Beskrivelse: Norsk Buhund
Norsk Buhund er en mellomstor, atletisk og livlig spisshund med røtter tilbake til vikingtiden. Rasen er kjent for sin intelligens, lojale natur og store arbeidskapasitet. Opprinnelig ble buhunden brukt som gjeterhund for sau, ku og geit, men den har også vært en ypperlig vakthund på gårder i Norge. Norsk Buhund er vennlig og tillitsfull, og den passer godt inn i aktive familier som trives med friluftsliv. Den trives best med mye bevegelse og mental stimulering, og har et stort behov for selskap og oppgaver. Rasen har en tett, middels lang pels som krever lite vedlikehold, men den røyter gjerne i perioder. Norsk Buhund er kjent for å være barnevennlig og lærevillig, og derfor et godt valg for familier med barn, samt for førstegangseiere som ønsker en trofast følgesvenn.
Norsk Buhund vurderinger
Egenskaper
Norsk Buhund er en urgammel norsk hunderase med røtter tilbake til vikingtiden. Denne rasen har tradisjonelt blitt brukt som gårds- og gjeterhund, og dens egenskaper reflekterer dens lange historie i norsk landbrukskultur. Norsk Buhund er kjent for sin intelligens, arbeidslyst og lojalitet til familien, samt sin hengivenhet overfor både barn og voksne. Dette gjør den til en allsidig brukshund som passer både i aktive familier og som en tjenestehund i ulike roller.
Buhunden er middels stor, med en mankehøyde på cirka 41-47 cm og en vekt på mellom 12 og 18 kg. Pelsen er tett, relativt grov og værbestandig, noe som gjør at den takler norsk klima godt, enten det er sommer eller vinter. Rasen finnes i flere fargevarianter, blant annet hvit, sort og de ulike nyansene av hvete (gulaktig kremfarge). Buhunden har et karakteristisk spisst ansikt, opprette ører og en opprullet hale som ligger over ryggen.
Personlighetsmessig er Norsk Buhund energisk og lærevillig, ofte svært mottakelig for opplæring og nye utfordringer. Den regnes som en av de mer lærevillige og intelligente nordiske spisshundrasene. Samtidig har den et våkent og livlig temperament, og trives dårlig som kun «sofahund». Rikelig med fysisk og mental stimulering er viktig for å forebygge kjepphet og destruktiv atferd. Dette gjør rasen ypperlig egnet til hundesporter som agility, lydighet og ikke minst som en aktiv turkamerat.
En annen utpreget egenskap er at buhunden ofte er sosial og trives blant folk, den har vanligvis et jevnt gemytt og er hverken aggressiv eller sjenert. Den beskytter familie og eiendom, men uten å være unødvendig barkete eller aggressiv. Pelsen trenger noe vedlikehold, spesielt i røyteperioden, men ellers er rasen forholdsvis enkel å holde ren og frisk. Samlet sett er Norsk Buhund både en flott familiehund og en allsidig arbeidshund, som med riktig miljø og mosjon byr på mange gode år som følgesvenn.
Utseende
Norsk buhund er en mellomstor, kvadratisk og velbalansert spisshund som utstråler styrke, smidighet og årvåkenhet. Rasens kropp er robust og muskuløs uten å være tung, og skulderhøyden ligger vanligvis mellom 41–47 cm for hanner og 39–45 cm for tisper. Vekten varierer ofte fra 14 til 18 kg. Hodet er kileformet og tørt, med en rett neserygg og tydelig markert stopp. Ørene er middels store, stående og trekantede med spiss tupp, hvilket gir hunden et oppmerksomt og intelligent uttrykk. Øynene er ovale, mørke og viser stor livlighet og vennlighet.
Pelsen til norsk buhund er tett, dobbel og halvlange. Den består av en myk, tett underull og en litt grovere, rett og glatt dekkpels, som gir ypperlig beskyttelse mot vær og vind. Fargemessig finnes rasen i flere varianter, hvor de mest vanlige er hvete (lysende gul til gulrød) og sort. Rasestandarden tillater små hvite tegninger på brystet, poter og haletipp. Halen bæres høyt, fast opprullet over ryggen, noe som er karakteristisk for spisshunder.
Benbygningen er kraftig, men aldri grov. Potene er ovale, faste og sterke, godt hårete mellom tærne, og frembena er rette med god benstamme. Bakparten er muskuløs med godt vinklete knær og haser, noe som gjør at hunden får et effektivt og energisk ganglag. Norsk buhunds røtter som gårdshund ses tydelig i dens sunne og funksjonelle eksteriør.
Samlet sett gir norsk buhund et harmonisk inntrykk, med et våkent og vennlig uttrykk, og utstråler energi, vennlighet og arbeidsvilje. Den vakre pelsen og den stolte holdningen gjør den til en iøynefallende representant for de norske spisshundrasene. Pelspleien er relativt enkel, takket være den selvrensende pelsen. Norsk buhund er både praktisk og estetisk tiltalende, tilpasset det norske klimaet og det tradisjonelle gårdslivet.
Historie
Norsk Buhund er en gammel norsk hunderase med røtter som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Rasen har sitt opphav i landbruksmiljøet på Vestlandet, der bønder trengte en allsidig brukshund som kunne vokte bufe, vokte gården og hjelpe til med daglige gjøremål. Navnet 'Buhund' stammer fra ordet 'bu', som var betegnelsen på fjøs eller seter hvor husdyrene ble drevet om sommeren, og fra 'hund'. Buhunden ble derfor bondens uunnværlige hjelper, kjent for sin allsidighet, utholdenhet og lojalitet.
I arkeologiske funn fra vikingtiden har man funnet rester av hunder som ligner på dagens buhund, og det antas at rasen kan ha vært med på vikingenes reiser både innenlands og utenlands. Dette styrker rasens status som en sentral del av norsk kulturarv. Det finnes til og med buhunder avbildet på gamle norske runesteiner, noe som tyder på at rasen har vært ansett som viktig allerede i de tidligste tider.
På slutten av 1800-tallet opplevde rasen en viss tilbakegang, delvis på grunn av urbanisering og endringer i landbruket. Likevel var det flere ildsjeler, spesielt i Rogaland, som arbeidet for å bevare rasen og dens egenskaper. Den første rasestandarden for Norsk Buhund ble etablert på 1920-tallet, etter initiativ fra John Saure og andre entusiastiske oppdrettere. Siden den gang har rasen vært offisielt anerkjent både nasjonalt og internasjonalt.
I dag er Norsk Buhund kjent både som en fremragende familiehund og en dyktig brukshund innen agility, lydighet og andre hundesporter. Rasen har beholdt sin livlige, vennlige natur og gode bruksegenskaper. Arbeidet for å bevare rasens helse og opprinnelige kvaliteter fortsetter, slik at kommende generasjoner også kan få glede av denne unike og historisk betydningsfulle norske hunderasen.