Beskrivelse: Perdiguero De Burgos
Perdiguero De Burgos, eller Burgos Pointer, er en mellomstor til stor jakthund som stammer fra Spania, nærmere bestemt regionen Burgos. Denne hunden er kjent for sitt rolige, stabile og vennlige temperament, noe som gjør den til en utmerket ledsager for både jakt og familie. Rasens hovedbruk er som fuglehund, spesielt til småviltjakt, der dens gode luktesans og utholdenhet kommer godt med. Perdiguero De Burgos har en kort, glatt pels som krever lite vedlikehold, og den er generelt enkel å stelle. Den er kjent for å være lojal mot familien, barnevennlig og lett å trene, selv om den kan være noe selvstendig under jakt. Med tilstrekkelig mosjon og mental stimulering trives denne rasen godt både som familiehund og jakthund.
Perdiguero De Burgos vurderinger
Egenskaper
Perdiguero de Burgos er en spansk jakthundrase som stammer fra provinsen Burgos nord i Spania. Rasen har en lang historie, og man antar at dens opprinnelse kan spores tilbake til 1500-tallet, hvor den utviklet seg fra ulike lokale støverhunder. Perdiguero de Burgos er spesielt kjent for sine utmerkede kvaliteter som fuglehund, særlig når det gjelder jakt på rapphøne og vaktel, men den egner seg også svært godt til jakt på annet småvilt.
Perdiguero de Burgos er en middels stor hund, vanligvis mellom 56-64 cm i mankehøyde, og vekten ligger ofte rundt 25-30 kg. Den har et kraftig, muskuløst, men velproporsjonert utseende. Pelsen er kort og glatt, og fargen er vanligvis hvit med brune flekker eller spetter, men brede brune felter forekommer også. Hodeformen er karakteristisk med lange, lave ører og et lett hengende ansiktsuttrykk, samtidig som øynene ofte gir et uttrykk for ro og vennlighet.
Når det gjelder temperament, er Perdiguero de Burgos kjent for å være rolig, lojal og svært hengiven mot sine eiere. Den er intelligent og har en stor vilje til å glede. Rasen er enkel å trene og tilpasser seg raskt ulike jaktformer, noe som gjør den til en populær jakthund for erfarne jegere, men også for familier. Den krever imidlertid mye fysisk og mental stimulering for å trives, og trenger derfor regelmessig mosjon og oppgaver. Uten tilstrekkelig aktivitet kan rasen bli rastløs og kjede seg.
Pelsen på Perdiguero de Burgos er lettstelt, og det holder vanligvis med ukentlig børsting for å holde den fri for smuss og løse hår. Hunder av denne rasen er generelt sunne, men som andre mellomstore til store raser kan de være utsatt for hofteleddsdysplasi. Regelmessige veterinærkontroller og et sunt kosthold er viktig for å opprettholde god helse.
Samlet sett passer Perdiguero de Burgos best for personer med en aktiv livsstil, og de som kan tilby daglig stimulering og utfordringer, enten gjennom jakt, lydighetstrening eller andre aktiviteter. Med riktig oppdragelse og sosialisering blir dette en utmerket familie- og jakthund.
Utseende
Perdiguero de Burgos er en middels stor til stor hunderase, velkjent for sin robuste og balanserte kropp, som vitner om styrke og utholdenhet. Hannene har vanligvis en skulderhøyde på mellom 62 og 67 cm, mens tispene er noe mindre, gjerne mellom 59 og 64 cm. Vekten ligger som regel rundt 25 til 30 kilo, avhengig av kjønn og individuelle forskjeller. Rasens utseende preges av en imponerende symmetri og balanse, der alle kroppsdeler står i proporsjon. Hodet er stort og edelt, med en bred og lett hvelvet skalle og tydelig markert stopp.
Snuten er sterk, bred og noe lenger enn hodets bredde, med godt utviklede nesebor som gjør den særdeles dyktig til sporarbeid. Ørene er karakteristiske; de er lange, lave, hengende og avrundede, ofte lett foldet bakover, og gir et uttrykk av mildhet og intelligens. Øynene er mandelformede og moderat store, vanligvis i brun eller hassel-farget nyanse, og gir hunden et oppmerksomt og vennlig blikk.
Pelsen er kort, tett og glatt, og ofte svært lettstelt. Fargen er en viktig del av rasens karakteristiske utseende: Perdiguero de Burgos finnes hovedsakelig i hvit, overstrødd med leverfargede (mørk brun) flekker og prikker, og ofte med større brune områder på hodet og rygg. Dette kalles 'ticked' mønster, og gir individene et distinkt og vakkert uttrykk. Huden er relativt tykk og elastisk, spesielt i hoderegionen, hvor det kan danne seg lette folder, men dette gir ingen trekk mot overdreven løs hud som man finner hos enkelte andre raser.
Hele eksteriøret preges av styrke uten å bli grovt. Brystkassen er dyp og bred, ryggen solid og rett, og bena kraftige med runde, godt buede poter. Halen er tykk ved roten og avsmalnende, vanligvis båret vannrett eller lett sabelformet. Bevegelsene er ledige, energiske og meget effektive – et klart tegn på en opprinnelig jakthund designet for terreng og langvarig arbeid. Samlet gir Perdiguero de Burgos et bilde av klassisk, spansk arbeidsøglede, kombinert med et vennlig og tillitsfullt uttrykk.
Historie
Perdiguero de Burgos, også kjent som Burgos Pointing Dog, er en hunderase med røtter helt tilbake til 1500-tallet i Spania, nærmere bestemt i regionen Castilla y León. Rasen ble utviklet for å være en allsidig jakthund, spesielt tilpasset for fuglejakt og småvilt. Navnet 'Perdiguero' kommer fra det spanske ordet for rapphøne, 'perdiz', som var et av de viktigste byttedyrene for jegere i området.
Historisk sett mener man at rasen stammer hovedsakelig fra kryssinger mellom gamle spanske pointertyper og europeiske hunder som den gamle franske Grand Bleu de Gascogne. Dette resulterte i en stor, robust hund med gode evner både til å spore og til å apportere – egenskaper som var høyt verdsatt blant spanske adelsmenn og profesjonelle jegere.
På 1700- og 1800-tallet var Perdiguero de Burgos mye brukt blant jegerne på den spanske landsbygda, og den var spesielt anerkjent for sin utholdenhet, sin presise luktesans og sitt rolige vesen. Det har vært en utfordring å opprettholde rasen gjennom tidene, spesielt på 1900-tallet, da mer moderne jaktformer og andre populære pointer-raser tok over. Rasen var på et tidspunkt nær ved å dø ut, men takket være lokale entusiaster og spanske hundeforeningers arbeid har bestanden holdt seg stabil, og interessen for rasen har en liten, men lojal tilhengerskare også i dag.
I dag er Perdiguero de Burgos mest populær i sitt hjemland, spesielt i provinsene Burgos og Soria. Rasen anerkjennes av den spanske kennelklubben, men er fortsatt relativt sjelden utenfor Spania. Hundene er kjent for sitt gode samarbeid med fører, intelligens og evne til å arbeide i krevende terreng, noe som setter dem i særstilling blant europeiske pointere. De ivaretar et viktig stykke spansk jakt- og kulturhistorie.