Beskrivelse: Groenendael
Groenendael er en av de fire variantene av Belgisk fårehund og kjennetegnes av sin elegante sorte pels og livlige vesen. Denne rasen er intelligent, aktiv og ekstremt lojal overfor sin familie. Groenendael er kjent for å være allsidig: Den trives godt som familiehund, brukshund, lydighetshund og tjenestehund for politi og redning. Groenendael har et stort behov for både mental og fysisk aktivitet og passer best for aktive eiere. Den har en naturlig vaktinstinkt og er gjerne avventende overfor fremmede, men knytter sterke bånd til sine nærmeste. Rasen krever konsekvent oppdragelse og mye sosial kontakt. Groenendael passer best for de som har erfaring med hunder eller som ønsker å bruke mye tid på trening og sosialisering.
Groenendael vurderinger
Egenskaper
Groenendael er en av de fire variantene av den belgiske fårehunden, og den kjennetegnes mest av sin elegante, langhårede svarte pels. Denne rasen er intelligent, energisk og har en svært sterk arbeidsvilje, noe som gjør den til en populær brukshund i mange ulike roller, inkludert som politihund, redningshund og som familiehund for dem som har mulighet til å møte dens behov. Groenendael har en kraftig, men velbalansert kroppsbygning, og beveger seg naturlig med stor eleganse, hurtighet og fleksibilitet.
Rasens temperament kjennetegnes av lojalitet, våkenhet og mot. Groenendael er generelt reservert ovenfor fremmede, men svært hengiven og beskyttende overfor familien sin. Den har et stort behov for nærhet og kontakt med menneskene sine, og trives dårlig med å være alene over lengre tid. Dette er en hund som trenger mye mental og fysisk aktivering, da den lett kan kjede seg og utvikle uønsket atferd hvis den blir understimulert. Derfor er den ikke nødvendigvis egnet for førstegangseiere eller personer med lavt aktivitetsnivå.
Pelsen til Groenendaelen krever jevnlig stell for å forhindre floker og holde den ren og blank. Selv om hårlaget beskytter hunden i all slags vær, røyter Groenendaelen normalt to ganger i året, og det kan kreve ekstra børsting i disse periodene. Helsemessig regnes rasen for å være robust og sunn, men som mange andre store raser kan den være utsatt for hoftedysplasi og øyesykdommer, så ansvarsfulle oppdrettere tester avlsdyrene.
Grønendaelens opprinnelse stammer fra slutten av 1800-tallet i Belgia, hvor den ble brukt som gjeterhund. Med sin store intelligens og lærevillighet utmerker den seg i hundesport, lydighet, agility, spor og brukshundarbeid. For å trives, bør Groenendaelen få lov til å bruke både kropp og hode hver dag, og den elsker utfordringer som gir den mulighet til å løse oppgaver sammen med sin eier. Riktig sosialisering og trening fra ung alder er viktig for å sikre at rasens naturlige vaktinstinkt kanaliseres på en trygg og ønsket måte.
Samlet sett er Groenendael en lojal, energisk og intelligent følgesvenn for rett familie – men den krever tid, engasjement og mye aktivitet for å være lykkelig og veltilpasset.
Utseende
Groenendael er en av de fire variantene av belgisk fårehund, og utmerker seg ved sitt elegante og kraftfulle utseende. Denne rasen har en karakteristisk pelsfarge og kroppsbygning som gjør den lett gjenkjennelig. Groenendael har en middels stor, kvadratisk og harmonisk kropp, med velproporsjonerte linjer og et nobelt uttrykk. Hannene har vanligvis en skulderhøyde på mellom 60 og 66 cm, mens tispene ofte ligger mellom 56 og 62 cm. Vekten varierer typisk mellom 25 og 30 kg for hanner, og litt mindre for tisper.
Det mest iøynefallende trekket ved Groenendael er dens lange, sorte pels. Pelsen er tett og dobbel, med en tykk, isolerende underull som gjør rasen godt egnet for et norsk klima. Dekkhårene er rette, kraftige og slynget elegant ut fra kroppen, spesielt rundt halsen, hvor det dannes en uttalt krage eller man. På baklåret har Groenendael rikelige «bukser» av lang pels, og halen er også rikelig behåret og danner en vakker fjær.
Hodet er langt og tørt med en svak stopp, og øynene er mørkebrune, middels store og mandelformede. Det gir hunden et intelligent og livlig uttrykk. Ørene er trekantede, rette og høyt ansatte, noe som forsterker rasens årvåkne og oppmerksomme utseende. Snutepartiet er like langt som skallen, og leppene ligger stramt inntil kjeven.
Groenendael har et atletisk preg. Beina er rette og sterke, med velvinklete haser for å gi god bevegelse og fart. Bevegelsene er stolte, lette og effektive, og gir inntrykk av styrke og utholdenhet. Potene er små, runde og kompakte med svarte klør, som bidrar til god stabilitet.
Rasens overordnede utseende kombinerer edelhet, styrke og smidighet. Den dype, mørke pelsen gir den et majestetisk preg, og sammen med de markante trekkene gjør det Groenendael til en svært tiltalende brukshund og familiehund for dem som setter pris på dens skjønnhet og ynde.
Historie
Groenendael er en av de fire belgiske fårehundrasene, opprinnelig utviklet i Belgia på slutten av 1800-tallet. Rasen har fått sitt navn etter området Groenendael, sør for Brussel, hvor den første oppdretteren, Nicolas Rose, bodde og arbeidet. Belgiske fårehunder ble brukt til å vokte saueflokker og beskytte dem mot rovdyr, og det ble etter hvert klart at det i Belgia fantes flere varianter av den samme brukshunden.
I 1891 ble Club du Chien de Berger Belge (Belgisk fårehundklubb) stiftet for å standardisere og ivareta rasen. Man besluttet å anerkjenne fire forskjellige varianter, skilt ved pels og farge: Groenendael (langhåret, sort), Laekenois (ru, rødlig), Malinois (korthåret, fawn med sort maske) og Tervueren (langhåret, fawn med sort maske).
Groenendael-varianten ble først og fremst utviklet av Nicolas Rose, som i 1893 paret tispen "Petite" med hannen "Picard." Disse hundene anses som grunnlaget for dagens Groenendael. Det var særlig den blanke, dype sorte pelsfargen og det elegante utseendet som skulle kjennetegne rasen. Førte eksemplarer fikk raskt rykte på seg for sin intelligens og arbeidsglede, og Groenendael ble både gjeterhund og vakthund på gårder i Belgia.
I løpet av det 20. århundret har Groenendael fått nye arbeidsoppgaver, blant annet som politihund, i militæret og i redningstjeneste. Under første verdenskrig ble rasen brukt som forbindelses- og sanitetshund av den belgiske hæren. Rasens allsidighet og lærevillighet har gjort den populær over store deler av verden, ikke bare som brukshund, men også som familiehund og til hundesport.
Groenendael ble tidlig importert til andre land og finnes nå i store deler av Europa, både som rasehund, brukshund og familiehund. Til tross for sine nye roller, har rasen fortsatt et sterkt instinkt for gjeting og vakthold, noe som speiler dens opprinnelse som belgisk gjeterhund.