Beskrivelse: Norsk Lundehund
Norsk Lundehund er en unik norsk hunderase med en fascinerende historie. Rasen ble opprinnelig avlet på øyene i Nord-Norge for å jakte lundefugl i bratte klipper og ulendt terreng. Lundehunden har flere særegne egenskaper, blant annet seks tær på hver pote, eksepsjonell fleksibilitet og evne til å lukke ørene. Dette gjør den til en dyktig klatrer og jeger. Rasen er kjent for sitt vennlige og livlige temperament. Den passer godt for aktive familier som kan gi den nok mental og fysisk stimulering. Lundehunden er selvstendig og nysgjerrig, og kan være litt reservert overfor fremmede, men blir tett knyttet til sine eiere. Rasen er lettstelt, har moderat aktivitetsbehov og er relativt sjelden, men setter pris på selskap og engasjement fra sin familie.
Norsk Lundehund vurderinger
Egenskaper
Norsk lundehund er en særegen og sjelden norsk hunderase som har utviklet seg gjennom hundrevis av år på øyene i Lofoten, spesielt Værøy og Røst. Rasen ble opprinnelig brukt til jakt på lunde (en type sjøfugl), derav navnet. Lundehunden utmerker seg ved sine unike anatomiske trekk, slik som ekstra tær på hver fot – vanligvis seks – som gir ypperlig klatreevne og stabilitet på bratte stup og steinur. I tillegg kan lundehunden bøye hodet bakover slik at toppen av hodet berører ryggen, samt folde sammen ørene for å hindre smuss og vann i å trenge inn.
Norsk lundehund er en liten til middels stor hund, vanligvis 32-38 cm i skulderhøyde og med en vekt på 6-7 kg. Den har tett, grov pels med en markant underull som beskytter mot vær og vind, og som krever relativt lite stell. Fargene varierer, men de mest vanlige er rødbrun med hvite partier, samt svarte og grå nyanser. Rasen er livlig, smidig og ekstremt utholdende, egenskaper som har gjort den til en ypperlig jaktkamerat i røft terreng.
Lynnet til norsk lundehund er generelt vennlig og nysgjerrig, men de kan også være reserverte overfor fremmede. Rasen er kjent for sin selvstendighet og intelligens, men kan også være noe sta, hvilket krever tålmodighet i oppdragelsen. Lundehunden trives best i aktive hjem hvor den får mulighet til fysisk og mental stimulering. På grunn av sitt jaktinstinkt bør man være oppmerksom når den er løs i naturen.
Norsk lundehund har dessverre noen arvelige helseutfordringer, blant annet såkalt lundehundsyndrom, en mage-tarmproblematikk som kan kreve spesiell oppfølging. Likevel lever de fleste lundehunder et godt liv med riktige forhold og omsorg. I dag er rasen anerkjent som nasjonalhund i Norge og er underlagt bevaringsarbeid for å sikre dens framtid. Alt i alt er norsk lundehund en lojal, robust og unik følgesvenn for dem som verdsetter dens særegne historie og egenskaper.
Utseende
Norsk lundehund er en liten til middels stor spisshund med et meget særegent utseende og oppbygging. Dette er en lettbygd, smidig og usedvanlig bevegelig hund, noe som også gjenspeiles i dens eksteriør og funksjonalitet. Den har et rektangulært kroppsbygning, hvor kroppen er litt lengre enn høyden målt til manken. Hodet er relativt lite og kileformet, med tydelig stopp og moderat bred skalle. Øynene er mandelformede, middels store og gir et livlig uttrykk. Fargen på øynene varierer fra gulaktig til brun, og de er omgitt av mørk pigmentering som fremhever det intelligente blikket.
Norsk lundehund har spisse, stående ører som er mellomstore og meget bevegelige – faktisk kan hunden klappe ørene helt sammen eller bøye dem bakover så øreåpningen lukkes, et trekk som er unikt for rasen og har hjulpet den med å beskytte mot støv og fukt under arbeide i trange fiskefjellhuler. Snuten er middels lang og gradvis tilspisset. Bittet er saksebitt eller tangbitt, men noen kan også ha lett underbitt.
Pelsen er tett, grov og rett med myk og tett underull som gir god beskyttelse mot barskt klima. Fargen er oftest rødlig brun til hvit, med eller uten svarte hårspisser, og hvite avtegninger forekommer ofte på hals, bryst, mage, ben og haletipp. Noen individer har mørkere eller mer sobelaktig fargetegning, men alltid med hvite partier.
Et annet karakteristisk trekk for norsk lundehund er dens ekstra bevegelige ledd og polydaktyli – den har seks tær på hver fot, hvorav fem er fullt funksjonelle. Tærne gir ypperlig grep i ujevnt terreng og gjør at den kan klatre og bevege seg i bratte fjellskrenter og hulrom. Halen bæres ringlet eller svakt buet over ryggen. Rasen utstråler spenst, smidighet og energi, og beveger seg lett og elegant. Helhetsinntrykket av norsk lundehund er en lett, vaktsom og særegen spisshund, godt tilpasset sitt opprinnelige formål og det norske kystlandskapet.
Historie
Norsk lundehund er en sjelden og unik norsk hunderase med en fascinerende historie som går flere hundre år tilbake i tid. Rasen har sitt opphav på de værharde øyene og kystområdene i Nord-Norge, spesielt i Lofoten, Værøy og Røst. Der ble den utviklet for å hjelpe folk med å jakte på lundefugl (derav navnet lundehund), en viktig matressurs i regionen.
Lundehunden har flere særtrekk som skiller den fra andre hunderaser. Blant annet har den seks tær på hver fot, noe som gir den ekstra godt grep når den klatrer i bratte fjellskrenter og på glatte steiner. I tillegg har den ekstremt fleksible ledd og nakke, slik at den kan bøye hodet langt bakover, og bevege beina ut til siden på en uvanlig måte. Dette gjorde hunden i stand til å hente lundefugl og egg fra smale fjellsprekker og huler der andre hunder ikke ville kommet til.
Rasen eksisterte i mange hundre år som en viktig hjelper for folk flest i området, men industrialisering og endringer i jaktmetoder på 1800- og 1900-tallet førte til en dramatisk nedgang i antall dyr. På begynnelsen av 1900-tallet var rasen nesten utryddet, men takket være dedikerte oppdrettere, særlig i Værøy og på Røst, ble bestanden gradvis bygget opp igjen. Det har vært flere kritiske perioder, blant annet på grunn av sykdomsutbrudd og epidemier, men i dag finnes det igjen en levedyktig populasjon, selv om rasen fortsatt anses som meget sjelden.
Lundehunden ble offisielt anerkjent av Norsk Kennel Klub i 1943. Bevaringsarbeidet fortsetter i dag, og rasen er viktig både som nasjonalt kulturminne og som levende eksempel på tilpasning til ekstreme omgivelser. For mange nordmenn er lundehunden et symbol på norsk utholdenhet og oppfinnsomhet, og rasens særegne egenskaper blir fortsatt verdsatt blant entusiaster og oppdrettere.