Beskrivelse: Hovawart
Hovawart er en gammel tysk hunderase som opprinnelig ble brukt som vakthund på gårder. Navnet kommer av de tyske ordene for 'gård' og 'vakt', noe som gjenspeiler rasens tradisjonelle rolle som en pålitelig vokter. Hovawarten har et vennlig og rolig temperament, men er samtidig våken, lojal og svært beskyttende overfor sin familie. Denne rasen trives best i aktive hjem hvor den får nok oppgaver og mosjon, da den trenger både fysisk og mental stimulering. Pelsen er lang og krever jevnlig stell, men den røyter ikke veldig mye sammenlignet med mange andre raser. Hovawart passer godt for erfarne hundeeiere og for familier som ønsker en robust, tilpasningsdyktig, og barnevennlig følgesvenn.
Hovawart vurderinger
Egenskaper
Hovawart er en allsidig og robust hunderase som opprinnelig stammer fra Tyskland. Rasen ble utviklet for å være en gårdsvokter, og navnet 'Hovawart' betyr faktisk 'gårdsvokter' på gammelt tysk. Dette gir et godt bilde av rasens egenskaper, da den fortsatt bærer sterkt preg av sine tradisjonelle arbeidsoppgaver. Hovawarten er kjent for å være en meget lojal, beskyttende og intelligent hund. Den har et balansert temperament og er ofte hengiven overfor sin familie, samtidig som den kan være reservert overfor fremmede.
Hovawarten er en middels stor til stor hund, muskuløs og solid i kroppsbygning. Den har en karakteristisk lang og bølgende pels som kan være sort, blond eller svart med gyllent (golden). Pelsen krever jevnlig stell for å holde seg fin, spesielt under røyteperiodene. Rasen er kjent for sin utholdenhet og styrke, noe som gjør den velegnet til mange ulike aktiviteter som tur, spor, lydighet og agility.
Mentalt er hovawarten både selvstendig og samarbeidsvillig. Den krever konsekvent, men vennlig oppdragelse fra en tidlig alder. Hunden responderer best på positiv forsterkning, og det er viktig med tidlig sosialisering for å unngå uønsket vokteradferd og ikke minst at rasen kan utvikle seg til å bli skeptisk eller overbeskyttende. Hovawarten har et sterkt vaktinstinkt, og vil naturlig vokte hjem og familie dersom den oppfatter noen trussel, men uten å være aggressiv uten grunn.
En hovawart fungerer best i aktive hjem hvor den får brukt både kropp og hode gjennom fysisk aktivitet og mentale utfordringer. Den knytter seg ofte tett til én eller flere personer i familien og ønsker å delta i dagliglivets gjøremål. Det er ikke en hund som trives med å være mye alene. Rasen egner seg utmerket som familiehund så lenge den får tydelige rammer og tilstrekkelig stimuli. Selv om hovawarten er leken og tolmodig med barn, bør samhandling mellom hund og små barn alltid skje under tilsyn. Med riktig trening og aktivisering kan hovawarten bli en lojal, hengiven og usedvanlig allsidig firbeint venn.
Utseende
Hovawart er en mellomstor til stor hunderase som utmerker seg med sitt robuste og balanserte eksteriør. Rasen har en velproporsjonert og kraftig kroppsbygning uten å virke tung eller klosset. Hannene har en ideell skulderhøyde på mellom 63–70 cm, mens tispene ligger mellom 58–65 cm. Vekten varierer gjerne fra 25 til 40 kg, avhengig av kjønn og individuell konstitusjon.
Hodet på Hovawart er kraftig uten å virke grovt, med et markant stopp og middels store, mandelformede øyne som er mørkebrune og gir et vennlig uttrykk. Ørene er trekantede med avrundede spisser, og henger tett inntil hodet, noe som gir rasen et oppmerksomt og livlig preg. Nesen er alltid sort, og snutepartiet ender rett og kraftig, i harmoni med resten av hodet.
En av de mest karakteristiske trekkene ved Hovawart er den lange og glansfulle pelsen. Pelsen er lett bølget, middels grov og tett, med markert underull som gir beskyttelse mot vær og vind. På undersiden, halen og baksiden av lårene, samt omkring halsen, er pelsen spesielt rikelig, og danner til dels en man. Fargevariantene godkjent for rasen er sort, sort/gull og blond. På de sort/gylne variantene vises gullfargede avtegninger tydelig på snuteparti, bryst, bein og under halen, mens den sorte varianten er ensfarget og glansfull.
Kroppen er like lang som den er høy, noe som gir et lett rektangulært preg. Brystkassen er dyp og velutviklet, ryggen er rett og muskuløs, og lendet er kraftig. Halen bæres lavt, men kan løftes i bevegelse, og er rikelig behåret. Beina er sterke med god benstamme, og labbene er kompakte og lukkede.
Samlet sett har Hovawart et kraftfullt og harmonisk utseende, som utmerker seg med balanse, styrke og et livlig uttrykk. Dette er en rase som både utstråler vaktsomhet og vennlighet, og dens robuste eksteriør gjør den godt egnet for aktive liv og allsidig bruk.
Historie
Hovawart er en tysk brukshundrase med en historie som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Navnet „Hovawart“ stammer fra middelhøytysk og betyr "vaktmester av gården"; "Hova" betyr gård og "wart" betyr vakt. Rasen er kjent for sine røtter som gårdsvokter og vokterhund, hvor dens hovedoppgave var å beskytte hus, hjem og fe mot inntrengere og rovdyr. Hovawarten var spesielt utbredt på landsbygda i Tyskland i middelalderen, hvor den ble høyt verdsatt for sin årvåkenhet, mot og trofasthet.
I eldre skrifter, blant annet det tyske lovverket Sachsenspiegel fra 1200-tallet, ble rasen beskrevet som en viktig og anerkjent gårdshund. Hovawarten fikk mye ansvar og tillit på grunn av sine gode vokteregenskaper og sitt sterke bånd til familien og eiendommen den beskyttet. Etter hvert som byene vokste og livsstilen endret seg, mistet rasen mye av sin opprinnelige betydning, og på 1800-tallet var den nesten helt borte som rase.
Gjenopplivningen av Hovawart startet på begynnelsen av 1900-tallet, spesielt takket være innsatsen til Kurt Friedrich König og andre raseentusiaster. De lette etter overlevende hunder med de ønskede egenskapene, og benyttet også innblanding fra beslektede raser som newfoundlandshund, schäfer, leonberger og kuvasz for å gjenopprette den klassiske Hovawartens utseende og egenskaper. I 1922 ble den første offisielle kennelen stiftet, og systematisk avlsarbeid sikret videreføringen av rasen.
I dag er Hovawart en etablert rase i det meste av Europa, og den brukes fortsatt som vokterhund, tjenestehund, redningshund og familiehund. Den har beholdt mange av sine arbeidsegenskaper, som mot, utholdenhet og lojalitet. Rasen er fremdeles ganske sjelden i Norge, men har fått økende interesse blant hundeeiere som ønsker en allsidig, intelligent og trofast hund med gammel historie.