Beskrivelse: Lapponian Herder
Lapplandsk Vallhund, også kalt Lapponian Herder, er en mellomstor, robust og energisk gjeterhundrase fra Norden, spesielt tilknyttet de samiske områdene i Finland og Sverige. Rasen ble opprinnelig avlet for å gjete og beskytte reinflokker, og har gjennom generasjoner bevart sitt arbeidende gemytt. Dette er en lojal, intelligent og utholdende familiehund med et vennlig og tilpasningsdyktig vesen. Lapplandsk Vallhund gjør seg også godt som familiehund, men passer aller best til aktive eiere som kan tilby den både fysisk og mental stimulering. Hunden har middels lang, tett pels som beskytter den mot kaldt klima, men som ikke krever særlig mye pelsstell. Rasen er som regel reservert mot fremmede, men svært hengiven til sin familie. Den er kjent for å være lydhør og samarbeidsvillig under trening, noe som også gjør den egnet for hundesporter og ulike typer arbeid.
Lapponian Herder vurderinger
Egenskaper
Lapinlapsk vallhund, kjent som Lapponian Herder på engelsk (eller Lapphund på norsk), er en tradisjonell nordisk hunderase som opprinnelig ble brukt som reingjeter av samiske folk i de nordlige delene av Finland, Sverige og Norge. Denne rasen har utviklet seg til å kunne tåle det barske, kalde klimaet i Lappland og arbeide i krevende terreng over store avstander.
Lapponian Herder kjennetegnes ved sin middels størrelse og harmoniske, atletiske kropp. Den har en rett, tett pels med underull som beskytter mot kulde, og fargene varierer som oftest mellom svart og mørk brun, ofte med lyse partier på bena og brystet. Hodet er proporsjonalt, med stående, trekantede ører og et rolig, våkent uttrykk. Halen bæres vanligvis i en bue over ryggen.
Dette er en svært arbeidsvillig hund, driftig og utholdende, med en sterk trang til å være til nytte for sine eiere. Lapponian Herder har et rolig gemytt, og er kjent for å være meget lojal og intelligent, med evne til å lære komplekse oppgaver. Den er typisk reservert overfor fremmede, men svært hengiven og leken med familien. Rasen har et tydelig vokterinstinkt, og vil varsle hvis noe uventet nærmer seg hjemmet.
Lapponian Herder egner seg godt for et aktivt friluftsliv, enten det er turer i skog og mark eller varierte former for hundesport. Den har et moderat aktivitetsbehov og krever derfor daglig mosjon og mental stimulering. Det er ikke en hund for den passive eieren, men heller for den som har tid og vilje til å tilby fysisk og psykisk utfordring.
Rasen er generelt frisk og robust, men som alle raser, kan den være utsatt for enkelte arvelige sykdommer, som HD (hofteleddsdysplasi). Godt stell av pelsen, regelmessig mosjon og sosial kontakt er viktig for at Lapponian Herder skal trives. Alt i alt er dette en allsidig, arbeidsom og lojal hund med sterke tradisjoner i nordisk kultur og bruk.
Utseende
Lapinporokoira, eller Lapponian Herder på engelsk, er en mellomstor og rektangulært bygd spisshund, som opprinnelig ble brukt som reingjeterhund av det samiske folket i Nord-Skandinavia. Den utstråler årvåkenhet og intensitet, og har en velbalansert kropp bygd for utholdenhet og smidighet. Lapponian Herder har et robust og kraftig utseende, men uten å virke tung eller klossete. Hodet er forholdsvis langt og kileformet, med et ganske bredt og noe flatt skallparti. Øynene skal være ovale, middels store og mørke, og uttrykket er vennlig og intelligent. Ørene bæres opprett, er middels store, og sitter relativt langt fra hverandre.
Pelsen er tett, rett, og ganske grov, med et solid og tett underull som beskytter mot kalde værforhold. Pelsens lengde varierer – på ryggen, nakken og lårene er den lengre, mens den er kortere på hodet og benas framside. Halepelsen er busket. Fargen er vanligvis svart eller mørkgrå med ulike grader av lysebrune, grå eller gule tegninger på snute, bryst, buk, ben og under haleroten. Ønsket pels gir inntrykk av en stolt brukshund med tilstrekkelig beskyttelse for krevende nordlige klima.
Kroppen er noe langstrakt, med rett rygg, tydelig bryst og god muskulatur. Beina skal være sterke og rette, godt vinklet for å gi bevegelighet og fart. Labber er ovale og kompakte. Halen bæres hengende i hvile, men ofte høyere i bevegelse, og den bør ikke krølles for mye over ryggen.
Hannhunder blir vanligvis mellom 49 og 55 cm i mankehøyde og veier rundt 25-35 kg, mens tisper er litt mindre. Totalt gir denne rasen et harmonisk, funksjonelt og arbeidsvillig preg med karakteristiske fargemønstre og påfallende tetthet i pelsen, noe som understreker dens tilpasning til et liv som arbeidende hund i det barske nord.
Historie
Lapinherder eller Lapponian Herder, kjent som "Lapinporokoira" i Finland, har sin opprinnelse i de nordlige områdene av Skandinavia, spesielt i Finland og Sverige. Rasens historie er nært knyttet til det tradisjonelle reindriftslivet blant samene, urfolk i disse arktiske områder. Allerede for flere hundre år siden brukte samene hunder for å gjete og håndtere reinflokkene sine i det barske, kalde klimaet. Gjeterhundene måtte være både utholdende og intelligente for å kunne jobbe i ulendt terreng og under ekstreme værforhold.
Det antas at Lapponian Herder utviklet seg parallelt med den mer kjente finske lapphunden, men hovedforskjellen ligger i arbeidsoppgavene: Lapponian Herder ble avlet spesifikt for å være en effektiv driver av reinsdyr, snarere enn å beskytte eller vokte flokken. Hunder av denne typen har gjennom generasjoner blitt selektert for sine gjeterevner, sitt samarbeidsinstinkt med mennesker, samt deres ro og utholdenhet i arbeidet.
Mot slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet tok industrialiseringen til også i de nordlige områdene, og sammen med innføringen av moderne teknologier i reindriften, endret også behovet for gjeterhunder seg noe. Likevel har Lapponian Herder overlevd som en høyt verdsatt arbeidshund til denne dag.
Rasen fikk sin første rasestandard i Finland på 1960-tallet, hvor man ønsket å bevare rasens karaktertrekk og sikre renavl. I dag regnes Lapponian Herder som en egen rase, offisielt anerkjent av Fédération Cynologique Internationale (FCI). I Norge er rasen fortsatt sjelden, men det finnes små bestander, hovedsakelig hos reindriftssamer og andre entusiaster. Rasen har beholdt sitt vennlige, men arbeidsivrige gemytt, og er kjent for å være en lojal og pålitelig gjeterhund. Lapponian Herder har også blitt brukt i andre arbeidsoppgaver, blant annet som redningshund og trekkhund, men dens røtter og hovedkompetanse ligger stadig i det tradisjonelle gjeterarbeidet i nord.