Liten Sveitsisk Hund, også kjent som 'Små Schweizerhunder', er en samlebetegnelse for fire små sveitsiske hunderaser: små blå-gule, små løvfargede, små hvit-oransje og små hvitbrune støvere. Disse hundene er vennlige, livlige og energiske, og ble opprinnelig avlet for jakt på småvilt. Rasene er kjent for sin temperament, intelligens og sitt sterke jaktinstinkt. Liten Sveitsisk Hund trives både som familiehund og i aktive hjem der de får brukt sine naturlige instinkter. De er allsidige, tilpasningsdyktige og takler både turer i skog og avslapping hjemme. Helsemessig er de robuste, og de har vanligvis et langt og friskt liv. Liten Sveitsisk Hund passer godt for eiere som kan tilby både mosjon og oppgaver som gir mental stimulering.
Liten Sveitsisk Hund, også kjent som «Petit Chien Suisse» på fransk, er en relativt sjelden og lite omtalt hunderase fra Sveits. Denne rasen er kjent for sitt vennlige vesen, tilpasningsdyktighet og sterke tilknytning til menneskene rundt seg. Den ble opprinnelig avlet for å være en allsidig husholdnings- og gårdshund, og har utviklet egenskaper som gjør den egnet både som selskapshund og som en aktiv familiehund.
Når det gjelder utseende, er Liten Sveitsisk Hund ofte mellomstor i størrelse, vanligvis fra 30 til 40 cm i skulderhøyde og med en vekt på 7 til 15 kilo. Den har et karakteristisk utseende med halvlang pels, oppreiste ører og en buskete hale. Fargen varierer, men hvit med mørkere flekker i sort, brun eller grå er vanlig. Pelsen krever moderat vedlikehold – noen ganger børsting per uke for å unngå toving og for å fjerne løse hår.
Rasen er kjent for sitt vennlige temperament. Den kommer godt overens med barn og andre dyr, spesielt hvis den blir sosialisert tidlig. Liten Sveitsisk Hund er kjent for å være intelligent og lærevillig, noe som gjør den enkelt å trene. Den lærer kommandoer raskt og liker mentale utfordringer, noe som gjør den velegnet for hundesport som agility eller rallylydighet.
Aktivitetsnivået er middels, og den trives best med daglige turer og litt lek, men er også tilfreds med rolige dager innendørs sammen med familien. Det er viktig å tilby fysisk og mental stimulans, ellers kan den kjede seg og utvikle destruktiv atferd. Helsen regnes som god, men som alle hunderaser er det viktig å være klar over mulige arvelige sykdommer. Jevnlige helsesjekker anbefales.
Til tross for navnet er den ikke en jakthund, men har likevel en viss vaktinstinkt uten å være aggressiv. Den varsler om fremmede, men er ikke overdrevent bjeffende. Alt i alt passer denne rasen både for enslige og familier, særlig de som ønsker en hengiven, lettstelt hund med et rolig men lekent vesen.
Liten Sveitsisk Hund, kjent på norsk som en av de fire sveitsiske småhundrasene, er en elegant og livlig hund med et karakteristisk utseende. Kroppen er rektangulær, harmonisk bygget og velproporsjonert, noe som gjør den til en smidig og aktiv følgesvenn. Skulderhøyden ligger vanligvis mellom 30 og 40 cm, og vekten varierer fra omtrent 10 til 15 kg, noe som gjør den til en hendig og lett håndterbar hund.
Hodet er lett buet og proporsjonalt i forhold til kroppen, med moderat bredde. Neseryggen er rett, og nesen er vanligvis sort pigmentert, særlig hos de mørkere variantene. Øynene er middels store, ovale og mørke, og gir hunden et våkent, vennlig og intelligent uttrykk. Ørene er middels store, trekantede og henger tett inntil hodet, med en lett avrundet spiss. Disse ørene bidrar til å gi rasen et mykt og åpent uttrykk.
Pelsen er glatt, kort, tykk og glansfull, med underull som beskytter mot vær og vind. Standardfargene kjennetegnes av en hvit grunnfarge med tydelige, rødbrune, svarte eller tan-fargede flekker, samt de typiske 'brindle' (tigrete) markeringene for noen varianter. Markeringene på kinn, over øynene, på ben og bryst er ønskelig og tilfører rasen et sjarmerende fargespill. Noen individer kan også ha en svart «maske» rundt øynene, noe som understreker det karakteristiske uttrykket.
Beinas stilling er rett fra alle sider sett, med tørre og sterke muskler som understøtter rasens aktive natur. Potene er kompakte og ovale, med sterke klør og kraftige tredeputer. Halen bæres i en bue over ryggen når hunden er i bevegelse, men den er aldri tett krøllet. Dette gir en følelse av energi og balanse.
Alt i alt har Liten Sveitsisk Hund et rent og vennlig uttrykk, med en robust og livlig fremtoning. Rasens proporsjoner, pelsfarge og bygning gjør den lett gjenkjennelig, samtidig som helhetsinntrykket alltid skal være balansert og harmonisk. Med sitt karakteristiske utseende og elegante kroppsspråk, er dette en hund som uten tvil tiltrekker seg oppmerksomhet hvor den enn er.
Liten Sveitsisk Hund, også kjent som små sveitsiske drivende hunder, har en spennende og mangfoldig historie, dypt forankret i Sveits' landsbygd og jakttradisjoner. Disse hundene tilhører den såkalte «Schweizer Laufhund»-gruppen, og de fire viktigste variantene er: Berner Laufhund, Jurahund, Luzerner Laufhund og Schwyzer Laufhund. I begynnelsen av 1900-tallet begynte sveitsiske jegere å innse at de klassiske større drivende hundene deres ikke var like godt egnet til jakt i bratt, kupert terreng eller mindre jaktterreng som stadig ble mer vanlig i takt med befolkningsveksten og fragmentering av landskapet. Dette førte til en målrettet avl på mindre utgaver, som fortsatt beholdt den utmerkede luktesansen, utholdenheten og den karakteristiske klare stemmen til sine større slektninger.
Utviklingen av «Petit Schweizer Laufhund», eller liten sveitsisk hund, tok for alvor fart etter 1900-tallet. Avlseksperter og entusiaster tok utgangspunkt i de eksisterende store sveitsiske drivende hundene, men de selekterte bevisst for individene med lavere mankehøyde, mer kompakt kroppsbygning, og en roligere natur. Dette gjør at den lille sveitsiske hunden er langt bedre tilpasset jakt på mindre vilt, som hare og rev, men også som selskaps- og familiehund. Rasen har offisielt blitt anerkjent av den sveitsiske kennelklubben (SKG) og Fédération Cynologique Internationale (FCI). Dette har bidratt til at rasen er standardisert når det gjelder både utseende og temperament.
Den lille sveitsiske hunden har gjennom tidene vært en ypperlig arbeidshund, og særlig på grunn av dens evne til å spore vilt over store avstander og i vanskelig terreng. De har også et godt temperament og egner seg godt for familier, selv om jaktinstinktet fortsatt er sterkt. I dag holdes de både til jakt og som selskap, og populariteten har økt ikke bare i Sveits, men også i andre europeiske land. Rasen omtales ofte som lojal, flink til å tilpasse seg og svært intelligent, hvilket gjør den til et populært valg for aktive eiere som setter pris på både jaktegenskaper og selskap.