Beskrivelse: Hvit Schæfer
Hvit Schæfer, også kjent som Hvit Gjeterhund, er en varians av den tyske schæferen med karakteristisk hvit pels. Denne rasen er kjent for sin lojalitet, intelligens og sitt vennlige temperament. Hvit Schæfer har et rolig og balansert lynne, noe som gjør den godt egnet som familiehund. De er energiske, lærevillige og liker å jobbe sammen med mennesker, enten det gjelder trening, sport eller som selskapshund. Rasen krever en del mosjon for å holde seg lykkelig og sunn, men den er også tilpasningsdyktig til ulike livsstiler. Hvit Schæfer er som regel omgjengelig med barn og trives i aktive hjem. Regelmessig pelsstell er nødvendig, selv om pelsen ikke floker seg lett. Dette er en utmerket rase for deg som ønsker en hengiven og allsidig familiehund med et flott utseende og arbeidsvilje.
Hvit Schæfer vurderinger
Egenskaper
Hvit Schæfer, eller hvit sveitsisk gjeterhund, er en vakker og karakteristisk variant av den tradisjonelle schæferhunden. Rasen har opprinnelse fra de hvite linjene til schæferhund og ble etter hvert skilt ut som egen rase. Den særlige hvite pelsen gjør at denne hunden skiller seg ut, men det er mange flere kvaliteter som gjør den både populær og ettertraktet.
Hvit Schæfer er kjent for sitt vennlige og tillitsfulle lynne. Den er ofte svært lojal ovenfor sine eiere og tett knyttet til familien den bor hos. Rasen har et mildt temperament, noe som gjør den ideell for familier med barn. Hunden har et høyt behov for sosial kontakt, og trives ikke godt alene over lengre tid. Dette gjør rasen mindre egnet for personer som er mye borte hjemmefra, men utmerket for aktive mennesker som ønsker mye samvær med hunden sin.
Fysisk er den hvite schæferen en mellomstor til stor hund, kraftig bygget, med elegante linjer og solid muskulatur. Pelsen består av tett og middels lang hår, og fargen skal være gjennomgående hvit. Pelsen krever jevnlig stell og børsting for å unngå floker og holde den ren. At pelsen er hvit gjør at skitt og smuss ofte vises tydeligere, noe som kan kreve hyppigere vasking enn hos mørkere hunderaser.
Hvit Schæfer er intelligent og lærevillig, og behovet for mental og fysisk stimulans er stort. Den egner seg utmerket til ulike former for trening, lydighet og hundesport. Rasen har stor arbeidsvilje og følger gjerne eiers instruksjoner, noe som gjør at den ofte blir brukt som brukshund i ulike yrker som redningshund eller terapihund.
En annen egenskap er at hvit schæfer stort sett er pigg og energisk, men samtidig har evnen til å roe seg ned i rolige omgivelser. De kan være noe tilbakeholdne ovenfor fremmede, men er sjelden aggressive. Riktig sosialisering fra ung alder er nøkkelen til en harmonisk og trygg voksen hund. Den gode balansen mellom arbeidslyst, intelligens og sosialt vesen gjør hvit schæfer til et ypperlig valg for aktive familier og hundeeiere som ønsker en allsidig følgesvenn.
Utseende
Hvit Schæfer, også kjent som Hvit Schweizerstøver eller Hvit Schäferhund, er en hunderase som utmerker seg med sin særpregede, hvite pels og sitt imponerende utseende. Rasen stammer fra Schäferhunden (tysk schäferhund), men avviker først og fremst gjennom sin hvite farge og til dels noen mindre trekk i kroppsbygningen. Kroppen til Hvit Schæfer er muskuløs, balansert og noe langstrakt, og den har en elegant, men kraftfull fremtoning. Skulderhøyden på en voksen hann ligger vanligvis mellom 60–66 cm, mens tisper er noe mindre, rundt 55–61 cm.
Hodet er kraftig uten å være klumpete, med en langstrakt snute og tydelig stopp. Ørene er store, rette og trekantede, og de skal stå høyt på hodet. Øynene er middels store, ovale og mørke, mens uttrykket er våkent, intelligent og vennlig. Halen er buskete og bæres hengende i en svak bue når hunden er i ro.
Den hvite pelsfargen er rasens mest iøynefallende trekk. Pelsen er middels lang, tett og rett, med en tykk og beskyttende underull. Noen individer kan også ha lengre pels, og det forekommer både korthårede og langhårede varianter. Hvite Schæfere skal aldri ha gule, grå eller kremaktige nyanser; pelsen skal være ren hvit.
Bena er rettstilte og sterke, med kompakte poter. Brystet er dypt, og ryggen er relativt rett, noe som gir hunden gode bevegelser. Den hvite fargen gjør at hunden kan virke lysende og majestetisk, og mange setter pris på dens elegante og oppsiktsvekkende ytre. Helhetsinntrykket av Hvit Schæfer er en harmonisk, kraftfull og atletisk hund med stolthet og selvtillit.
Det er viktig å merke seg at selv om pelsen er hvit, så har denne rasen ofte mørke pigmentflekker på snute, lepper og øyelokk. Dette gir en flott kontrast og understreker rasens karakteristiske utseende. Hvit Schæfer er populær både som familiehund, brukshund og innenfor utstillingsmiljøet på grunn av sitt særegne ytre.
Historie
Hvit schæfer, ofte kalt White Shepherd eller hvit sveitsisk gjeterhund, har en fascinerende og noe kontroversiell historie knyttet til utviklingen av schæferhund-rasen. Opprinnelsen til rasen kan spores tilbake til Tyskland på slutten av 1800-tallet, da Max von Stephanitz begynte arbeidet med å utvikle den tyske schæferen (Deutscher Schäferhund) som en allsidig brukshund.
I begynnelsen av schæferhundens historie forekom det individer med hvit pelsfarge i rasen, og disse ble anerkjent på lik linje med de mer kjente sorte og brune variantene. Den hvite pelsfargen skyldes et recessivt gen, noe som betyr at begge foreldrene må bære genet for at valpene skal få denne fargen. Mot slutten av 1930-tallet ble holdningen til hvite schæfere endret dramatisk. Rasemyndighetene i Tyskland begynte å betrakte den hvite pelsfargen som et uønsket trekk, og mente det var forbundet med svakheter og manglende arbeidsdyktighet. Som følge av dette ble hvite schæfere stadig mer sjeldne i Tyskland, og de ble offisielt ekskludert fra rasestandarden. Denne nye praksisen spredte seg også til andre europeiske land.
Til tross for motstanden i Europa, ble den hvite schæferen fortsatt avlet og verdsatt i USA og Canada, hvor entusiaster jobbet for å bevare rasen. På 1970-tallet fikk rasen et kraftig oppsving i Nord-Amerika, og egne raseklubber ble etablert for å beskytte og fremme den hvite varianten. Dette førte til at rasen utviklet seg delvis uavhengig fra de tradisjonelle schæferlinjene, med spesielt fokus på gemytt, helse og den distinkte hvite pelsen.
Etterhvert ble den hvite schæferen anerkjent som en egen rase, Hvit Sveitsisk Gjeterhund (Berger Blanc Suisse), spesielt i Sveits, hvor man satte pris på rasens egenskaper som familiehund, terapihund og brukshund. I dag er hvit schæfer anerkjent i FCI under navnet Berger Blanc Suisse, og rasen har fått økt popularitet i mange land, inkludert Norge. Rasen har vunnet frem som en lojal, intelligent og arbeidsvillig følgesvenn med sin vakre hvite pels, selv om den fortsatt møter noe skepsis blant purister av den tradisjonelle schæferen.
Denne historien illustrerer betydningen av dedikerte oppdrettere og entusiaster for å bevare genetisk mangfold og god helse i hunderaser, samt hvordan rasepolitik kan påvirke utviklingen av både utseende og egenskaper hos en populær hunderase som schæferen.