Beskrivelse: Maremma
Maremma, også kjent som Maremma-abruzzeser, er en italiensk vokterhund som tradisjonelt har blitt brukt til å vokte saueflokker mot rovdyr i områdene rundt Maremma og Abruzzo. Dette er en stor og kraftig hund med tykk, hvit pels som gjør den godt synlig blant flokken og beskytter mot vær og vind. Maremmaen er kjent for sitt selvstendige vesen og sitt sterke beskyttelsesinstinkt, noe som gjør rasen til en utmerket vokter, men den kan også være sta og krever en eier med fast hånd og erfaring med hund. Den er rolig og lojal i hjemmet, og danner sterke bånd til dem den føler ansvar for, spesielt barn. Rasen trenger tidlig sosialisering og god trening for å trives som familiehund, men kan være reservert overfor fremmede.
Maremma vurderinger
Egenskaper
Maremma, også kjent som Maremma Sheepdog eller Maremmano-Abruzzese, er en italiensk gjeterhundrase som har vært brukt i flere århundrer som vokterhund for sauer i regionene Maremma og Abruzzo i Italia. Denne rasen utmerker seg for sin lojalitet, styrke og evne til å beskytte flokker mot rovdyr som ulv og bjørn. Maremmaen har sterke instinkter for å beskytte, og dette gjør den til en ypperlig familiehund for de som har erfaring med store og selvstendige raser.
Utseendemessig er Maremma en stor hund med robust og muskuløs kroppsbygning. Pelsen er tykk, hvit og vannavstøtende, noe som gjør den godt egnet for utendørs opphold i varierende værforhold, spesielt i fjellområder der rasen har sitt opphav. Vekten ligger vanligvis mellom 30-45 kg for tisper, og 35-50 kg for hannhunder. De uttrykksfulle, mørke øynene samt de trekantede ørene med avrundet spiss, gir Maremma et bestemt, men vennlig uttrykk.
Maremmaen er kjent for å være svært selvstendig og intelligent. Den har sterk besluttsomhet og kan ta avgjørelser på egen hånd, noe som var avgjørende i dens tradisjonelle rolle med å vokte store flokker alene. Denne uavhengigheten gjør at rasen ikke nødvendigvis følger ordre blindt, og trening må derfor foregå med tålmodighet og konsekvens. Rasen er lojal mot sin familie og uttrykker ofte stor hengivenhet overfor både mennesker og dyr den føler ansvar for. Samtidig kan den være reservert overfor fremmede, og den har naturlig skepsis mot nye situasjoner.
Maremma har moderate mosjonsbehov til å være en stor rase. Den trives best med rikelig plass, for eksempel på en gård, og trenger mentale utfordringer for å være tilfreds. På grunn av sin størrelse og vakthundegenskaper anbefales ikke Maremma i urbane strøk eller for førstegangshundeiere. Rasen er generelt sunn, men kan som andre store hunder være utsatt for hofteleddsdysplasi. Regelmessig pelsstell er nødvendig, spesielt i røyteperioder.
Maremma er kort oppsummert en familievennlig, tålmodig og hardfør rase, som passer best hos erfarne eiere med god plass og en forståelse for dens naturlige instinkter og behov.
Utseende
Maremma, eller Maremma-abruzzeser, er en stor, robust og svært imponerende hunderase som opprinnelig stammer fra Italia. Rasen har et majestetisk og kraftfullt ytre, og den utstråler styrke og mot gjennom hele sitt utseende. Maremma har en rektangulær kroppsbygning, noe som gir en harmonisk og proporsjonal silhuett. Hannene veier vanligvis mellom 35 og 45 kilo, mens tispene ofte ligger litt lavere. Skulderhøyden varierer fra 60 til 73 cm, der hannene ofte er høyest. Hodet er bredt og lett hvelvet, med et markant stopp og en solid snute. Ørene er små til middels store, trekantede og bæres hengende tett inntil hodet, noe som gir hunden et mildt men bestemt uttrykk.
En av Maremmaens mest karakteristiske trekk er den luksuriøse, hvite pelsen. Pelsen er tykk, grov og rett, men kan føles noe mykere på halsen og bak ørene. Underullen er tett og ullen, spesielt utviklet for å tåle kalde vintre og beskytte mot regn. Denne doble pelsstrukturen gir hunden et mykt, ofte nesten skyaktig utseende. På grunn av det robuste hårlaget, krever Maremma jevnlig børsting, særlig i røyteperioder, for å unngå floker og holde pelsen sunn. Alle nyanser av hvitt aksepteres, og selv om enkelte hunder kan ha svake kremfargede nyanser, foretrekkes ren, hvit pels ifølge rasestandard.
Øynene er middels store, mandelformede og ofte mørkebrune, og de uttrykker intelligens og ro. Nesen er vanligvis sort, stor og bred. Halen bæres lave og er tykt kledd med pels, og kan løftes når hunden blir opphisset eller nysgjerrig. Bevegelsene er kraftfulle, men overraskende smidige til tross for rasens størrelse. Benstrukturen er solid, og føttene er kompakte med velutviklede puter. Helhetsinntrykket av Maremma er en harmonisk, sterk og vakker vokter, designet av naturen til å være både tilpasningsdyktig og pålitelig.
Historie
Maremma, eller Maremma-abruzzese, er en urgammel hunderase som opprinnelig kommer fra Italia, nærmere bestemt regionene Maremma i Toscana og Abruzzo i det sentrale Italia. Denne hunden har en lang og fascinerende historie som gjeter- og vokterhund for sauer og andre husdyr, og den regnes som en av de eldste medlemmer av gruppen mastiffer og vokterhunder.
Rasen har blitt brukt i flere tusen år, sannsynligvis siden romertiden, der det finnes skrifter og avbildninger av store, hvite vokterhunder fra dette området. Det antas at Maremma har utviklet seg fra lignende hundetyper brukt av nomadiske gjetere i Sentral-Asia, og at hundene kom til Italia med folk som vandret vestover i antikken. Deres viktigste oppgave har alltid vært å beskytte saueflokker fra rovdyr som ulv, bjørn og i nyere tid også fra menneskelige tyver.
Gjennom århundrene har rasen utviklet seg i tråd med de geografiske og klimatiske forholdene i regionene de levde i. De hvite pelsene var en fordel, da de blendet seg med saueflokken og gjorde det lettere for gjeteren å skille hundene fra rovdyrene. Hundene ble selektert for mot, utholdenhet og lojalitet, slik at de kunne håndtere det krevende arbeidet alene sammen med flokken ute på beite, noen ganger over lengre perioder uten direkte kontakt med mennesker.
På slutten av 1800-tallet ble det gjort forsøk på å standardisere rasen, og i 1898 ble den for første gang offisielt presentert under en hundeutstilling i Milano. I 1958 ble det utarbeidet en endelig rasestandard som forente de to lokale variantene, Maremmano fra Toscana og Abruzzese fra Abruzzo, til dagens Maremma-abruzzese.
I dag blir Maremma fortsatt brukt som vokterhund i hjemlandet, men også eksportert til andre deler av verden, der den benyttes til dyrebeskyttelse. Rasen har også funnet sin plass som familie- og gårdshund takket være sitt rolige og selvstendige vesen, men den regnes fremdeles først og fremst som en arbeids- og brukshund i kraft av sin historie og instinkt.