Beskrivelse: Kanin
Kanin er et lite pattedyr som tilhører harenfamilien, og den finnes i mange ulike varianter og raser verden over. Kaniner har myk pels, lange ører og kraftige bakben som gjør dem flinke til å hoppe. De er populære kjæledyr, særlig blant familier og barn, på grunn av sitt milde gemytt og håndterbare størrelse. Kaniner er kjent for å være sosiale dyr som trives best med selskap av andre kaniner, og de krever jevnlig stell og omsorg. Det finnes både ville og tamme kaniner. Tammenkaniner har blitt avlet frem i mange ulike raser, størrelser og pelsfarger, fra dvergkaniner til store kjempekaniner. Kaniner lever vanligvis mellom 7-10 år, og med riktig stell kan de være både selskapelige og morsomme kjæledyr. De trenger et romslig bur eller innhegning, daglig mosjon og et balansert kosthold av høy, grøntfôr og pellets.
Egenskaper
Kanin, også kjent som tamkanin eller europeisk kanin (Oryctolagus cuniculus domesticus), er en populær husdyrart som har blitt holdt av mennesker i hundrevis av år. Kaniner stammer opprinnelig fra den europeiske villkaninen, men har i dag blitt avlet frem i mange varianter og raser med forskjellige egenskaper, utseende og personligheter.
Kaniner er generelt små til mellomstore dyr, med vekter som varierer fra rundt 1 kg for de minste dvergkaninene til opp mot 8 kg for de største rasene som 'fransk kjempekanin'. De har myk og tykk pels, som finnes i et bredt utvalg av farger og mønstre. Ørene er ofte lange og oppreiste, men hos noen raser, som vædderkaniner, henger ørene ned langs hodet.
Kaniner er kjente for sitt vennlige og nysgjerrige lynne. De er sosiale skapninger som ofte trives best sammen med andre kaniner eller i nær kontakt med mennesker. Dette gjør dem til populære kjæledyr for både barn og voksne. Likevel krever de mye stell og oppmerksomhet, spesielt med tanke på daglig mat (hovedsakelig høy), friskt vann, og rengjøring av bur eller løpegård.
Kaniner er byttedyr i naturen, og dette preger oppførselen deres. De er ofte årvåkne og kan være lettskremte, men med tålmodighet og forsiktig håndtering kan de bli veldig tamme og knytte sterke bånd til eierne sine. De uttrykker følelser gjennom kroppsspråk, for eksempel ved å sprette rundt av glede ('binky') eller dunke med bakbeina hvis de føler seg truet.
Livslengden til en tamkanin varierer fra 7 til 12 år, avhengig av rase, stell og helse. Kaniner må vaksineres og helseundersøkes årlig for å forebygge sykdommer. Til tross for sitt søte utseende har de behov for mye mosjon og mentale utfordringer, og bør derfor få slippe ut i trygge omgivelser hver dag. Kaniner kan også lære enkle triks, gå i sele, og bruke dokasse om de får litt trening.
Sammenfattende er kanin en kompleks og fascinerende dyreart med mange positive egenskaper, men de krever kunnskapsrike og dedikerte eiere for å trives i et hjemmemiljø.
Utseende
Kanin er en svært mangfoldig dyregruppe, der utseendet kan variere betydelig mellom de ulike rasene. En typisk kanin har en myk og tett pels som kan være kort, middels eller lang, avhengig av rase som engelsk, fransk eller angorakanin. Fargene på pelsen spenner fra hvitt, sort, brunt og grått til kombinasjoner og flekkete mønstre. Ørene til kaniner er ofte lange og oppreiste, men det finnes også raser som dvergvedder der ørene henger ned langs hodet. Hodet er vanligvis avrundet med store, uttrykksfulle øyne som ofte er mørke, men kan også forekomme i rødt, særlig hos albino-varianter.
Kaniner har små neser og lange værhår som hjelper dem å orientere seg. Tennene vokser hele livet, og de har kraftige bakben til hopping og raske bevegelser. Kroppsformen varierer fra små, kompakte og runde former, som hos hermelinkaninen, til større, mer rektangulære og kraftige kroppstyper, som hos belgisk kjempe.
Pelsen er et sentralt trekk på mange utstillinger, hvor kaninens glans, tetthet og farge jevnlig vurderes. Enkelte raser, som rex og satin, har helt spesielle pelstyper med en unik tekstur eller glans. Fotenes størrelse og pels kan også variere mellom raser. Halene er som regel små og ofte dekket av kortere pels enn resten av kroppen.
Størrelsen på kaniner varierer enormt: Noen dvergkaniner kan veie rundt 1 kilo, mens de største rasene kan veie over 7 kilo. Dette gjør kaninens utseende svært allsidig. Noen kaniner har også særegne trekk som en manke (f.eks løvehodekanin) eller ekstra rufsete pels.
Kaninens utseende er altså sterkt preget av dens rase, men visse fellestrekk som store øyne, lange ører og myk pels går igjen. Dette mangfoldet gjør kaniner populære både som selskaps- og utstillingsdyr.
Historie
Kaninens historie som tamdyr strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Opprinnelig var kaninen et vilt dyr som først og fremst levde i deler av Sørvest-Europa og Nord-Afrika. Arten vi i dag forbinder med tamkanin, den europeiske villkaninen (Oryctolagus cuniculus), ble domestisert av munker i middelalderens Frankrike, rundt år 600-1000 e.Kr. Disse munkene oppdaget etter hvert at kaniner var lettstelte og formerte seg raskt, noe som gjorde dem til en attraktiv kilde til både kjøtt og pels.
Kaninen ble raskt populær i klostrene, spesielt fordi den ble regnet som 'fisk' etter klosterets regler, og dermed kunne spises under fasten. Kaninenes popularitet spredte seg deretter gjennom Europa, hovedsakelig som matdyr, men etter hvert også som kjæledyr. På 1700- og 1800-tallet begynte huskaniner å bli avlet selektivt for ulike egenskaper, og dette la grunnlaget for mange av de ulike rasevariantene vi kjenner i dag, fra de største kjøttrasene til de små dekorative.
I Norge har kaniner vært holdt i over hundre år og var særlig viktige som matforsyning under verdenskrigene da kjøtt var mangelvare. Frem til 1950- og 60-tallet var det vanlig å holde kaniner både i landbruket og i byene. I løpet av de siste tiårene har hobbykaninhold vokst betraktelig, og kaninen har blitt et av de mest populære selskapsdyrene i norske hjem. Kaninavl for utstilling og kjæledyr har medført at det i dag finnes mange forskjellige raser og varianter, med ulik størrelse, farge og pelslengde.
I dag blir kaniner holdt både som kjæledyr, utstillingsdyr og produksjonsdyr for kjøtt og pels i mindre skala. Kaninens tilpasningsevne, rolige temperament og deres evne til å knytte bånd med mennesker gjør dem til populære og elskede dyr over hele verden, inkludert i Norge.