Beskrivelse: Pinto
Pinto er ikke en egen hesterase, men en betegnelse på hester som har en karakteristisk flekket pelsfarge. Begrepet brukes hovedsakelig om hester med store, uregelmessige partier av hvitt og en annen farge, for eksempel svart, brun eller rød. I USA er pinto spesielt forbundet med amerikanske hester, mens europeiske betegnelser som «skimmel» og «broket» også brukes. Pelsmønsteret kan forekomme hos mange ulike raser, blant annet American Paint Horse og Islandshest. Pinto-hester er kjent for sitt vakre utseende, men temperament, størrelse og egenskaper varierer avhengig av hvilken rase de tilhører. Dette gjør at pinto-hester kan brukes til alt fra ridning og konkurranse til arbeidshester og hobbyhester. De er også populære til utstillinger nettopp på grunn av sitt slående utseende.
Egenskaper
Pinto er ingen egen hesterase, men heller en betegnelse på hester med en spesiell fargekombinasjon, der store uregelmessige fargefelt av hvitt og en annen farge preger pelsen. Navnet «pinto» stammer fra det spanske ordet «pintado», som betyr malt eller flekket. Disse hestene har vært populære i mange kulturer gjennom historien, særlig i Amerika hvor de assosieres sterkt med indianere og den ville vesten.
Pinto-hester kan tilhøre ulike raser – det er altså fargemønsteret som klassifiserer en hest som pinto, ikke avstamming, bygning eller type. De to vanligste mønstrene er tobiano og overo. Tobiano kjennetegnes ved store, avrundede hvite felter som ofte strekker seg nedover beina, mens overo skaper mer uregelmessige og kantete mønstre, der hvitt sjelden krysser over ryggen. Det finnes også varianter som sabino og tovero, som har kombinasjoner av trekk fra begge hovedtypene.
Pintoer kan være både små ponnier og store ridehester. De finnes i mange ulike raser, som American Paint Horse, Islandshest og tinker, men også varmblods og kaldblodstyper. Dette gir pintoene stor variasjon i størrelse, eksteriør, bruksegenskaper og temperament. Generelt sett regnes de som vennlige, lærevillige og tilpasningsdyktige dyr. Fargemønsteret har ingen påvirkning på helse eller lynne, men i noen linjer kan overomønster være forbundet med genetisk døvhet.
Som ridehester brukes pintoer i alle grener; fra westernridning og tur til dressur og sprang. De egner seg også for hobby, kjøring og som familiehester. Deres iøynefallende utseende gjør dem populære på utstillinger og i show. I Norge finnes det egne avlsforbund og registre for pinto. Det stilles krav til utpreget flekkmønster med minst én annen grunnfarge enn hvitt.
Pintoens hovedegenskap er utseendet, men de kan ha like gode bruksegenskaper som helfargede hester – dette avhenger helt av individer og avlslinjer. Derfor bør man undersøke om en aktuell pinto også har ønsket lynne og rideegenskaper, i tillegg til sitt vakre ytre.
Utseende
Pinto er en hestetype som er mest kjent for sitt karakteristiske og iøynefallende pelsmønster. Navnet "Pinto" refererer ikke til en spesifikk rase, men til hester med brokete farger, hvor pelsen har store uregelmessige felter av hvitt og en eller flere andre farger, ofte svart eller brun. Dette unike utseendet har gjort pinto-hesten populær både som ridehest og som showhest.
Det finnes to hovedmønstre hos pinto: tobiano og overo. Tobiano-mønstret kjennetegnes ved store, avrundede hvite områder som ofte krysser ryggen og har veldefinerte kanter, mens hestens ben og hode vanligvis har mindre farge og ofte hvite ben og et mørkt hode. Overo-mønstret har derimot uregelmessige, spraglete og ofte sammenhengende fargeflekkene som ikke krysser ryggen, og som gjerne gir et «malerisk» uttrykk. I tillegg til disse finnes også sabino, splash white og andre variasjoner.
Pinto-hester kan finnes i mange forskjellige kroppstyper, ettersom fargefaktoren kan opptre i nesten alle hesteraser. Det betyr at du kan finne både små og lette pintoer, som de fra arabiske blodlinjer, og større og kraftigere eksemplarer med trekkhestpreg. En gjennomgående fellesnevner er at pelsen alltid har det karakteristiske brokete mønsteret, mens kroppens form og størrelse kan variere betydelig.
Pinto-hester har ofte et livlig og energisk uttrykk, med våkent blikk og stolt holdning. Hodet kan være av varierende fasong, og ørene er gjerne middels store og oppmerksomme. Kroppen varierer fra smekker og atletisk til kraftig og muskuløs, avhengig av hvilken rase påvirkning de har. Benene er ofte rette, med sterke høver tilpasset forskjellig type landskap. Man og hale kan være ensfarget eller flerfarget, og denne variasjonen gir mye visuell interesse.
Pintoen skiller seg altså tydelig ut i mengden og tiltrekker seg ofte oppmerksomhet takket være sitt slående utseende. Dette gjør at mange som ønsker seg en hest med særpreg, velger nettopp denne typen.
Historie
Pintoen er ikke en egen hesterase, men en betegnelse på en hest med en spesiell fargevariant, nemlig flekkete eller brokete pels. Opprinnelsen til pinto-hester kan spores tilbake til Europas middelalder, hvor fargevariantene ble fremelsket både hos andalusiske og barokke hester. Da spanske conquistadorer tok med seg hester til Amerika på 1500- og 1600-tallet, var det mange av disse dyrene som hadde brokete pels, og det er fra disse spanske hestene at pinto-fargene ofte antas å stamme.
Etter hvert som hestene spredte seg over det amerikanske kontinentet, ble de populære blant ulike urfolk, særlig de nordamerikanske indianerstammene. For disse folkene hadde pinto-hester symbolsk betydning og ble ofte ansett som lykkebringende eller utvalgte dyr. Den iøynefallende fargen gjorde for eksempel hestene mer synlige i kamp, men kunne også brukes som kamuflasje i bestemte terreng. Det var særlig hester som mustang, quarter horse og arabiske varianter som fikk pinto-fargen.
Pinto-navnet kommer fra det spanske ordet "pintado", som betyr malt, og ble raskt en generell beskrivelse for enhver flekkete hest, uavhengig av rase. I USA har pintoer vært populære både som brukshester og som showhester, og flere av dem har utmerket seg innenfor ulike hestesporter. I dag finnes det egne pinto-assosiasjoner og registre, hvor hester kan godkjennes ut fra spesifikke standarder for farge, og ikke nødvendigvis for stamtavle eller avstamning.
Pinto-mønsteret deles vanligvis i forskjellige typer, de mest kjente er tobiano og overo, med flere underkategorier. Pinto-fargen kan forekomme hos svært mange raser, men det finnes også to raser, American Paint Horse og Pinto Horse, som er særlig kjent for denne spesielle pelsfargen. I dag er pintoens farger verdsatt verden over for sin estetiske sjarm, og pinto-hester brukes både i ridning, kjøring og ulike show. Fargevarianten har et rikt historisk fotavtrykk både i Amerika og Europa, og symboliserer mangfold og kulturelt samspill i hesteavlen.