Beskrivelse: Moscow Vodolaz
Moscow Vodolaz, også kjent som Moskva Dykkhund, var en hunderase utviklet i Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Hovedformålet med avlen var å skape en robust og sterk redningshund for militært og sivilt bruk, spesielt for vannredning og arbeid under krevende forhold. Rasen ble utviklet med utgangspunkt i Newfoundlandshunder, øst-europeiske gjeterhunder og andre store raser. Moscow Vodolaz var kjent for sitt kraftige utseende med tykk pels, brede skuldre og stor utholdenhet. Selv om hundene var dyktige i sitt arbeid, gikk interessen for rasen ned etter hvert, og den blir nå ansett som utryddet. Likevel lever historien om Moscow Vodolaz videre som en interessant del av hundeavlen i Russland.
Moscow Vodolaz vurderinger
Egenskaper
Moscow Vodolaz, også kjent som Moskva Dykkhund, er en relativt sjelden rase med en interessant og unik historie. Denne hunderasen ble utviklet i Sovjetunionen etter andre verdenskrig, med mål om å skape en robust, stor og arbeidsglad redningshund til bruk i vann. Rasen ble hovedsakelig skapt ved å krysse Newfoundlandshunder med Kaukasisk Ovcharka og Østeuropeiske gjeterhunder, noe som ga et resultat i en hund med enorme fysiske evner og et sterkt, beskyttende instinkt.
Moscow Vodolaz kjennetegnes av sin imponerende størrelse – hannhunder kan veie opp mot 70-80 kg og være opptil 75 cm høye i skulderhøyde. Pelsen er tett, grov og vannavvisende, ideell for kulde og fuktige forhold. Fargen varierer fra svart til brun og grå, ofte med hvite tegninger på bryst, poter og hale. Hodeformen ligner på Newfoundlandshunden, men uttrykket er mer kraftfullt og alvorlig. De er svært muskuløse, med brede skuldre og kraftige ben.
Temperamentet til Moscow Vodolaz er lojalt og beskyttende. Rasen er kjent for sin intelligens, sin vilje til å jobbe og sin sterke tilknytning til familien. De har en naturlig forsiktighet mot fremmede, men uten å være aggressive uten grunn. Det er viktig at de sosialisere seg tidlig og vennes til ulike miljøer og mennesker, for å unngå overbeskyttende atferd.
Som arbeidshund har Moscow Vodolaz en enorm arbeidskapasitet og er glad i fysiske og mentale utfordringer. De trives best med erfarne eiere som kan tilby faste rammer, mye mosjon, trening og oppgaver å løse. Rasen har røtter i livreddende arbeid, og liker vann og svømming.
De er robuste og sunne generelt, men kan, som andre store raser, være utsatt for hofteleddsdysplasi, leddproblemer og hjerteplager. Godt stell, et næringsrikt kosthold og regelmessige veterinærbesøk er viktig for å sikre god helse.
Moscow Vodolaz er ikke en rase for alle. Den passer dårlig i små leiligheter og hos uerfarne hundeeiere. De krever mye plass, tid og engasjement, men til gjengjeld får man en hengiven, trofast og beskyttende følgesvenn. Rasen er sjelden, også i hjemlandet Russland, og det er vanskelig å finne oppdrettere utenfor det tidligere Sovjetunionen.
Utseende
Moscow Vodolaz, også kjent som den russiske Moskva-vannhunden, er en sjelden og imponerende stor hunderase utviklet i Russland som en eventuell rednings-, militær- og brukshund. Rasen har tydelige trekk fra sine forfedre, blant annet Newfoundlender og kaukasisk ovtcharka, som var en del av målrettet avl for å skape en robust, modig og sterk hund til bruk i vann- og livredningsarbeid.
Når det gjelder størrelse, er Moscow Vodolaz en svært stor hund. Hannhunder kan veie mellom 60 og 70 kilo, noen ganger mer, og har en høyde som ofte overstiger 70 cm ved skulderen. Tispene er gjerne litt mindre, men fortsatt betydelige i størrelse. Raseutviklingen var primært fokusert på styrke, utholdenhet og motstandsdyktighet i røffe værforhold, noe som gjenspeiles tydelig i det kraftige, muskuløse eksteriøret.
Pelsen er en annen karakteristisk egenskap; den er tykk, tett og vanntett for å beskytte hunden under arbeid i kaldt vann eller ekstreme klimaforhold. Fargen varierer ofte fra svart til bruntoner, og pelsens tekstur gir både beskyttelse og isolasjon mot kulde. Hodeformen er massiv med en bred skalle, kraftige kjever og hengende, middels store ører. Øynene er som regel mørke og har et vennlig, men bestemt uttrykk.
Kroppen er kompakt og godt proporsjonert, med en kraftig nakke, bred rygg og en hale som bæres lavt. Beinbygningen er solid, med store poter som gjør det lettere å svømme og bevege seg i utfordrende terreng. Bevegelsene til Moscow Vodolaz er stabile og sikre, og man ser lett at dette er en hund avlet for krevende fysisk arbeid.
Samlet sett fremstår Moscow Vodolaz som en kraftpakt av en hund, der utseendet signaliserer både styrke og pålitelighet, med en pels og kroppsbygning optimalisert for nordlige forhold og arbeid knyttet til vann. Rasen har et majestetisk, verdig utseende, selv om den i dag er uhyre sjelden og ikke lenger aktivt avles eller anvendes i praktiske oppgaver.
Historie
Moscow Vodolaz, også kjent som Moskva Vannhund, er en nå utdødd hunderase som ble utviklet i det tidligere Sovjetunionen på midten av 1900-tallet. Rasens historie tar oss tilbake til etterkrigstidens Russland, hvor det var et behov for arbeidshunder som kunne bistå i redningsaksjoner i vann og på is.
Utviklingen av Moscow Vodolaz startet i 1950-årene, hovedsakelig ved oppdrettsprogrammer i Moskva Policen Hundeskole. Formålet var å skape en robust hund som kunne brukes av både militæret og sivile for å redde mennesker fra drukning og utføre andre oppgaver i og rundt vann. Den ble også brukt av brannvesenet og til redningsarbeid under ekstreme forhold. For å oppnå dette målte man å kombinere rasetrekk fra den velkjente Newfoundlandshunden, anerkjent for sine vannredningskunnskaper, med den sterke og lojale Østeuropeiske Schaferhunden. Dette resulterte i en hund med tykk vanntett pels, stor styrke og evne til å jobbe under krevende værforhold.
I tillegg til Newfoundland og Schafer er det rapportert at Leonberger og Kaukasisk Ovcharka kan ha blitt krysset inn i utviklingsfasen for å oppnå ønskede egenskaper som størrelse, utholdenhet og hardførhet.
Moscow Vodolaz ble aldri en utbredt eller populær rase – mye på grunn av at hovedformålet deres lå innenfor spesialiserte redningstjenester. I løpet av 1970-tallet begynte imidlertid rasen å forsvinne. Dette skyltes primært utilstrekkelig avlsarbeid, begrenset interesse fra både myndigheter og private aktører samt bedre tilgjengelighet til raser som allerede var veletablerte og suksessrike innenfor redningsarbeid, f.eks. den originale Newfoundland.
Til slutt forsvant de siste raserepresentantene på 1980-tallet, og Moscow Vodolaz regnes i dag som en utdødd rase. Rasen etterlater seg likevel et interessant fotavtrykk i historien om russisk kynologi, ikke minst som bevis på menneskets evne og vilje til å skape nye spesialiserte hundekombinasjoner for samfunnets behov.