Beskrivelse: Otterhound
Otterhound er en sjelden, britisk hunderase kjent for sin karakteristiske ru pels og vennlige vesen. Den ble opprinnelig avlet for å jakte oter i elver og innsjøer, og har derfor et naturlig talent for svømming og sporing i vann. Otterhounden er stor og kraftig, med et robust hode og hengende ører. Rasen har et rolig og omgjengelig temperament, og kommer ofte godt overens med barn og andre hunder. Plasskrevende og energisk, trives den best i et hjem med god tilgang til uteområder og mulighet for aktivitet. Den krever regelmessig pelsstell, men røyter relativt lite. Otterhound passer godt for aktive familier som ønsker en trofast og sosial følgesvenn.
Otterhound vurderinger
Egenskaper
Otterhound er en sjelden og unik hunderase som stammer fra Storbritannia, hvor den opprinnelig ble avlet frem for oterjakt i våte og krevende terreng. Denne store og robuste hunden kjennetegnes av sitt karakteristiske utseende med en kraftig, stri og vannavstøtende pels, samt store, hårete ører. Pelsen kommer gjerne i forskjellige fargekombinasjoner, ofte sort og tan, men også i grå, sandfarget eller leverbrun.
Otterhounden er en rase som utmerker seg med sitt rolige og vennlige temperament. Den er kjent for å være lojal, tålmodig og tolerant, og regnes som utmerket familiehund der barn og voksne inkluderes. På grunn av sin sterke jaktinstinkt kan den dog være litt uavhengig og utfordrende å trene, spesielt dersom den fanger opp interessante lukter eller spor i naturen. Det krever derfor tålmodighet, konsekvent oppdragelse og gjerne positive treningsmetoder for å oppnå gode resultater.
Rasen har behov for mye mosjon, da den opprinnelig er utviklet for lange, krevende jaktturer langs elvebredder. Den elsker å svømme og å oppholde seg ute, og egner seg godt til aktive eiere som kan tilby den både fysisk og mental stimulans. Otterhounden er generelt vennlig overfor andre hunder, men kan jage smådyr på grunn av sitt jaktinstinkt. Sosialisering fra ung alder er derfor viktig.
En annen viktig egenskap ved Otterhounds er deres spesielle stemme – de har et dypt og karakteristisk bjeff som tidligere ble brukt til å tilkalle jegerne under jakt. De kan noen ganger være vokale hjemme, men oftest er de rolige og svært knyttet til familien sin. Pelsen krever regelmessig vedlikehold med brushing flere ganger i uken for å forebygge floker og for å holde huden sunn.
Otterhound er kjent for å være frisk, men fordi rasen er sjelden, kan den være utsatt for enkelte arvelige sykdommer som hofteleddsdysplasi eller visse blodsykdommer. Potensielle eiere bør derfor kjøpe valp fra ansvarlige oppdrettere som prioriterer helse og temperament.
Alt i alt er Otterhound en intelligent, vennlig og morsom rase, som trives best i aktive hjem der den får bruke både kropp og hode.
Utseende
Otterhound er en stor, kraftig og robust hunderase med en markant og karakteristisk fysisk fremtoning. Hannene har en skulderhøyde på mellom 67 og 70 cm, mens tispene vanligvis måler mellom 60 og 65 cm. Vekten varierer fra ca. 30 til 54 kilo, avhengig av kjønn og individuell størrelse. Rasens kropp er bred, dyp og muskuløs, med en solid og rektangulær bygning som gir et inntrykk av styrke og utholdenhet. Beina er rette, sterke og ganske grove, noe som gjør dem spesielt egnet for den opprinnelige bruksfunksjonen innen sporarbeid i vanskelig terreng.
Otterhoundens hode er langt og bredt med en markant skalle, milde, mørke mellomstore øyne og lange, lave hengende ører som er typisk bølgete og dekket av en mykere pels. Snutepartiet er relativt langt og firkantet med store nesebor, hvilket gir hunden ypperlige forutsetninger for detektive arbeid med luktesansen. Rasens lepper og bart er markante, og gir et litt rufsete uttrykk.
Pelsen er et av rasens mest særegne kjennetegn. Den er grov, ru og vannavstøtende, ofte mellom 5 og 8 cm lang. Underullen er myk og tettere sesongmessig, hvilket hjelper med å beskytte mot kaldt vann og rusk. Fargen på pelsen kan variere, men typiske farger er grå, sort, sand, fawn, blå, lever, og flere forskjellige kombinasjoner med og uten hvite tegninger. Noen har også sobel eller melerte farger.
Haleføringen er høy og sabelformet, og halen er kraftig og dekket med samme rufsete og grove pels som resten av kroppen. Totalt gir utseendet, sammen med den kraftige pelsen og det vennlige uttrykket, inntrykk av en ekte britisk jakt- og arbeidshund med både sjarm, styrke og egenart.
Historie
Otterhound er en sjelden britisk hunderase med en rik og interessant historie som går flere hundre år tilbake i tid. Som navnet antyder, ble rasen opprinnelig utviklet for oterjakt, en aktivitet som var svært populær blant britiske adelsmenn på 1800-tallet. Røttene strekker seg imidlertid sannsynligvis enda lenger tilbake, og det finnes henvisninger til lignende hunder i England allerede i middelalderen. Otterhounden kombinerer egenskaper fra ulike raser, deriblant blodhund, terrier og ulike franske jakthunder, for å oppnå en eksepsjonell nesearbeidsevne og en vannavstøtende pels.
Den første dokumenterte omtalen av otterhounden dateres til tidlig på 1800-tallet, men bruken av store, grove jakthunder i vannmiljøer kan spores tilbake til 1100-1200-tallet. På denne tiden hadde otrebestanden blitt et problem for engelske lakseelver, og de store, kraftige hundene var verdifulle hjelpere for å beskytte fiskebestanden. Den moderne otterhound slik vi kjenner den, fikk sin endelige form på midten av 1800-tallet, da oppdrettere begynte å spesialisere seg på jakt og avl for bestemte egenskaper som sterker luktesans, utholdenhet og vannfast pels.
I motsetning til mange andre jakthundraser, ble otterhounden utviklet med tanke på jaktselskap mer enn individuell prestasjon. De ble ofte holdt i store meutegrupper under organiserte oterjakter, som ble arrangert av overklassen. Teknikken innebar at hundene skulle følge otresporene over lange avstander og gjennom krevende terreng, både på land og i vann. Otterhounden var kjent for sin utholdenhet og robuste helse, noe som gjorde den ideell for dette krevende arbeidet.
Etter at det i 1978 ble ulovlig å jakte på oter i Storbritannia, mistet rasen mye av sin opprinnelige funksjon. Dette førte til en dramatisk nedgang i antallet otterhounds, og i dag regnes rasen som en av verdens mest sjeldne. Likevel lever arven videre gjennom dedikerte oppdrettere og entusiaster som verdsetter rasens unike historie og karakteristiske egenskaper.