Beskrivelse: Moscow Watchdog
Moskva vakthund, eller Moscow Watchdog som rasen også kalles, er en stor og robust hunderase som opprinnelig ble utviklet i Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Rasen er et resultat av krysninger mellom sankt bernhardshund, kaukasisk ovtcharka og andre store brukshunder. Hunden ble avlet frem for å fungere som en trofast og tøff vakthund, samtidig som den skulle ha et vennlig vesen overfor familien. Med sitt massive utseende, tykke pels og rolige sinn, egner moskva vakthund seg godt som familiehund hos erfarne eiere som har plass, tid og engasjement til aktivisering. Rasen er kjent for sin lojalitet, beskyttende natur og intelligens, men krever tidlig og målrettet oppdragelse for å bli velfungerende i alle miljøer.
Moscow Watchdog vurderinger
Egenskaper
Moskva vokterhund, eller "Moscow Watchdog" på engelsk, er en imponerende og robust hunderase som opprinnelig ble utviklet i Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Rasen ble skapt ved å krysse St. Bernhardshund, Kaukasisk Ovcharka og noen ganger russisk flekkhund, med mål om å produsere en lojal, stor og effektiv vakthund som også kunne tåle de harde russiske klimaforholdene.
En av de mest fremtredende egenskapene til Moskva vokterhund er dens store fysisk størrelse. Hannene kan veie mellom 50 og 68 kilo, mens tispene vanligvis veier noe mindre. De kan også måle mellom 65 og 78 cm i mankehøyde. Pelsen er tykk, grov og middels lang, med en markant underull som beskytter mot kulde. Fargen er ofte hvit med røde, brune eller sorte flekker.
Moskva vokterhund er kjent for sitt rolige og tillitsfulle temperament, men den er også svært beskyttende og lojal overfor familien sin. Dette gjør den til en utmerket vakthund, da den vil nøle med å slippe fremmede inn på eiendommen uten tillatelse. Samtidig er rasen vanligvis kjærlig og tålmodig med barn og personer den kjenner. Det er viktig å merke seg at denne rasen har et sterkt vaktinstinkt, noe som krever konsekvent og tidlig sosialisering og lydighetstrening.
Rasen har middels behov for fysisk aktivitet, men på grunn av dens størrelse og arbeidsvilje, trives den best med tilgang til hage eller større uteområder. Daglig mosjon og mentale utfordringer er anbefalt for å holde den lykkelig og mentalt stimulert.
Moskva vokterhund har få arvelige helseproblemer hvis den avles seriøst, men som alle store raser kan den være utsatt for hofteleddsdysplasi og visse hjerteproblemer. Gode rutiner på pelsstell er nødvendig, spesielt under røyteperioder. Totalt sett er dette en ideell rase for eier med erfaring, som ønsker en pålitelig og beskyttende familiehund.
Utseende
Moskva vokterhund (Moscow Watchdog) er en stor, kraftig og imponerende hunderase som vekker oppmerksomhet hvor enn den går. Denne rasen har et robust og muskuløst eksteriør, og utstråler både styrke og selvsikkerhet. Helhetsinntrykket er en velproporsjonert og tettbygd hund, med et massivt og bredt bryst, kraftige ben og en markant nakke. Hannene veier vanligvis mellom 55 og 75 kg, mens tispene ligger noe lavere. Høyden varierer, men voksne individer er ofte mellom 66 og 78 cm i mankehøyde.
Moskva vokterhundens hode er stort og massivt med et bredt, lett hvelvet skalleparti. Snutepartiet er middels langt og ganske bredt, med en kraftig, sort nesebrusk. Øynene er forholdsvis små, ovalformete og uttrykksfulle, og gir et vennlig, men våkent inntrykk. Ørene er middels store, trekantede og hengende tett inntil kinnene.
Pelsen er en av de mest karakteristiske trekkene for rasen. Den er tykk, tett og middels lang, med en markant underull som gir god beskyttelse mot kulde og barskt klima. Dekkhårene er rette og grove, men ikke strie, og gir hunden et rufsete, solid utseende. Halsen og brystet er ofte utstyrt med en kraftigere man eller pelskrage. Pelsfargen er vanligvis hvit med store, godt markerte flekker i nyanser av rød, brun eller sort. Hodet har ofte en sort eller mørk maske, noe som ytterligere understreker rasens karakteristiske uttrykk.
Moskva vokterhund har en lang, tykk hale som bæres lavt i hvile, og lett krummet når hunden er oppmerksom eller i bevegelse. Bevegelsene er kraftfulle, men overraskende elegante, og preges av god balanse og koordinasjon.
Samlet sett kombinerer Moskva vokterhundens utseende både funksjonalitet og estetikk, der de fysiske attributtene er tilpasset rollen som vakthund og beskytter, samtidig som den fremstår majestetisk og vennlig overfor sin familie.
Historie
Moskva vakthund, eller Moscow Watchdog som den også kalles, er en hunderase utviklet i det tidligere Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Rasen ble utviklet på 1950-tallet i Moskva-regionen, der den sovjetiske regjeringen hadde behov for en robust og pålitelig vakthund til bruk ved militæranlegg, fabrikker og statlige institusjoner.
Målet var å skape en storvokst, fryktløs og lydig hund med gode vaktegenskaper og samtidig et rolig og lojalt temperament overfor familien den skulle beskytte. Utviklingen av rasen involverte et bevisst avlsarbeid der eksperter krysset St. Bernardshund, Kaukasisk ovtcharka (kaukasisk gjeterhund) og Russisk europeisk laika. St. Bernard tilførte beste styrke, størrelse og pålitelighet, mens ovtcharka brakte inn naturgitte vaktegenskaper og motstandskraft mot tøffe klimatiske forhold, og laikaen bidro med skarphet og tilpasningsdyktighet.
Moskva vakthund ble et speilbilde av Sovjetunionens behov: En hund som kunne arbeide selvstendig under krevende forhold og samtidig holde seg disiplinert og rolig. På 1970-tallet hadde rasen fått sitt særpreg og ble anerkjent av sovjetiske myndigheter, og brukt effektivt i både sivile og militære sammenhenger. Rasen forble imidlertid lite kjent utenfor Russland og nabostatene i mange tiår. Etter Sovjetunionens fall har interessen gradvis økt, og rasen har fått flere tilhengere i Øst-Europa. Noen få individer har også blitt eksportert til Vest-Europa, inkludert Norge og Sverige, hvor små men entusiastiske miljøer arbeider for å fremme rasens popularitet.
Det er også verdt å merke seg at rasens genetiske mangfold har vært relativt begrenset grunnet dens kontrollerte utvikling, noe som har ført til intens helsekontroll og nøye utvalg blant oppdrettere. Rasen er fremdeles sjelden i Vest-Europa, men dens historie vitner om en funksjonell og menneskenær hund – utviklet under helt spesielle politiske og klimatiske forutsetninger.