Beskrivelse: Leonberger
Leonberger er en stor, majestetisk hunderase som har sitt opphav i Tyskland på midten av 1800-tallet. Rasen ble opprinnelig avlet frem for å kombinere egenskapene til Newfoundlender, Sankt Bernhardshund og Pyreneisk mastiff, med mål om å skape en imponerende og vennlig familiehund. Med sin løveaktige manke, kraftige kropp og rolige temperament er Leonberger både en pålitelig familiehund og en dyktig brukshund. Rasen er kjent for sitt gode lynne, tålmodighet og kjærlighet til barn, noe som gjør den til en fantastisk følgesvenn for aktive familier. Leonbergeren trives best med mye plass og daglig mosjon. Pelsen krever regelmessig stell, spesielt i røyteperioder. Til tross for sin størrelse er rasen ofte vennlig og sosial mot både mennesker og andre dyr.
Leonberger vurderinger
Egenskaper
Leonberger er en stor og imponerende hunderase med opprinnelse fra Tyskland, nærmere bestemt byen Leonberg. Denne rasen ble opprinnelig avlet på 1800-tallet for å være en familiehund med utmerkede vaktegenskaper og et majestetisk utseende. Leonbergeren er kjent for sitt milde vesen og tålmodige natur, noe som gjør den spesielt godt egnet som selskapshund og familiehund. Rasen har et karakteristisk, løveaktig utseende, med en massiv kropp og en tykk, dobbel pels som gir god beskyttelse mot både kulde og fuktighet.
Leonbergeren er en intelligent og lojal hund som trives best sammen med familien sin. Den har et vennlig lynne og kommer ofte godt overens med barn, andre hunder og kjæledyr. Dette gjør den også til et utmerket valg for barnefamilier, men man bør huske på at den store størrelsen gjør at den kan være litt overveldende for de aller minste barna dersom den ikke er oppdratt og under kontroll. Rasen er robust og aktiv, og krever daglig mosjon for å holde seg sunn og lykkelig. Lange turer, svømming og lek i hagen er aktiviteter som passer godt for en Leonberger.
Leonbergerens store størrelse krever også at eierne er bevisste på trening og sosialisering fra ung alder. Man bør bruke positive treningsmetoder, da rasen responderer best på ros og belønning. Den er lettlært, men kan noen ganger være sta hvis den ikke er motivert. Pelsstell er en viktig del av å eie en Leonberger, da den tette pelsen må børstes jevnlig for å unngå floker og for å holde hunden renslig. I røyteperioder må man regne med ekstra mye pelsstell.
På grunn av sin størrelse har rasen også noen utfordringer knyttet til helse, spesielt når det gjelder ledd og bevegelsesapparat. Det er derfor viktig å velge en oppdretter som er nøye med helse og avl. Sammendraget er at Leonberger er en stor, sterk og vennlig hund som krever mye plass, kjærlighet, mosjon og oppmerksomhet, og som gir mye tilbake til sine eiere når dens behov blir møtt.
Utseende
Leonbergeren er en imponerende og majestetisk hunderase som lett gjenkjennes for sin store størrelse, kraftige bygning og karakteristiske løveaktige utseende. Rasen har fått sitt navn nettopp på grunn av sitt imponerende ytre, som minner om en løve, noe som har gjort den populær blant hundeeiere som ønsker en vakker og kraftfull familiehund.
Hannhunder kan veie mellom 54-77 kg, mens tisper vanligvis veier mellom 41-59 kg. Høyden varierer fra 72 til 80 cm for hannene, og fra 65 til 75 cm for tispene. Kroppen er velbalansert, med en bred og dyp brystkasse, en moderat inntrukket midje og sterke muskler langs hele kroppen. Leonbergeren skal aldri fremstå klosset, men heller elegant og harmonisk i sine bevegelser.
Pelsen er en annen særegenhet ved rasen. Leonbergeren har en tett, vannavstøtende dobbel pels som er middels til lang. Den ytre pelsen er rett eller lett bølget, aldri krøllet, mens underullen er tett og myk. Det mest karakteristiske trekk ved pelsen er den rike manen rundt halsen, spesielt hos hannhunder, som gir dem det distinkte 'løvepreget'. Fargen kan variere fra gul til rødbrun, ofte med sorte hårspisser som gir en nyansert fargetone. Masken i ansiktet skal alltid være sort, og uttrykker intelligens og vennlighet.
Leonbergerens hodet er bredt og kraftig, med en moderat stopp, tydelig markert neserygg og hengende ører som er middels store. Øynene er mørkebrune, ovale og gir et mildt, vennlig uttrykk. Hale bæres lavt i hvile, men kan løftes når hunden er oppmerksom eller i bevegelse.
Samlet sett utstråler Leonbergeren styrke, ro og balanse. Den er bygget for utholdenhet snarere enn fart, men bærer sin størrelse med ynde. Dette gjør Leonbergeren til en svært tiltalende rase for de som setter pris på både funksjon og estetikk.
Historie
Leonbergeren er en imponerende hunderase som stammer fra Tyskland, nærmere bestemt byen Leonberg i den sørvestlige delen av landet. Rasens historie kan spores tilbake til midten av 1800-tallet, da en rådmann ved navn Heinrich Essig ønsket å skape en hund som kunne reflektere det majestetiske utseendet til byens heraldiske symbol – en løve. Essig begynte å krysse newfoundlandshund, sankt bernhardshund og pyreneisk fjellhund. Målet var å utvikle en stor, vennlig og robust hund med et løvelignende utseende, som samtidig ville være en lojal følgesvenn og pålitelig arbeider.
De tidligste leonbergerne ble brukt som vakthunder og trekkhunder på gårder, takket være sin imponerende styrke og rolige temperament. Spesielt blant adelen og i kongelige kretser fikk rasen raskt popularitet. Noen berømte eiere inkluderer dronning Elisabeth av Østerrike og Napoleon III av Frankrike. På slutten av 1800-tallet ble rasen ettertraktet ikke bare for sitt vakre utseende, men også for sine utmerkede ferdigheter som redningshund, særlig i vann og fjellområder.
Rasen overlevde så vidt de to verdenskrigene. Under begge krigene gikk bestanden dramatisk ned, og etter første verdenskrig fantes det kun noen få eksemplarer igjen i hele Europa. Engasjerte oppdrettere gikk sammen for å redde rasen fra utryddelse gjennom nøye utvalg og avl. Leonbergeren fikk sin offisielle rasestandard fastsatt i 1949, og derfra skjøt rasens popularitet fart både i Tyskland og i resten av verden. Særlig har Leonbergeren satt sitt preg i Skandinavia de siste tiårene, takket være sitt vennlige vesen og allsidighet.
Leonbergers historie er et godt eksempel på målrettet og engasjert avlsarbeid, og i dag regnes rasen som en av de mest familievennlige og omgjengelige av de store hunderasene. Den brukes fortsatt som redningshund og terapi-/besøkshund, og er svært populær blant barnefamilier. Rasen har dermed gått fra å være en «statushund» hos adelen til å bli en elsket følgesvenn for folk flest.