Beskrivelse: Pyreneerhund
Pyreneerhund, også kjent som Pyreneisk Mastiff eller Grand chien des Pyrénées, er en imponerende og vakker storhund opprinnelig fra fjellområdet Pyreneene mellom Frankrike og Spania. Rasen ble opprinnelig brukt som vokterhund for buskap, spesielt sauer, og har et sterkt instinkt for å beskytte flokken sin mot rovdyr. Pyreneerhunden er kjent for sitt rolige og tålmodige gemytt, men den er også modig og bestemt. Den er lojal mot familien sin og ofte svært tålmodig med barn, men krever en del plass og mosjon. Pelsen er tykk og værbestandig, og kan kreve noe stell, spesielt under røyteperiodene. Pyreneerhundens store størrelse og selvstendige natur gjør at den krever en erfaren eier som kan gi den trygg og konsekvent oppdragelse.
Pyreneerhund vurderinger
Egenskaper
Pyreneerhunden, også kjent som den store Pyrenéerhunden eller Pyreneisk mastiff, er en majestetisk og robust hunderase med opprinnelse fra fjellområdene i Pyreneene mellom Frankrike og Spania. Denne store hunden har vært brukt i århundrer som vokterhund for sauer og andre husdyr, hvor dens viktigste rolle har vært å beskytte flokken mot rovdyr som ulv og bjørn. Pyreneerhunden er kjent for sin lojalitet, mot, selvstendighet og sitt milde vesen når den er sammen med familie og folk den har tillit til.
Rasen har en svært imponerende fremtoning med sin kraftige kroppsbygning, dype brystkasse og hette forseglet pels. Pelsen er tykk, hvit eller hvit med innslag av grå, gul eller lys brun, noe som gir den god beskyttelse mot vær og vind i fjellet. Pelsen krever jevnlig stell for å forhindre floker og for å holde huden sunn. Størrelsen på rasen gjør at den trenger plass – både hjemme og utendørs. En voksen hann veier gjerne mellom 50-64 kg og kan bli opptil 80 cm høy.
Pyreneerhunden har et rolig og avbalansert temperament. Den er ofte tålmodig og forsiktig med barn, men kan være litt reservert overfor fremmede. På den annen side er den svært beskyttende ovenfor familien sin og viser et tydelig vaktinstinkt. Dette kan gjøre den noe bjeffende og varsler ofte om det kommer noen til eiendommen. Rasen er svært intelligent, men har også en viss stahet og selvstendighet som stammer fra dens opprinnelige rolle som selvstendig vokterhund. Dette betyr den bør ha en erfaren eier med tålmodighet og god lederrolle.
Pyreneerhunden passer best for deg med god plass og et aktivt friluftsliv, og som har tid og engasjement til å gi hunden nødvendig mosjon, mental stimulering, og sosial trening. Rasen har lavt energinivå innendørs, men setter pris på å være utendørs store deler av dagen. Med sin hengivenhet, pålitelighet og sitt beskjedne vesen, er pyreneerhunden en eksepsjonell vokterhund og en lojal livsledsager, forutsatt at dens grunnleggende behov blir etterkommet.
Utseende
Pyreneerhunden, også kjent som Pyreneisk Mastiff eller den store Pyreneerhunden, er en imponerende stor hunderase med et majestetisk utseende som virkelig skiller seg ut. Dette er en kraftig, stor og robust hund med et meget balansert og harmonisk eksteriør, tilpasset sitt opprinnelige formål som vokter av buskap i de barske, fjellrike områdene i Pyreneene.
Pyreneerhunden har en kraftig benstamme og en bred, kraftig kropp som gir den både styrke og utholdenhet. Mankehøyden er vanligvis mellom 70-80 cm for hannhunder, og 65-75 cm for tisper, og vekten ligger ofte mellom 45 og 60 kg, men noen individer kan være enda større. Hundenens rygg er rett og bred, med et svakt fallende kryss, og brystkassen er dyp og godt utviklet. Hale er lang, tykk og dekkes av tett pels, ofte båret hengende med en liten krok mot enden, spesielt når hunden er i hvile.
Hodet er stort uten å være grovt, med en svakt hvelvet skalle, markert stopp og en rett neseprofil. Øynene er middels store, mandelformede og av en varm, mørk brun farge, noe som gir hunden et vennlig og intelligent uttrykk. Ørene er forholdsvis små, trekantede og henger flatt langs hodet, ofte litt avrundet i spissen.
Den mest karakteristiske egenskapen til Pyreneerhunden er dens praktfulle pels. Pelsen er tykk, dobbelt og består av en grov, halvlange til lange dekkhår, og en tett og fin underull. Denne doble pelsen beskytter hunden effektivt mot både kulde og varme, og tillater den å trives under selv de mest krevende forhold. Fargen er for det meste hvit, men det er vanlig med mindre flekker av grått, gulbrunt eller blekgul, spesielt på hodet, ørene og noen ganger på kroppen.
Alt i alt har Pyreneerhunden et uttrykk av ro, styrke og edelhet, og dens majestetiske utseende er like imponerende som dens historie og karakter. Rasens utseende demonstrerer dens tilpasning til livet som en uavhengig og voktende fjellhund, hvor både størrelse, pels og anatomi har livsviktige funksjoner.
Historie
Pyreneerhunden, også kjent som Pyreneisk Mastiff eller Chien de Montagne des Pyrénées, har en lang og fascinerende historie som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Denne majestetiske hunderasen har sitt opphav i Pyreneene, fjellkjeden som danner grensen mellom Frankrike og Spania. Her har de blitt brukt som voktere av buskap, spesielt sau og geit, noe som har vært avgjørende for overlevelsen til mange bønder i dette kuperte og ofte ugjestmilde terrenget.
Pyreneerhunden er kjent for sin store størrelse, styrke og sitt imponerende utseende, men like viktig er dens trofasthet, mot og beskyttelsesinstinkt. Dette er egenskaper som ble nøye utviklet gjennom avl og utvalg opp gjennom generasjonene. Gjeterne i Pyreneene trengte en hund som kunne beskytte dyrene mot rovdyr som ulv og bjørn, samtidig som de måtte være tålmodige og rolige blant buskapen.
Kilder og historiske dokumenter viser at Pyreneerhunden allerede på 1400-tallet ble betraktet som en egen rase. Den første kjente skriftlige referansen til rasen kom fra Gaston Phoebus, en fransk adelsmann og jakthundspesialist, på 1400-tallet. På 1600-tallet fikk rasen også kongelig oppmerksomhet da den franske adelen tok den til Lyon og senere til Paris, hvor Pyreneerhunden ble brukt som vokterhund ved flere slott, blant annet hos Ludvig XIV.
Rasen har i tillegg til sitt arbeid som vokterhund også spilt en rolle som familiehund og utstillingshund, spesielt etter at den ble kjent i resten av Europa på 1900-tallet. Mye av standardiseringen av rasen og systematisk avl begynte på denne tiden, etter at interessa for rasetypiske hunder vokste. I både Spania og Frankrike arbeides det aktivt for å bevare den opprinnelige typen, og rasen har vært beskyttet av klubber og foreninger som sørger for ansvarlig avl.
I dag verdsettes Pyreneerhunden ikke bare for sine opprinnelige arbeidsoppgaver, men også for sitt vennlige vesen og lojalitet, noe som gjør den til en populær familiehund i flere land, inkludert Norge.