Beskrivelse: Old German Shepherd Dog
Gammeltysk Schäferhund, kjent som 'Altdeutscher Schäferhund', er en tradisjonell variant av schäferhunden fra Tyskland. Denne hunden har sitt opphav i de opprinnelige gjeterhundene brukt til å vokte og lede saueflokker. Gammeltysk Schäferhund er kjent for sitt robuste utseende og litt lengre og tettere pels enn den moderne schäferhunden. Rasetypen er lojal, utholdende, arbeidsvillig og har et mildt og vennlig temperament. Den egner seg godt for aktive eiere som setter pris på friluftsliv og fysisk aktivitet. Gammeltysk Schäferhund er intelligent, lærenem og har et stort behov for mentale og fysiske oppgaver. Takket være sitt stabile gemytt er den ofte omgjengelig med barn og fungerer både som familiehund og brukshund. Dette er en flott følgesvenn for den som har erfaring med hund og kan tilby mye mosjon og opplæring.
Old German Shepherd Dog vurderinger
Egenskaper
Den gamle tyske schäferhunden, også kjent som Altdeutscher Schäferhund, er en tradisjonell variant av den moderne schäferhunden med røtter tilbake til Tyskland på slutten av 1800-tallet. Denne rasen ble opprinnelig utviklet som arbeidshund, spesielt for gjeting av sauer og andre husdyr. Den skiller seg fra den moderne schäferhunden først og fremst gjennom sitt mer robuste utseende, lengre pels og mindre hjørnetenner.
Old German Shepherd Dog har et kraftig, proporsjonalt bygget skjelett og en utpreget muskulatur, noe som gjør den robust og utholdende til arbeidsoppgaver. Pelsen er ofte middels til lang, og danner gjerne et karakteristisk «skjørt» på bena og en tykk, buskete hale. Fargene varierer mye: fra sort, sort-brun, ulvegrå til sobel. Rasen er kjent for å være hardfør og tilpasningsdyktig til både kaldt og varmt klima, takket være sin tette og beskyttende pels.
Når det gjelder temperament, er den gamle tyske schäferhunden svært lojal, utholdende, intelligent og lærevillig. Den er ofte mer rolig og tillitsfull enn den moderne linjen, mindre aggressiv og svært knyttet til sin familie. Det er et utbredt trekk at hundene er tålmodige og omsorgsfulle, spesielt i omgang med barn. Samtidig stiller denne rasen krav til rikelig stimuli, mosjon og oppgaver – både fysisk og mentalt.
Denne rasen passer godt for aktive eiere som kan tilby mye utetid og engasjement. For førstegangseiere kan rasens selvstendighet og iboende vaktinstinkt kreve god og konsekvent opplæring. Rasen har en naturlig skepsis overfor fremmede, men viser sjelden aggressivitet dersom den er godt sosialisert fra ung alder.
Altdeutscher Schäferhund har generelt god helse og lever ofte lenge sammenlignet med mange andre store raser. Oppdrettere legger vekt på funksjonsdyktige hunder, og avler derfor med tanke på helse, bruksegenskaper og mentalitet. Dette har bidratt til at rasen i mindre grad lider av genetiske sykdommer enn den moderniserte schäferhunden. Det anbefales likevel regelmessige helsesjekker, spesielt for hofte- og albueledd.
Samlet sett er den gamle tyske schäferhunden en allsidig arbeidshund og lojal livsledsager, som passer for deg som ønsker en utholdende, energisk og hengiven firbeint venn til familie- eller brukshundoppgaver.
Utseende
Den gamle tyske gjeterhunden, eller "Altdeutscher Schäferhund", skiller seg ut med sitt klassiske, majestetiske utseende som minner mye om den opprinnelige typen av schäferhund. Denne rasen har en kraftig, muskuløs kroppsbygning, men virker aldri tung. Ryggen er rett, sterk og middels lang, noe som gir hunden en balansert og atletisk fremtoning. Rasens brystkasse er dyp og moderat bred, noe som understreker dens utholdenhet og styrke.
Pelsen til den gamle tyske gjeterhunden er lang og tett, ofte med en markant underull som beskytter mot både kulde og regn. På nakken, bak ørene og på bakbena er pelsen spesielt fyldig og buskete, noe som gir hunden et majestetisk preg. Typiske fargevariasjoner inkluderer sort, sort og brun, grå eller ulvegrå, samt sable (viltfarget). Hunden har som regel mørke pigmenter rundt øynene og snuten, og uttrykket preges av mørke, mandelformede øyne som gir et intelligent og årvåkent inntrykk.
Ørene er middels store, reiste og trekantede, og de sitter rett opp på hodet når hunden er våken. Hodet er proporsjonalt, med markert stopp og kraftig snuteparti, og leppene er alltid stramme. Halen er lang og buskete, og bæres hengende i en svak bue, spesielt når hunden er i ro.
Bena er rette og solide, med godt utviklet muskulatur og kraftige poter. Bevegelsene er flytende, jevne og vise stor utholdenhet – dette understreker rasens bruksegenskaper som arbeidshund.
Alt i alt framstår den gamle tyske gjeterhunden som en harmonisk og solid hund med et nobelt og kraftfullt ytre. Rasen utstråler styrke, lojalitet og årvåkenhet, og dens utseende reflekterer dens evne til å jobbe under krevende forhold. Samtidig har den et vennlig og edelt uttrykk som gjør den til en meget tiltrekkende rase for de som verdsetter tradisjonelle brukshundegenskaper.
Historie
Den gamle tyske gjeterhunden, eller "Altdeutscher Schäferhund" som den heter på tysk, har en lang og interessant historie som strekker seg flere hundre år tilbake i tid.
Opprinnelig ble denne hunderasen utviklet i ulike regioner av Tyskland som en arbeidshund med hovedformål å vokte og lede saueflokker. Hver region hadde sine egne varianter av denne gjeterhunden, tilpasset lokale forhold og behov, og de ble derfor ofte kalt "landsbymestere" fordi de var avlet fra de beste gjeterhundene i nærområdet. Det fantes mange ulike typer, som Thüringer, Württemberg og mange flere. Disse hundene var kjent for sin intelligens, utholdenhet og arbeidsvilje, og ble svært verdsatt av bønder og sauegjetere.
På slutten av 1800-tallet begynte det å komme en økt interesse for å standardisere denne type hunder. Dette førte til etableringen av den moderne schäferhunden under ledelse av Max von Stephanitz, som ønsket å lage en ensartet gjeterhund for Tyskland. Han grunnla Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) i 1899, og satte strenge retningslinjer for utvalg og avl. Disse nye hundene, som fikk navnet schäferhund (tysk schäfer = gjeter), ble selektert mer for utseende og spesifikke trekk enn for de gamle typenes brede variasjon og arbeidskvaliteter.
Mange av de opprinnelige, ikke-standardiserte typene overlevde likevel i lukkede avlslinjer, spesielt blant bønder og sauegjetere som satte pris på deres robuste helse, sunne mentalitet og praktiske evner. Dette er bakgrunnen for dagens "Old German Shepherd Dog" – en betegnelse for de gamle, opprinnelige linjene som ikke ble krysset inn i den moderne schäferhunden, men fortsatt holdes i live i enkelte deler av Tyskland og Øst-Europa.
Den gamle tyske gjeterhunden er fortsatt en svært arbeidsglad og lydig hund, kjent for sin lojalitet og sterke bånd til familien eller saueflokken den vokter. I dag blir de i større grad brukt som familiehunder og til tradisjonell gjeting, men også som brukshunder innenfor forskjellige disipliner. Rasens historie reflekterer Tysklands jordnære tradisjoner, og den lever videre blant entusiaster som verdsetter den opprinnelige gjeterhundens egenskaper.