Beskrivelse: Mi-Ki
Mi-Ki er en liten og vennlig selskapshund med opprinnelse fra USA. Den er kjent for sitt milde og kjærlige temperament, og den passer utmerket til familieliv og som førstegangshund. Mi-Ki har et rolig og tilpassningsdyktig vesen som gjør den godt egnet for både eldre og barnefamilier. Rasen har et karakteristisk utseende med myk, langhåret pels og store, uttrykksfulle øyne. Den bjeffer sjelden og har ofte et lavt energinivå, noe som passer godt til liv i leilighet. Mi-Ki krever lite mosjon, men liker korte turer og lek. Pelsen er lettstelt og røyter minimalt. Mi-Ki er kjent for å være intelligent og enkel å trene, samt veldig sosial og hengiven ovenfor sine eiere.
Mi-Ki vurderinger
Egenskaper
Mi-Ki er en relativt ny og sjelden hunderase som opprinnelig stammer fra USA. Rasen ble utviklet på 1980-tallet og er et resultat av kryssing mellom blant annet Malteser, Papillon og japansk Chin, noe som har gitt den mange unike egenskaper og et distinkt utseende. Mi-Ki er en liten hund, vanligvis mellom 2 til 5 kg, med et vennlig og sjarmerende uttrykk.
En av de mest bemerkelsesverdige egenskapene til Mi-Ki er dens rolige og balanserte temperament. Den er svært sosial og kjærlig, og knytter sterke bånd til familiemedlemmer. Dette gjør rasen til et ypperlig valg for familier, enslige og eldre, spesielt siden den også trives meget godt innendørs og krever et moderat aktivitetsnivå. Mi-Ki elsker selskap, både fra mennesker og andre kjæledyr, noe som gjør den til en sosial rase.
Rasen har et silkeaktig, middels langt til langt pelslag som krever regelmessig børsting for å unngå floker. Mi-Ki røyter veldig lite, noe som gjør den godt egnet for allergikere. Det finnes både langhårede og korthårede varianter, men begge krever likevel jevnlig pelsstell. Mi-Ki kommer i mange ulike farger og fargekombinasjoner, og har ofte store, mørke øyne og et søtt, lite ansikt.
Intelligensnivået er relativt høyt, og Mi-Ki lærer fort nye kommandoer og trives med positiv forsterkning. Den er ikke særlig sta, og det gjør treningen enkel og morsom. Mi-Ki er kjent for å være stille og bjeffer sjelden, noe som passer utmerket for folk som bor i leilighet eller tettbygde strøk. Samtidig er de gode varslere og vil gi beskjed om noe uventet skulle oppstå.
Helsemessig er Mi-Ki generelt robust, men som hos andre små raser kan det forekomme enkelte arvelige helseproblemer, slik som tannhelseproblemer eller patellaluksasjon. Regelmessige veterinærkontroller og god pleie er viktig for å holde hunden frisk. Alt i alt er Mi-Ki en kjærlig, intelligent og lettstelt selskapshund som passer for mange ulike familietyper og livsstiler.
Utseende
Mi-Ki er en liten, vennlig og sjarmerende hunderase som først og fremst utmerker seg med sitt milde ytre og unike utseende. Denne rasen er relativt ny og har sitt opphav i USA, hvor den ble utviklet for å være en ideell selskapshund. Mi-Ki-hunden er liten, og veier vanligvis mellom 1,5 og 4 kilo, med en skulderhøyde på omtrent 18 til 28 cm. Det som skiller Mi-Ki fra mange andre små hunderaser, er dens milde og vennlige uttrykk og den harmoniske kroppen, som gir et svært balansert inntrykk.
Mi-Ki har et karakteristisk hode med et kort, men ikke flattrykt snuteparti og store, mørke og uttrykksfulle øyne. Ørene kan enten være stående eller nedhengende, avhengig av individet, noe som gir rasen et variert og sjarmerende utseende. Hodet skal alltid være i harmoni med resten av kroppen, uten overdrivelser.
Pelsen til Mi-Ki finnes i to varianter: langhåret og korthåret. Den langhårede varianten har silkemyk, flat eller lett bølget pels, mens den korthårede typen har en tett, myk og kortere pels. Begge pelstypene er svært behagelige å ta på og krever regelmessig stell, særlig den langhårede varianten. Farger og fargekombinasjoner varierer mye; Mi-Ki kan være alt fra ensfarget hvit eller svart til flekket, og alle farger er tillatt. Dette mangfoldet gjør hvert individ veldig spesielt og personlig.
Kroppen til Mi-Ki er kompakt, men ikke tung eller klumpete. Den skal ha god benstilling, solide poter og en elegant holdning. Halen bæres gjerne høyt og kan ha en myk bue eller være lett rullet over ryggen. Bevegelsene er grasiøse og energiske, og man merker tydelig at dette er en hund som liker å vise seg fram, uten å virke overdrevent selvsikker.
Samlet sett har Mi-Ki et mildt, tillitsfullt og vennlig utseende, med et harmonisk eksteriør som reflekterer deres gode temperament. Deres størrelse og uttrykk gjør dem til perfekte selskapsdyr for både eldre og yngre, og deres tilpasningsdyktighet gjenspeiles også i deres utseende.
Historie
Mi-Ki er en relativt ny og sjelden hunderase, som først ble utviklet i USA på 1980-tallet. Rasen har ingen lang, kjent historie sammenlignet med mange andre mer tradisjonelle hunderaser. Navnet "Mi-Ki" uttales vanligvis "Mee-Kee" og refererer til den myke og vennlige naturen som kjennetegner rasen.
Rasens opprinnelse kan spores tilbake til Wisconsin, hvor en kvinne ved navn Maureen Westburg begynte å avle små selskapsdyr. Hun ønsket å kombinere ulike egenskaper fra små asiatiske hunderaser med tanke på temperament, størrelse og utseende. Dette ble gjort ved å krysse flere små hunderaser, inkludert Shih Tzu, Papillon, Maltese og kanskje også Yorkshire Terrier samt japansk Chin. Avlsarbeidet var hovedsakelig konsentrert rundt å utvikle en liten, rolig, vennlig og intelligent hund som kunne fungere godt som selskapshund, spesielt for eldre og de som bor i leilighet.
Gjennom målrettet seleksjon fikk Mi-Ki etter hvert et særegent utseende og personlighet. Rasen har to varianter – langhåret og korthåret – begge med karakteristisk bart omkring munnen og hengende ører, selv om det finnes individer med oppreiste ører. Mange oppdrettere anser fremdeles rasen å være under utvikling, og det er derfor variasjon i både utseende og temperament. På grunn av dette har det vært flere organisasjoner og klubber i USA som har jobbet for å fastsette et rasestandard, men en internasjonalt anerkjent og endelig konsensus om standarden finnes fortsatt ikke.
Mi-Ki er ikke anerkjent av større internasjonale kennelklubber som FCI (Fédération Cynologique Internationale) eller AKC (American Kennel Club), men rasen er godkjent av mindre forbund som Continental Kennel Club (CKC) og American Rare Breed Association. Dette gjør at rasen forblir noe sjelden og vanskeligere å finne utenfor USA.
I Norge og resten av Europa er Mi-Ki fremdeles en sjelden rase, og importen av hunder skjer vanligvis gjennom små, dedikerte oppdrettere. Rasen har imidlertid fått et lite, men lojalt følgesvenn-samfunn takket være sitt elskelige vesen og spesielle utseende. Mi-Ki er først og fremst kjent som familie- og selskapshund, og dens historie preges i stor grad av innsatsen til noen få lidenskapelige entusiaster som har ønsket å skape en ny, harmonisk kombinasjon av småhundenes beste egenskaper.