Knabstrupperen er en dansk hesterase kjent for sitt særegne utseende med prikkete pels, ofte sammenlignet med Appaloosa-hesten. Rasens opprinnelse kan spores tilbake til tidlig 1800-tall, da den fikk sitt navn etter herregården Knabstrup på Sjælland. Knabstruperen er kjent for å være allsidig og trivelig, og benyttes både som ride- og kjørehest. Den har ofte et rolig temperament, lærer raskt, og passer til ryttere på ulike nivåer. Rasens karakteristiske flekkmønster kommer i mange varianter, fra nesten ensfargede til høyst prikkete. Knabstrupperen er relativt robust og har god helse, samt et vennlig og samarbeidsvillig vesen, noe som gjør den populær blant både voksne og barn. I dag brukes den blant annet til dressur, sprang, fritidsridning og sirkus.
Knabstruper er en dansk hesterase som er spesielt kjent for sin karakteristiske prikkete pels, ofte sammenlignet med appaloosaens utseende. Knabstrupens historie kan dateres tilbake til tidlig 1800-tall, hvor rasen først ble utviklet på Knabstrup gods nær Holbæk i Danmark.
Rasen er kjent for sin allsidighet og tilpasningsevne. Før i tiden ble den mye brukt både som ridedyr, trekkhest og i landbruket, takket være sin styrke, utholdenhet og villighet til å arbeide. I dag ser man Knabstrupere ofte i ulike grener av rytteridretten, inkludert dressur, sprangridning og feltritt, samt i kjøring og som familiehest. Rasens personlighet er preget av en rolig og vennlig natur, noe som gjør den velegnet for både erfarne ryttere og nybegynnere. Den er intelligent, lettlært og er kjent for sin pålitelighet.
Knabstruperen har et middels til stort hode, velmarkerte kinnbein og ofte et karakteristisk bredt panneparti. Kroppen er muskuløs med en dyp brystkasse og sterke, korrekte ben. Høyden varierer normalt mellom 150 og 160 centimeter, men det finnes både mindre ponnystørrelser og større individer innen rasen. Den prikkete pelskombinasjonen skyldes et spesielt gen, og kan variere fra nesten helhvite hester med få prikker til fullprikkete individer og varianter som nærmer seg tigrerte mønstre.
Rasen anses for å være sunn og robust, med få arvelige sykdommer, selv om enkelte individer kan ha økt risiko for hudplager grunnet den lyse pelsen. Knabstruperens hovkvalitet er vanligvis god, og de har ofte livlige, men behagelige bevegelser. Rasen har vunnet popularitet utenfor Danmark, både for sitt utseende og sin gode bruksegenskaper. I dag jobber flere avlsforbund internasjonalt for å bevare og forbedre rasens kvalitet og mangfold.
Knabstrupperen er en dansk hesterase som utmerker seg gjennom sitt særegne og unike utseende. Det første man legger merke til ved denne rasen er uten tvil dens karakteristiske prikkete pelsmønster, kjent som "leopardmønster". Pelsen kan variere betydelig mellom individene, fra hvite hester med mørke prikker til mørke hester med lyse prikker, og noen kan også være nesten ensfargede eller ha flekkete mønstre. Dette skyldes en genetisk variasjon som gjør knabstrupperen svært distinkt og lett gjenkjennelig.
Knabstrupperen har en gjennomsnittlig høyde på ca. 150–165 cm i mankehøyde, og den har en harmonisk og velbalansert kroppsbygning. Hodet er vanligvis middels stort med en rett eller svakt buet profil, store uttrykksfulle øyne og velplasserte ører. Halsen er middels lang, muskuløs og velansatt, hvilket gir hesten et edelt og elegant preg. Skulderen på knabstrupperen er lang og skrå, noe som gir gode bevegelser og gjør rasen velegnet til både ridning og kjøring.
Kroppen er kraftig med en rett og sterk rygg, godt markerte manke og en bred, dyp brystkasse. Bakparten er rund og muskuløs med en svakt nedoverhellende korsrygg. Beina er rette, tørre og sterke, med markerte ledd og solide, godt formede høver. Dette gir knabstrupperen en naturlig og stabil bygning som tåler både ridning og trekkarbeid i ulikt terreng.
Pelsen skal være tett, glatt og glansfull. Mank og hale er ofte noe tynnere enn hos enkelte andre raser, men fremstår likevel som pene og velstelte. Øynene hos noen knabstruppere kan ha et såkalt "hvitøye" (blaue augen), hvilket betyr at iris er lys, noe som gir et spesielt uttrykk.
Totalt sett gir knabstrupperen et eksotisk, staselig og tiltalende ytre. Kombinasjonen av den robuste bygningen og det slående prikkete mønsteret gjør rasen til en estetisk fryd og et blikkfang i alle sammenhenger.
Knabstrupperen er en dansk hesterase med en unik og fargerik historie som strekker seg tilbake til slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Rasen har sitt utspring på Knabstrup gods nær Holbæk på Sjælland i Danmark, hvor den første virkelig kjente knabstrupperhoppa, den såkalte "Flaebehoppen", ble født rundt år 1812. Denne hoppa, som var kjent for sitt særegne prikkete utseende (ofte omtalt som "appaloosa-mønstret" i dag), ble kjøpt av godseier Major Villars Lunn rundt 1812, og hun dannet grunnlaget for den senere utviklingen av rasen.
Knabstrupperen er spesielt kjent for sin iøynefallende pels med varierende flekkete fargemønstre, noe som skiller den ut fra nesten alle andre raser. Dette unike utseendet skyldes et sært genetisk mønster som også finnes hos noen andre hester, men som har blitt sterkt utbredt og bevart hos knabstrupperen.
I de første tiårene etter etableringen på Knabstrup gods, ble rasen svært populær blant adel og kongelige i Danmark og også utenfor landets grenser. Knabstrupperen ble brukt både som ridehest, kjørehest og i militæret på grunn av sitt sterke gemytt, allsidighet og gode samarbeidsevner.
Gjennom tidene har rasen opplevd flere nesten-katastrofale hendelser. Den viktigste var en brann på Knabstrup gods i 1891, som nesten utslettet hele den opprinnelige stammen. Dette medførte innkryssing med andre raser for å bevare både utseende og egenskaper. Perioder med lav interesse for rasen førte også til en dramatisk nedgang i populasjonen, men takket være iherdig innsats fra entusiaster, har rasen overlevd.
I dag er knabstrupperen anerkjent internasjonalt for sitt flotte utseende og sitt gode, milde temperament. Rasen brukes stadig i ridning, markedsføres ofte i dressur, sprang og kjøring, og er også ettertraktet som familiehest. Norske entusiaster har i økende grad fått øynene opp for rasen, og det finnes nå små, men aktive miljøer i Norge som arbeider for å bevare og fremme knabstrupperen.
Oppsummert er knabstrupperens historie preget av nesten tap og energisk gjenreising, og dens karakteristiske utseende og gode gemytt gjør den fortsatt til en ettertraktet rase flere steder i verden.