Samojed er en vennlig, livlig og vakker hunderase som stammer fra det nordlige Russland og Sibir. Opprinnelig ble samojeden brukt av nomadiske samojederfolk til gjeting, sledekjøring og som selskapshund. Rasen er kjent for sin karakteristiske hvite, fluffy pels og det karakteristiske 'samojedsmilet', et vennlig uttrykk som bidrar til dens sjarmerende utseende. Samojeden er meget sosial, lojal og knytter sterke bånd til sin familie. Den trives best når den får mye oppmerksomhet, mosjon og mentale utfordringer. Til tross for at den er lærevillig, kan den være sta og trenger derfor tålmodig og konsekvent trening. Rasen er barnevennlig, men har også et visst vokterinstinkt. Samojeden passer spesielt godt for aktive familier som har tid til å gi hunden nok stell og meningsfulle aktiviteter. Pelsen krever jevnlig stell, spesielt i røyteperiodene.
Samojedhunden er en av de mest gjenkjennelige og populære spisshundrasene, og den har sin opprinnelse blant samojedfolket i Sibir. Denne rasen ble opprinnelig brukt til både jakt, gjeting av rein og som trekkhund for sleder. Vergens karakteristiske tjukke, hvite pels og konstant smilende uttrykk gjør den lett å kjenne igjen. Samojedens myke og tette pelsbeskyttelse mot det kalde, barske Sibirklimaet krever jevnlig stell, og det å børste hunden flere ganger i uken er viktig for å unngå floker og holde pelsen sunn.
Samojeden er kjent for sitt vennlige og sosiale vesen. Den elsker å være en del av familien og kommer ofte godt overens både med voksne, barn og andre dyr. Selv om den er en vakthund av natur, er den ikke aggressiv, men heller heller mot å hilse velkommen fremmede. Dette betyr også at den ikke nødvendigvis er den beste vakthunden hvis man ønsker en hund som skal varsle mot inntrengere.
Rasen er intelligent, lærevillig og energisk, men kan til tider være sta. Den trives med mental og fysisk stimulans, så eiere må sette av tid til både daglige turer og lekeaktiviteter. Samojeden har potensial til å bli en svært god familiehund for aktive familier som gir den nok mosjon og engasjement. Mangel på stimuli og lange perioder alene kan føre til uønsket atferd, som graving og bjeffing.
Helsemessig er Samojedhunden generelt robust og sunn, men noen kan være utsatt for arvelige sykdommer som hofteleddsdysplasi og visse øyesykdommer. Det er derfor viktig å kjøpe valp fra seriøse oppdrettere som tester avlsdyr grundig.
Totalt sett er Samojeden en lojal og hengiven følgesvenn, men fordrer dedikerte eiere som kan bruke tid på pelsstell og som har en aktiv livsstil som matcher rasens behov.
Samojedhunden, eller samojed, er lett gjenkjennelig takket være sitt karakteristiske utseende og elegante fremtoning. Denne mellomstore spisshunden har en velproporsjonert kropp dekket av en rik, tett og vannavstøtende pels som beskytter godt mot kulde. Hovedinntrykket er kraftfullt, men uten å være grov, og dens bevegelser skal være smidige og grasiøse.
Hodet til samojeden er kileformet og proporsjonert med resten av kroppen, med et markant stopp mellom snuten og skallen. Ørene er trekantede, tykkpelsede og står oppreist – de er middels store og lett avrundet i spissene. Øynene er mandelformede, sitter ganske dypt, og har vanligvis en mørk farge, gjerne brun. Blikket er uttrykksfullt og vennlig, en egenskap mange beskriver som 'det samojedske smilet', ettersom den buede munnvikene gir inntrykk av at hunden smiler.
Kroppen er solid og muskuløs med rett rygg, godt hvelvede ribben og markert manke. Haleføringen er karakteristisk: halen bæres over ryggen i en elegant bue, særlig når hunden er oppmerksom eller i bevegelse. Benstrukturen skal være kraftig og rett, med muskuløse lår og kompakte, ovale poter med tett pels mellom tærne, slik at føttene fungerer som 'snøsko' i vintervær.
Pelsen er ett av rasens mest iøynefallende trekk. Den består av to lag: en kort, tett underull og en lengre, rett og stiv ytterpels som står litt ut fra kroppen. Pelsen er snøhvit eller kremfarget, men kan også ha enkelte sekvenser av lyse bisquit-fargete områder. Hannene har ofte en markant krage rundt nakken – en majestetisk, løveaktig pels. Denne pelsen krever regelmessig stell, særlig under røyteperioder.
Samojeden gir et edelt og vennlig uttrykk, og dens harmoniske framtoning og vakre pels utgjør mye av dens tiltrekningskraft. Alt i alt kombinerer rasen styrke med eleganse, og fremstår som både en hardfør arbeidshund og en praktfull familiehund.
Samojedhunden, også kjent som Samojed, har en rik og fascinerende historie som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Opprinnelsen til rasen er nært knyttet til de nomadiske samojedfolket i Sibir, som brukte hunden som arbeids- og selskapshund. Samojedene betraktes som en av de eldste arktiske spisshundrasene, og de har beholdt mange av sine opprinnelige trekk takket være relativt isolerte leveforhold.
Rasen ble opprinnelig brukt til ulike formål, som gjeting av reinsdyr, trekking av sleder over de enorme tundraene og som jaktkamerater. I tillegg fungerte Samojedene som familiehunder, ofte sov de sammen med eierne i telt for å tilføre varme på de kalde nettene. Denne nære kontakten med mennesker førte til at rasen utviklet en vennlig og sosial personlighet, i motsetning til mange andre urskrevne hunderaser.
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble Samojedhunder introdusert til Europa. De ble spesielt populære blant britiske oppdagere som Edgar Evans og Robert Falcon Scott, som tok med seg Samojeder på sine ekspedisjoner til Arktis og Antarktis. Disse hundene imponerende utholdenhet og styrke gjorde dem uvurderlige under de ekstreme forholdene.
Rasens utseende er også bemerkelsesverdig, med sin karakteristiske hvite, tette pels som beskytter mot kulde og den såkalte «Samojed-smilet», der munnvikene er litt oppadbuet. Dette smilet bidro til å beskytte hunden mot frostskader ved å hindre sikling om vinteren.
I dag er Samojedhunden kjent som en lojal familiehund, men brukes fortsatt som trekkhund og i forskjellige hundesporter. Til tross for moderniseringen har rasen bevart mange av sine gamle egenskaper, og er fortsatt både intelligent, arbeidssom og vennlig. Samojedens historie er et fascinerende eksempel på samspillet mellom mennesker og hunder gjennom tidene, og hvordan dedikert oppdrett har klart å bevare viktige egenskaper ved rasen.