. Rasen ble opprinnelig brukt som vakthund, rottejeger og gårdshund, men i dag er schnauzeren like populær som familiehund og selskapshund. Schnauzeren er vennlig, energisk og lojal overfor familien, og den kommer ofte godt overens med barn. Den er nysgjerrig, lærevillig og har ofte en sterk personlighet, men kan også være litt sta. Schnauzeren trenger daglig mosjon og mental stimulering, men krever ikke overdreven pelsstell. Den er kjent for å være relativt renslig og røyter lite, men må trimmes jevnlig. Schnauzeren passer godt for både nye og erfarne hundeeiere, så lenge man gir den nok aktivitet og omtanke.
Schnauzer vurderinger
Egenskaper
Schnauzeren er en av de mest gjenkjennelige hunderasene, kjent for sitt karakteristiske skjegg og buskete øyenbryn. Dette er en svært allsidig og robust rase, og finnes i tre størrelser: dverg-, mellom- og riesenschnauzer. Uansett størrelse, deler alle schnauzere mange felles egenskaper og trekk. Disse hundene utstråler styrke, vitalitet og karakter, og er kjent for sitt livlige og intelligente vesen. Schnauzeren er en energisk, oppmerksom og meget lojal familiehund, som ofte danner sterke bånd til sine nærmeste. De er normalt svært barnekjære og tolererer godt å bo sammen med barn, så lenge barna behandler dem respektfullt.
Schnauzeren har sterke vaktinstinkter, og den vil kunne varsle dersom ukjente nærmer seg hjemmet. Dette gjør dem til gode vakthunder, samtidig som de sjelden er aggressive uten grunn. De er kjent for å være reserverte mot fremmede, men vennlige når de først blir kjent med folk. Rasen har et moderat til høyt energinivå, og krever regelmessig fysisk mosjon og mentale utfordringer for å trives optimalt. Den elsker å leke, utforske, og delta i ulike aktiviteter sammen med familien, slik som turer, agility eller lydighetstrening.
Pelsstellet er en viktig del av schnauzerens behov, da rasen har en strihåret pels som bør nappes eller klippes jevnlig for å holde seg sunn og pen. Den feller lite, noe som gjør den velegnet for allergikere, selv om ingen hunder er helt allergivennlige. Schnauzeren er generelt sunn og har få alvorlige rasespesifikke sykdommer, men som alle raser kan den være utsatt for enkelte helseplager, spesielt hvis den ikke mosjoneres nok eller får riktig kosthold.
Intelligensen til schnauzeren gjør at den lærer raskt, men dette betyr også at den krever konsekvent og positiv trening fra tidlig alder. Uten tilstrekkelig stimulering kan den bli rastløs eller utvikle uønsket atferd. Dette er en rase som egner seg best for aktive eiere som kan gi den tilstrekkelig tid og oppmerksomhet. Schnauzeren er en fantastisk følgesvenn for deg som ønsker en sporty, lærevillig og selskapssyk hund, som samtidig er årvåken og trofast mot sin flokk.
Utseende
Schnauzeren er en karakteristisk og lett gjenkjennelig hunderase, kjent for sin robuste og firkantede kroppsbygning, samt det særegne skjegget og de buskete øyenbrynene. Dette gir rasen et nesten menneskelig og uttrykksfullt ansikt, noe som ofte blir lagt merke til av de som møter schnauzeren for første gang. Schnauzeren finnes i tre størrelser: dvergschnauzer, mellomschnauzer og riesenschnauzer. Felles for alle størrelsesvariantene er den sterke og muskuløse kroppen, med et rett ryggparti, dype bryst og stramme, velformede ben.
Rasens pels er også et særtrekk, med en stri og tett hårstruktur som står rett ut fra kroppen. Under det harde dekkhåret finnes en mykere og tynnere underull, som beskytter hunden mot vær og vind. Dette gjør schnauzeren svært robust i norsk klima. Typiske pelsfarger er sort, salt-og-pepper, sort og sølv eller hvit, avhengig av hvilken variant det er snakk om. Det er vanlig å trimme pelsen for å opprettholde den karakteristiske teksturen og for å fremheve schnauzerens tydelige linjer og proporsjoner.
Schnauzeren har et bredt og forholdsvis flatt hode, med en tydelig stopp og kraftig snuteparti. Ørene er høyt ansatte og pleier vanligvis å bæres hengende, selv om de i enkelte land har blitt kupert tidligere (dette er forbudt i Norge). Øynene er ovale, mørke og sitter dypt, hvilket gir et kvikt og våkent uttrykk. Halen bæres høyt og rett, og i tråd med norsk lov, er det ikke tillatt å kuperte halen.
Schnauzeren utstråler eleganse og styrke, men uten å være klumpete. Den firkantede kroppsformen gir et harmonisk og velbalansert inntrykk. Dette, sammen med den karakteristiske ansiktsbehåringen og de årvåkne øynene, gjør schnauzeren til en av de mest lettgjenkjennelige hunderasene. Det finnes klare forskjeller mellom de forskjellige størrelsene når det gjelder fysisk dimensjon, men proporsjonene og den generelle fremtoningen er like for alle variantene. Schnauzeren bærer alltid sitt tidstypiske, stolte preg, og er kjent for å være både vakker og funksjonell.
Historie
Schnauzerens historie strekker seg tilbake til middelalderen i det sydlige Tyskland, hvor rasen først ble kjent som "Rattler" på tysk. Dette navnet kom av rasens opprinnelige bruksområde: å fange rotter og andre skadedyr på gårder, i staller og i husene til vanlige folk. Schnauzeren utviklet seg i hovedsak rundt byene Württemberg og Bayern, hvor den ofte ble brukt sammen med bønder og håndverkere. Faktisk finnes det flere gamle malerier og treskjæringer fra 1400- og 1500-tallet som tydelig viser hunder med de karakteristiske bartene og øyenbrynene som kjennetegner schnauzeren i dag.
Schnauzeren er delt inn i tre størrelsesvarianter: dvergschnauzer (Zwergschnauzer), mellomschnauzer og riesenschnauzer (Giant Schnauzer). Alle tre variantene har et felles opphav og har blitt avlet frem med de samme egenskapene og det samme utseendet, men for forskjellige formål. Mellomvarianten ble brukt hovedsakelig som gårdshund, mens dvergschnauzeren passet bedre som selskaps- og rottehund. Riesenschnauzeren, som er den største varianten, ble avlet frem gjennom krysninger med større raser, blant annet storpuddel, og ble brukt som trekkhund, vakt- og politihund.
Navnet "Schnauzer" kom først i bruk på slutten av 1800-tallet og betyr direkte oversatt "snute", med henvisning til de karakteristiske ansiktshårene. Rasen fikk offisiell anerkjennelse i Tyskland i 1895 og deretter spredte schnauzeren seg til resten av Europa og etter hvert hele verden. Under første og andre verdenskrig ble schnauzeren ofte brukt av militæret, blant annet på grunn av sin intelligens, lojalitet og arbeidsglede. Dette har bidratt til at rasen har beholdt mange av sine opprinnelige bruksegenskaper, samtidig som den har blitt en populær familie- og utstillingshund.
I dag regnes schnauzeren som en allsidig og robust rase, med en spennende historie som gjenspeiler både dens arbeidsevne og sosiale egenskaper. Schnauzeren står fortsatt sterkt i Tyskland, men har også etablert seg blant mange norske hundeeiere som setter pris på dens lojalitet, energi og karakteristiske utseende.