Grand Gascon Saintongeois er en stor, fransk jakthund utviklet for jakt på vilt som hjort, villsvin og hare. Denne rasen har lange, slanke ører og en kraftig, atletisk kropp. Pelsen er kort, med typisk hvit farge og svarte flekker som gir et stilig utseende. Grand Gascon Saintongeois er kjent for sin utmerkede luktesans, utholdenhet og rolige temperament. Den er svært lojal og samarbeidsvillig, men samtidig selvstendig nok til å være effektiv under jakt. Hunden trives best i aktive hjem med mulighet for mye mosjon, gjerne med tilgang til store uteområder. Rasen passer ikke for folk i leilighet eller de som ikke kan tilby en aktiv livsstil, men er et flott familiemedlem for de som verdsetter friluftsliv og jakt.
Grand Gascon Saintongeois er en stor og imponerende hunderase som stammer fra Frankrike. Rasen har en lang historie og har vært brukt hovedsakelig som jakthund, spesielt til jakt på storvilt som hjort og villsvin. Den utmerker seg ved sitt adelige utseende, med et langt og stolt hode, mørke og uttrykksfulle øyne, og lange, hengende ører. Pelsen er kort, tett og glatt, og fargekombinasjonen er for det meste hvit med svarte tegninger og noen ganger tanfargede flekker på hodet eller bena.
Grand Gascon Saintongeois er kjent for sitt rolige og vennlige temperament både mot mennesker og andre hunder. Den er svært lojal mot familien sin, men kan være litt reservert mot fremmede. Rasen er imidlertid ikke aggressiv, og fungerer som regel godt i hjemmemiljøer så lenge den får nok mosjon og hjernestimuli. Dette er en hund som trives med oppgaver og vil gjerne brukes til jakt, sporarbeid eller lignende aktiviteter. På grunn av sitt jaktdriv krever den konsekvent oppdragelse og tidlig sosialisering for å fungere best mulig som familiehund.
Størrelsen til Grand Gascon Saintongeois er betydelig, med hannhunder som ofte blir mellom 65 og 72 cm i skulderhøyde, og tisper noe mindre. De er kraftig bygde, men samtidig elegante og harmonisk konstruerte. Dette bidrar til både utholdenhet og hurtighet – viktige egenskaper for en jakthund. Rasen har et godt utviklet luktesans, noe som gjør dem til fremragende sporhunder.
Opprinnelig ble Grand Gascon Saintongeois avlet fram gjennom krysning av den nå utdødde Saintongeois og Grand Bleu de Gascogne. Resultatet er en hund som kombinerer fart, styrke og en evne til å arbeide selvstendig på store distanser. Rasen har ikke bare jaktinstinkter, men også en evne til å samarbeide i flokk, noe som er viktig for drivende jakthunder.
Som selskapshund krever denne rasen mye plass, mosjon og mental utfordring. De passer best for aktive eiere som enten bor landlig til, eller har tilgang til store områder hvor hunden kan få utløp for sitt jakt- og bevegelsesbehov. Helsetilstanden regnes som generelt god, men, som for mange store raser, kan hofteleddsdysplasi forekomme.
Oppsummert er Grand Gascon Saintongeois en majestetisk, lojal og arbeidsglad rase med sterke jaktinstinkter, men som samtidig kan være en rolig og god følgesvenn i rette omgivelser.
Grand Gascon Saintongeois er en stor og majestetisk hunderase som utstråler styrke, eleganse og jakteffektivitet. Denne rasen utviklet seg i Frankrike på midten av 1800-tallet, og dens utseende preges tydelig av dens opprinnelse som en jakt- og støverhund. Som en stor hund drives dens fysikk frem av lange, kraftige lemmer og en generelt balansert og edel kropp.
Hodet til Grand Gascon Saintongeois er langt og noe smalt, med markerte overlinjer og tydelig stopp. Snuten er rett og kraftig, med store, velutviklede og svarte nesebor. Leppekantene er noen ganger lette å se, men de er aldri overdrevent hengende. Den har mørke, ovalformede øyne som gir hunden et intelligent og mildt uttrykk. Ørene er hengende, lange, smale ved basen og skal rekke til nesetippen når de strekkes fremover. De er festet lavt og rulles elegant inn mot hodet.
Brystkassen er dyp og bred, hvilket gir god plass til lunger og hjerte – viktig for utholdenhet på jakt. Ryggen er rett og muskuløs, lenden er sterk og krysset veldig svakt skrånende. Buklinjen er noe opptrukket, men ikke altfor markert. Halen er middels tykk ved roten, bæres sabelformet og er relativt lang, men ikke for tung.
Bena er rette og kraftfulle, med tørre, tydelige sener, og labbene er runde og kompakte med sterke klør. Denne kroppsformen gjør Grand Gascon Saintongeois meget utholdende og smidig i krevende jaktterreng.
Pelsen er kort, tett, og hard mot hånden, og beskytter godt mot vær og vind. Fargen er overveiende hvit med sorte flekker, ofte ispedd blåsprengte partier (marmorering). Over øynene finnes det ofte karakteristiske tanfargede flekker ('briller'), og tanfargen kan også forekomme på kinn, innside av ørene og på bena.
Kombinasjonen av størrelse, styrke, edelhet og typiske fargekombinasjoner gjør Grand Gascon Saintongeois lett gjenkjennelig, og den bærer på en verdig og reservert utstråling som passer dens rolige og arbeidsomme natur.
Grand Gascon Saintongeois har en rik og tradisjonsrik historie som strekker seg flere hundre år tilbake i tid i Frankrike, hovedsakelig i regionene Gascogne og Saintonge. Denne hunderasen har sine røtter i de franske jakthundene fra middelalderen, der målet var å utvikle en robust og utholdende hundespesialist for storviltjakt, spesielt hjort, villsvin og rådyr. På 1800-tallet begynte mange franske jegere å krysse lokale hunderaser for å oppnå bestemte egenskaper. To av de viktigste stammene i Grand Gascon Saintongeois’ genetiske bakgrunn er den nå utdødde Saintongeois og Grand Bleu de Gascogne.
Saintongeois-hunder var kjent for sin hvite pels med svarte flekker og sin utmerkede luktesans, men deres bestand var liten etter revolusjonstiden i Frankrike. Grand Bleu de Gascogne, derimot, var kraftigere bygget og hadde en imponerende utholdenhet, men manglet noen av de elegante trekkene fra Saintongeois. Ved å krysse disse to rasene, kjempet de franske oppdretterne for å bevare de beste egenskapene fra begge linjer: det slanke og edle utseendet fra Saintongeois, kombinert med styrken og luktesansen fra Gascon-hunder.
Resultatet av dette avlsarbeidet ble anerkjent og navngitt som Grand Gascon Saintongeois, hvor «Grand» viser til størrelsen på hunden, og navnet hedrer begge opprinnelsesregionene. Rasens eksteriør og arbeidskapasitet ble nøye bevart og selektert gjennom generasjoner. Rasen ble først grundig dokumentert og beskrevet på slutten av 1800-tallet, og den fikk sin offisielle rasestandard anerkjent av franske kennelklubber tidlig på 1900-tallet.
Grand Gascon Saintongeois er i dag særlig verdsatt blant dedikerte storviltjegere for sin intelligens, sitt samarbeidende vesen og sitt karakteristiske, kraftige skall. Selv om rasen er relativt sjelden utenfor Frankrike, har den bidratt til å forme andre jakthundraser og bevarer sin plass som et av Europas klassiske jakthundikoner.