Beskrivelse: Perro Cimarron
Perro Cimarrón, ofte kjent som Cimarrón Uruguayo, er en robust og kraftig hunderase fra Uruguay. Rasen har historiske røtter som går tilbake til de hundene spanske conquistadorer etterlot seg i Sør-Amerika. Over tid utviklet disse hundene seg til å bli hardføre, selvstendige og dyktige gårds- og vokterhunder. Cimarrón-hunden er kjent for sitt mot, lojalitet og beskyttende natur. Den passer best til eiere som har erfaring med hunder og som kan tilby fysisk og mental stimulering. Rasen er generelt vennlig mot familien, men kan være reservert eller beskyttende overfor fremmede. På grunn av sin uavhengighet og naturlige vokterinstinkt, krever Perro Cimarrón tydelig lederskap fra eierens side. Dette er en flott familiehund for de som ønsker en aktiv og pålitelig følgesvenn med sterke beskyttende egenskaper.
Perro Cimarron vurderinger
Egenskaper
Perro Cimarrón, også kjent som Cimarrón Uruguayo, er en nasjonal rase fra Uruguay og regnes som en ekte uruguayansk arbeidshund. Den har en spennende historie som strekker seg tilbake til kolonitiden da europeiske nybyggere brakte hunder til Sør-Amerika. Mange av disse hundene ble forlatt og overlevde på egen hånd, noe som ledet til utviklingen av en robust, selvstendig og svært tilpasningsdyktig rase.
Perro Cimarrón er en mellomstor til stor hund, vanligvis mellom 58 og 61 cm i skulderhøyde for hannene og 55 til 58 cm for tispene, med en vekt som ofte ligger mellom 33 og 45 kg. Rasen er kjent for sitt muskuløse og atletiske utseende, samt en tykk og tett pels som oftest er brindle (tigret) eller fawn (lysebrun) i fargen. Den har et bredt hode, sterke kjever og stående eller halvt hengende ører som ofte blir kupert i hjemlandet, selv om dette er ulovlig i mange land.
Temperamentet til Cimarrón Uruguayo er balansert og modent. Rasen er ekstremt lojal mot sin familie, og fungerer utmerket som gårds- og vakthund. Den er naturlig skeptisk til fremmede, noe som gjør den til en god vakthund, men dette betyr også at tidlig og grundig sosialisering er viktig for å unngå overdrevent vaktinstinkt eller usikkerhet. Med riktig oppdragelse er Perro Cimarrón vennlig, hengiven og omgjengelig med både barn og andre dyr, men den krever en erfaren eier som kan sette klare grenser og tilby konsekvent lederskap.
Rasen er kjent for sin arbeidsvilje, utholdenhet og mentale styrke. Den brukes fortsatt mye til storfe- og sauegjeting, samt som jakthund og i ulike typer hundesport. Daglig mosjon og mentale utfordringer er helt essensielt for å holde denne intelligente og energiske hunden lykkelig og velfungerende. Med sitt sterke jaktinstinkt bør den være under kontroll når den er utendørs og i møte med smådyr.
Perro Cimarrón er generelt sunn og hardfør, men som alle raser har den noen genetiske disposisjoner for enkelte sykdommer, spesielt i leddene. Riktig fôring, mosjon og veterinærkontroll gir gode forutsetninger for et langt og sunt liv. Denne rasen passer best for aktive hundeeiere som ønsker en lojal, fungerende familiehund med sterke vokteregenskaper.
Utseende
Perro Cimarrón, også kjent som Cimarrón Uruguayo, er en robust og kraftig hunderase med opprinnelse fra Uruguay. Rasen har et solid, atletisk utseende og er preget av sin styrke, smidighet og utholdenhet. Perro Cimarrón har et balanseert og tiltalende uttrykk, hvor kroppen er muskuløs men ikke klumpete, hvilket gir inntrykk av en arbeidshund laget for både fysisk krevende oppgaver og beskyttelse.
Hodet er proporsjonalt med kroppen, bredt og kraftig uten å være overdrevent stort. Snuten er middels lang, lett avsmalnende med en sterk kjeve. Øynene er middels store, ovale og sitter godt adskilt, typisk i mørke eller hasselfarge, og uttrykker årvåkenhet og besluttsomhet. Ørene bæres semi-reiste eller hengende, og tradisjonelt har de blitt kuperte, men dette er i dag ofte forbudt i mange land og naturlige ører foretrekkes i utstillinger.
Pelsen er kort, tett og hard, og tilbyr god beskyttelse mot elementene. Den finnes i ulike fargevariasjoner, men de vanligste er fawn (lysebrun/beige) eller brindle (tigret). Små hvite markeringer kan forekomme, særlig på brystet, maven og tærne, men bør ikke dominere. Underpelsen er tynnere, men sikrer likevel at rasen kan tilpasse seg varierende klima.
Kroppen er kompakt, men ikke tung. Ryggen er rett og sterk, og brystkassen er velutviklet og dyp. Rasen har en muskuløs nakke som gradvis overgang til kroppen. Benstrukturen er solid og hunden har velutviklede muskler uten å bli overdrevent markert, hvilket gir den evne til å bevege seg raskt, smidig og effektivt over ulike terreng.
Halen er middels høy, tykk ved roten og smalner av mot spissen. I hvile bæres den ofte lavt, men den kan løftes i bevegelse eller når hunden er oppmerksom. Alt i alt har Perro Cimarrón et nobelt og harmonisk utseende, som kombinerer kraft og smidighet med et urokkelig, selvsikkert vesen.
Historie
Perro Cimarrón, også kjent som Cimarrón Uruguayo, er en hunderase med en fascinerende og særegen historie som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Rasen har sin opprinnelse i Uruguay og ble utviklet gjennom en naturlig prosess, hovedsakelig takket være urbefolkningens, spanske kolonisters og europeiske immigranters påvirkning på landets hundepopulasjoner.
I løpet av 1500- og 1600-tallet, da spanjolene koloniserte Sør-Amerika, ble ulike europeiske hunder, spesielt mastiffer og jakthunder, brakt til Uruguay. Noen av disse hundene rømte, ble forlatt eller slappet løs og overlevde ved å tilpasse seg et liv i villmarken. Disse ville hundene utviklet seg gjennom generasjoner, og det oppstod en hardfør populasjon kjent som 'perros cimarrones', som betyr 'ville hunder'. Ordet 'cimarrón' betegner noe eller noen som har rømt og blitt vill.
Perro Cimarrón overlevde under svært tøffe forhold og utviklet egenskaper som styrke, mot, utholdenhet og evnen til å tilpasse seg ulike miljøer. Etter hvert ble disse hundene et problem for både innfødte og europeiske nybyggere, fordi de jaktet på husdyr og konkurrerte om matressurser. På 1800-tallet organiserte myndighetene massejakt på de ville hundene, men noen grupper overlevde og ble etter hvert tammet og brukt av bønder og ranchere, blant annet som vakthunder og brukshunder på gårdene.
Med tiden fikk Perro Cimarrón et rykte på seg for å være en pålitelig og lojal brukshund. Rasen ble systematisk avlet med sikte på bestemte egenskaper som intelligens, mot, lojalitet og fysisk robusthet. På 1900-tallet ble det satt i gang et organisert avlsarbeid for å bevare rasen og dens egenskaper. I 1989 ble Perro Cimarrón anerkjent som nasjonalrase i Uruguay. Den fikk sin første offisielle rasestandard i 1989, og i 2017 ble rasen også godkjent av Fédération Cynologique Internationale (FCI).
Perro Cimarrón har dermed gått fra å være en fryktet villhund til å bli en høyt aktet arbeidshund og venn, og dens historie reflekterer Uruguays kulturelle og historiske utvikling.