Beskrivelse: Lipizzaner
Lipizzaner er en berømt hesterase kjent for eleganse, styrke og intelligens. Rasen stammer fra den spanske rideskolen ved hoffet i Wien på 1500-tallet, og har fått navnet sitt fra Lipica-stutteriet i nåværende Slovenia. Lipizzanere forbindes særlig med klassisk dressur, hvor de utfører imponerende luftsprang og presise bevegelser. De har vanligvis en sterk, muskuløs kropp og er ofte hvite i voksen alder, selv om føllene ofte er brune eller mørke. Lipizzanerhesten er vennlig, lærevillig og modig, noe som gjør dem til en favoritt innen dressur og i ulike show. De brukes også som kjørehester og er kjent for sitt lange liv og gode helse. Lipizzaneren regnes som et symbol på eleganse og tradisjon innen hestesport.
Egenskaper
Lipizzanerhesten, eller Lipizzaneren, er en hesterase med røtter tilbake til det 16. århundre. Rasen ble utviklet i det som i dag er Slovenia, nærmere bestemt ved det legendariske stutteriet i Lipica. Lipizzanerhesten er særlig kjent for sin nære tilknytning til den spanske rideskolen i Wien, hvor de utfører spektakulære klassiske dressurøvelser. Denne hesterasen er kjent for sin eleganse, styrke og intelligens, og har derfor vært meget populær til både parader og shows så vel som konkurranser i klassisk dressur.
Lipizzaneren er en middels stor hest og har et karakteristisk utseende. De har et edelt hode med store øyne, buet nakke, og velvinklet skulder. Kroppen er forholdsvis kompakt, med kraftig, men harmonisk muskulatur. Beina er sterke og tørre, med solide ledd. Den gjennomsnittlige mankehøyden er mellom 155 og 165 cm. En særegen egenskap ved Lipizzanerhesten er dens pelsfarge. De fleste fødes svarte eller mørkebrune, men blir lysegrå (nesten hvite) etter hvert som de blir eldre — en prosess som ofte tar flere år. Noen få individer forblir brune hele livet, men dette er sjeldent.
Ved siden av sitt utseende er Lipizzaneren også verdsatt for sitt jevne temperament. Den er kjent for å være intelligent, lærevillig og samarbeidsvillig. Dette, kombinert med rikelig energi og en viss følsomhet, gjør at rasen egner seg spesielt godt for avanserte ridekunster og høy dressur. Lipizzaneren anses for å ha høy utholdenhet og styrke, og dens bevegelser er naturlig elastiske, grasiøse og balanserte, noe som passer perfekt til de krevende bevegelsene i klassisk dressur.
Rasen har gjennom århundrene vært beskyttet og avlet med stor omhu, og har blitt ansett som en kulturell skatt i sentral-Europa. Lipizzaneren har en lang levealder og er ofte fruktbar og frisk langt opp i alder. Takket være sin status som ikonisk ride- og showhest, spesielt i Østerrike og Slovenia, er rasen fortsatt meget populær, selv om den totale bestanden globalt sett er forholdsvis liten.
Utseende
Lipizzaner er en hesterase med et svært karakteristisk og elegant utseende, kjent for sin noble holdning og harmoniske kroppsbygning. Dette er en middels stor hest, hvor mankehøyden vanligvis ligger mellom 155 og 160 cm, noe som gir den et kraftfullt, men samtidig raffinert preg. Hodet er uttrykksfullt, ofte med en rett eller lett konkav profil, store øyne og små, oppmerksomme ører. Nesen er bred, og kjeven er velutviklet, noe som bidrar til det distingverte utseendet.
Halsen til Lipizzaneren er buet og kraftfull, elegant båret med en høy og stolt nakke, noe som gir en imponerende silhuett. Skuldrene er skråstilte og muskuløse, noe som bidrar til gode bevegelser og balanse. Kroppen er kompakt, med en dyp og bred brystkasse som gir god plass til hjerte og lunger. Ryggen er kort, sterk og rett, mens krysset er rundet og godt muskulert, hvilket bidrar til den kraftige bakparten hos rasen.
Bena er sterke og tørre, med tydelige sener og harde hover, egnet for de krevende bevegelsene innen klassisk dressur som Lipizzaneren er så kjent for. Bevegelsene er elastiske, energiske og preget av stor eleganse, hvor hesten viser særlig gode evner for samlede ganger og klassiske øvelser.
En av de mest iøynefallende trekkene ved Lipizzaneren er fargen. Føllene fødes vanligvis mørke – svarte, brune eller mørkgrå – men de fleste gråner med alderen og får til slutt en nesten helt hvit pels. Noen få individer blir værende mørke hele livet, men dette er sjeldent. Den grå pelsen er tett, silkemyk og gir hesten et ekstraordinært, nærmest majestetisk preg.
Lipizzaneren har ofte en tykk, bølgende man og hale, og manen klippes ofte for å fremheve hestens elegante hode og hals, spesielt ved oppvisninger. Helhetsinntrykket er en harmonisk og velbalansert hest, med en aristokratisk fremtoning som gjør den svært tiltalende både som ride- og oppvisningshest.
Historie
Lipizzanerhesten har en lang og fascinerende historie som strekker seg tilbake til slutten av 1500-tallet. Rasens opprinnelse går tilbake til det legendariske stutteriet Lipica, etablert i 1580 i dagens Slovenia av den østerriksk-ungarske keiseren Karl II. Hensikten var å avle frem en sterk, elegant og allsidig ridehest for det kongelige hoff, spesielt egnet til klassisk dressur og paradekunst.
I utgangspunktet brukte man spanske, italienske, arabiske og orientalske fullblodshester for å danne grunnlaget for rasen. Disse ble nøye valgt for sine estetiske kvaliteter, styrke og temperament. Det spanske blodet har hatt stor betydning, og nettopp derfor var det ikke uvanlig å omtale Lipizzaneren som "den spanske hesten" i tidligere århundrer.
Lipizzanerhesten fikk etter hvert sitt karakteristiske utseende med muskuløs kropp, kort rygg, markert manke og buet nakke. Gråfargen - ofte kalt hvit - er i dag rasens kjennetegn, men føllene fødes som regel svarte eller mørkebrune. Først etter noen år lyser manken, og til slutt får de fleste sin praktfulle skimle farge.
Gjennom århundrene har Lipizzaneren blitt nært forbundet med den spanske rideskolen i Wien. Rasen har vært ryggmargen i rideskolens verdensberømte oppvisninger og klassiske dressur, som for eksempel de spektakulære "høye sprang" – vanskelige og krevende øvelser der hesten viser styrke, smidighet og dressurkunst.
Historien er også preget av urolige tider. Under både Napoleonskrigene og verdenskrigene ble stutteriet i Lipica flyttet flere ganger for å unngå tap av avlsdyr. Særlig under andre verdenskrig var Lipizzaneren nær ved å bli utryddet, men ble reddet med bred internasjonal innsats. I dag finnes Lipizzanerhester i mange land, men avlen er fortsatt streng og fokusert på å bevare de unike egenskapene.
Lipizzaneren er i dag kjent som en av verdens eldste kultiverte hesteraser, og er et levende symbol på europeisk ridekultur. Rasen verdsettes for sin intelligens, arbeidsvilje, eleganse og lange levetid, og brukes fortsatt til klassisk dressur og som kjørehest.