Beskrivelse: Lowchen
Lowchen, også kjent som «Løvehund», er en liten selskapsrase som har sitt opphav i Europa. Rasen er berømt for sitt karakteristiske utseende, hvor pelsen klippes på en måte som får den til å likne en liten løve. Lowchen har et sosialt, lykkelig og vennlig temperament, og den knytter sterke bånd til familien. Rasen passer godt som selskapshund og deltar gjerne på aktiviteter med sine eiere. De trives både i leiligheter og hus, og har et moderat energinivå. Lowchen kommer vanligvis godt overens med barn og andre kjæledyr, og er kjent for å være lettlært og tilpasningsdyktig. Deres pels krever noe stell, men røyter svært lite, noe som gjør den egnet for allergikere. Rasens lojale og kjærlige vesen gjør Lowchen til en flott familiehund.
Lowchen vurderinger
Egenskaper
Löwchen, også kalt "Løvehund" på norsk, er en liten, sjarmerende og intelligent selskapshund med en distinkt løveklipp som har gjort den kjent og elsket i mange hundemiljøer verden over. Opprinnelig kommer Löwchen fra Europa, trolig Tyskland eller Frankrike. Navnet betyr "liten løve" på tysk, og det karakteristiske utseendet skyldes tradisjonell klipping av pelsen slik at hunden likner en liten løve.
Löwchen er en rase som først og fremst er avlet som selskapshund. Den veier som regel mellom 4 og 8 kg og har en høyde på rundt 25-33 cm i mankehøyde. Pelsen er myk, bølgete og lang, men ikke for tett. Fargen kan variere, og alle farger og fargekombinasjoner er tillatt. På grunn av pelstypen regnes rasen som relativt allergivennlig, selv om dette varierer fra person til person, og den røyter lite.
Et av de mest fremtredende trekkene ved Löwchen er dens vennlige, lojale og sosiale personlighet. Hunden elsker mennesker og trives i både små og store familier. Den kommer som oftest godt overens med barn og andre kjæledyr, og er sjelden aggressiv eller sky. Löwchen har et høyt aktivitetsnivå til å være en liten hund, og den er både leken og nysgjerrig. Samtidig er den fleksibel og tilpasser seg lett hverdagen til sin familie, enten det innebærer mye aktivitet eller rolige dager hjemme.
Löwchen er også kjent for å være svært intelligent og lærevillig. Dette gjør den enkel å trene. Den responderer godt på positiv forsterkning, ros og godbiter, men krever også konsistent og tålmodig veiledning. På grunn av sin intelligens og vilje til å tilfredsstille, har Löwchen ofte utmerket seg i forskjellige hundesporter, inkludert lydighet og agility.
Helsemessig regnes rasen som sunn og robust, med en forventet levealder på 12–14 år eller mer. Noen arvelige sykdommer forekommer, men generelt er Löwchen motstandsdyktig mot de fleste vanlige hundesykdommer. Et viktig aspekt ved rasen er pelsstell. For å holde pelsen fri for floker og for at klippen skal se pen ut, bør hunden børstes regelmessig, helst flere ganger i uken, og bør klippes hos profesjonell groomer.
Alt i alt er Löwchen en kjærlig og modig følgesvenn med lite røyting og stor personlighet, velegnet både for aktive og mindre aktive familier, samt eldre personer som ønsker seg en hengiven og livsglad hund.
Utseende
Löwchen, eller «Løvehund» som rasen kalles på norsk, utmerker seg med sitt karakteristiske løveaktige utseende. Denne rasen har et elegant og kvadratisk bygget kropp, hvor man tydelig ser at ryggen er omtrent like lang som høyden på skuldrene. Den veier vanligvis mellom 4 til 8 kilo, og skulderhøyden ligger rundt 25 til 33 centimeter, noe som gjør den til en liten, men robust hund.
En av de mest iøynefallende trekkene ved Löwchen er pelsen og den tradisjonelle klippingen. Pelsen er lang, bølget og silkemyk, og skal ifølge rasestandarden klippes slik at bakparten, bakben og halen er nærmest snauklippet, mens forparten, brystet og delen av halen har rikelig med pels igjen. Dette gir hunden et utseende som minner om en liten løve – derav navnet. Resten av pelsen skal ikke være krøllete, men bølgende og luftig, med manke og pelsfrynser rundt halsen som ytterligere fremhever det løveaktige inntrykket.
Hodet til Löwchen er relativt bredt med skarpe, tydelige trekk, og har en kraftig neseparti. Øynene er runde, mørke og uttrykksfulle, og utstråler både livlighet og intelligens. Ørene er hengende og kledd med lang pels som rammer inn ansiktet på en sjarmerende måte.
Löwchens hale bæres høyt og er også rikt dekorert med pels, spesielt i den delen nærmest kroppen. Halen skal bæres buet over ryggen, og den «løveklippen» etterlater ofte en pelsdusk ytterst på haletuppen, noe som forsterker det typiske rasetrekket.
Pelsen kan komme i alle farger og fargekombinasjoner. Svart, hvit, brun, grå og sobel er vanlige, og ofte kan hundene ha flekker eller markeringer i ulike nyanser. Dette gjør hver Löwchen ganske unik med tanke på utseende.
Til tross for sitt ekstravagante ytre, skjuler det seg en kompakt og muskuløs kropp. Löwchen er velbalansert og gir et inntrykk av styrke sammen med ynde. De er kjent for sin noble og stolte holdning, som sammen med den livlige pelsen gjør denne rasen til et virkelig blikkfang på utstillinger og i hjemmet.
Historie
Löwchen, også kjent som «Løvehunden», er en liten, livlig selskapshund med en spennende og mystisk opprinnelse. Rasens historie går flere hundre år tilbake i tid, og det finnes mange teorier om dens opphav. Det er bred enighet om at Löwchen har røtter i det kontinentale Europa, spesielt i områdene som i dag utgjør Frankrike, Tyskland og Belgia. Det finnes avbildninger av hunder som ligner Löwchen på malerier og gobelenger fra 1400- og 1500-tallet, hvor de poserer sammen med adelige damer og hoffolk. Navnet 'Löwchen' betyr «liten løve» på tysk, og refererer til den karakteristiske løveklippen, der bakparten av kroppen og halen klippes kort, mens manken og forparten forblir fyldig, noe som gir inntrykket av en løve.
Löwchen ble først og fremst holdt som selskapshund i velstående familier, og rasen var kjent for sitt gode lynne og selskapelige natur. Det sies også at rasen ble brukt som «varmehunder»; de hvilte på føttene til sine eiere for å bidra med varme under kalde netter. Selv om Löwchen i dag regnes som en sjelden rase, var den enda sjeldnere på midten av 1900-tallet. På 1960-tallet var det kun et titalls registrerte individer igjen, og rasen var nær å dø ut. Den franske kvinnen Madame Bennert startet et viktig redningsarbeid, hvor hun samlet de få gjenværende individene og startet et målrettet avlsprogram for å gjenreise rasen.
Til tross for sitt aristokratiske rykte, har Löwchen alltid hatt en robust og livlig karakter. Rasen har vært en trofast følgesvenn og har tiltrukket seg beundring både for sitt utseende og sitt vennlige vesen. Dagens Löwchen er resultatet av dedikert avlsinnsats, og rasen har fått et lite, men entusiastisk følge i mange land, inkludert Norge. Den er fortsatt relativt sjelden, men opplever økende interesse blant hundeeiere som verdsetter dens sjarmerende personlighet, intelligens og annerledes utseende. Löwchen regnes fortsatt som en del av Europas kulturelle og historiske arv.