Beskrivelse: Maine Coon
Maine Coon er en av de største og mest populære katterasene i verden. Den stammer opprinnelig fra Nord-Amerika, nærmere bestemt delstaten Maine, og har blitt kjent for sitt imponerende utseende med lang, tykk pels og buskete hale. Maine Coon har et vennlig og sosialt temperament, og kommer ofte godt overens med både barn og andre kjæledyr. Den er intelligent, lettlært og tilpasningsdyktig, og trives godt både innendørs og utendørs. På grunn av sin størrelse og robuste bygning gir Maine Coon et majestetisk inntrykk, men den er også kjent for å være svært hengiven og kjærlig mot sine eiere. Dette gjør rasen til et utmerket valg for familier som ønsker en selskapelig og leken katt.
Egenskaper
Maine Coon er en av de største og mest populære tamkatterasene i verden, og har opprinnelse fra delstaten Maine i USA. Denne rasen er kjent for sin robuste bygning, lange pels og vennlige temperament. Maine Coon-katter har et karakteristisk utseende med store, buskete haler, brede bryst og kraftige ben. Hodet deres er bredt med høytstående kinnbein, sterkt markerte snutepartier, karakteristiske ører med store hårtuster og store, uttrykksfulle øyne som gir dem et mildt og intelligent uttrykk.
Det mest bemerkelsesverdige med Maine Coon er kanskje den lange, silkemyke pelsen, som er svært tett og værbestandig. Denne pelsen er vanligvis lengre rundt nakken (skaper et slags «man»), bena og magen, noe som gjør rasen ekstra beskyttet mot kulde – et arv fra rasens hardføre opphav. Maine Coon finnes i nesten alle farger og mønstre, bortsett fra colorpoint (siameserfarger). De store potene, ofte med ekstra tær (polydaktyli), gir dem et godt grep på snø og ujevnt underlag.
Maine Coon er kjent for sitt sosiale, vennlige og lojale temperament. Dette er katter som ofte knytter tette bånd til sine mennesker og følger dem gjerne rundt i huset. De er lekne, men sjelden aggressive og trives vanligvis godt sammen med barn, andre katter og også hunder. Rasen er intelligens og lærenem; mange lærer seg å åpne dører eller hente ting, og de responderer ofte godt på klikkertrening.
Selv om Maine Coon har en imponerende pels, krever de ikke så mye stell som man kanskje skulle tro. Pelsen tover sjelden om katten blir børstet ukentlig, men den bør følges opp ekstra i røyteperioder. Maine Coon er generelt sett en sunn rase, men enkelte arvelige sykdommer – som hypertrofisk kardiomyopati (HCM) og hofteleddsdysplasi – kan forekomme, så ansvarlige oppdrettere helseundersøker avlsdyr. Gjennomsnittlig levealder er rundt 12-15 år.
Maine Coon passer for de fleste typer katteeiere, både familier med barn og enslige personer, og de tåler som regel godt både innendørs- og utendørsliv, forutsatt at de får nok stimulering og selskap.
Utseende
Maine Coon er en av de største tamkatterasene i verden, og dens imponerende størrelse er ofte det første som fanger oppmerksomheten. Hannkatter veier vanligvis mellom 6 og 8 kilo, men det er ikke uvanlig at noen eksemplarer når opp mot 10-12 kilo. Hunnene er ofte litt mindre, men fortsatt betydelig større enn de fleste andre katteraser. Kroppen til Maine Coon er lang og muskuløs med en rektangulær form, og de har solide ben med store, runde poter. Disse potene er ofte utstyrt med dusker av pels mellom tærne, noe som gir ekstra beskyttelse mot snø og kulde – en tilpasning fra deres antatte opprinnelse i de barske klimaene i New England.
Maine Coon har et vakkert, halvlange til lange pelslag som kjennetegnes av en tykk underull og en mer silkeaktig og vannavstøtende overpels. Dette gir god beskyttelse mot kulde og fuktighet. Rundt halsen utvikler de ofte en kraftig krage, kjent som en «løvemanke», spesielt hos hannene. Bakbena og magen har ofte lengre pels, mens pelsen på hodet og skuldrene er noe kortere.
Halen til Maine Coon er lang, buskete og bærer ofte flotte dusker. Halen kan være nesten like lang som kroppen og hjelper katten med balanse og varme. Hodet er middels stort, med høye kinnbein og en firkantet snute. De store, brede ørene har ofte karakteristiske pølsedusker (lynxtufs) på tuppen, og de er plassert høyt på hodet.
Øynene er store, ovale og kan ha mange farger; grønn, gull, kobber eller blått (spesielt hos hvite individer). Maine Coon kan forekomme i nesten alle fargevarianter og mønstre, med unntak av siameserens maskefarger (colourpoint). Vanlige farger er brun-tabby, sølv-tabby, svart, hvit, blå og rød. Takket være pelstypen og den robuste kroppsbygningen gir Maine Coon et majestetisk og vilt uttrykk, samtidig som dens vennlige og nysgjerrige blikk gir et inntrykk av en koselig, sosial katt.
Samlet sett er Maine Coon en unik kombinasjon av styrke, størrelse og eleganse, noe som gjør den lett gjenkjennelig og populær blant katteelskere over hele verden.
Historie
Maine Coon regnes som en av de eldste naturlige katterasene i Nord-Amerika, og har sin opprinnelse i staten Maine i USA, hvor den også er utnevnt til delstatens offisielle katterase. Rasen oppsto trolig på midten av 1800-tallet, men det finnes flere teorier om dens egentlige opprinnelse og historie. En av de mest populære, men usannsynlige, teoriene er at Maine Coon nedstammer fra krysninger mellom huskatter og vaskebjørn, noe som navnet også antyder - "Coon" er en forkortelse for "raccoon" (vaskebjørn). Dette er biologisk umulig, men har sannsynligvis blitt inspirert av kattens karakteristiske buskete hale og robuste utseende, som minner om vaskebjørnen.
En annen og mer troverdig teori er at rasen stammer fra krysninger mellom lokale, langhårede huskatter og katter som ble brakt til New England av sjøfolk fra Europa, blant annet fra Norge og Storbritannia. Noen antar at norske skogkatter var blant forfedrene, gitt de mange likhetene mellom rasene når det gjelder pelsstruktur, størrelse, og evnen til å tilpasse seg harde klima. Katter kan også ha blitt brakt til Amerika sammen med Marie Antoinettes skipsmannskap som et ledd i hennes fluktforsøk fra Frankrike, hvor hun angivelig skulle bringe med seg sine seks langhårede katter, men dette er i hovedsak en legende.
Maine Coon var svært populære som musejegere og på gårder på 1800-tallet, kjent for sin styrke, intelligens og robuste fysikk. Rasen fikk stor oppmerksomhet i katteshow i USA allerede på slutten av 1800-tallet, spesielt etter at en Maine Coon vant Best in Show på det første amerikanske katteshowet i 1895. Populariteten dalte noe etter introduksjonen av andre langhårede raser som Perser, men entusiaster holdt rasen i live gjennom dedikerte oppdrettsprogram.
På 1970-tallet ble Maine Coon igjen anerkjent av store katteforbund, og i dag er den en av verdens mest populære rasekatter. Rasen er spesielt kjent for sitt vennlige og sosiale vesen, samt sin tilpasningsevne i norske og andre kaldere klima, en direkte arv fra sin robuste og hardføre historie.