Beskrivelse: Fjordhest/Fjording
Fjordhest, også kjent som Fjording, er en av verdens eldste og mest karakteristiske hesteraser, med opprinnelse fra Norge. Denne robust rasen er kjent for sin kompakte og kraftige kroppsbygning, rolige temperament og karakteristiske farge, gjerne lys gulbrun med mørk ålstripe fra man til hale. Fjordhesten har blitt brukt både som arbeidshest i landbruket, til ridning, kjøring og terapi på grunn av sin styrke, allsidighet og vennlige natur. De er svært populære blant både barn og voksne på rideskoler og fjellturer, og tåler røft klima godt. Fjordhesten utmerker seg med sitt gode lynne, samarbeidsvilje og pålitelighet, noe som gjør den til et flott valg for både uerfarne og erfarne hestefolk. Den moderate størrelsen gjør den også lett å håndtere sammenlignet med mange andre hesteraser.
Egenskaper
Fjordingen, også kalt Fjordhest, er en av Norges eldste og mest særpregete hesteraser. Denne rasen har sin opprinnelse i Vestlandet og har gjennom generasjoner vært uunnværlig i norsk landbruk, transport og som arbeidshest i det krevende vestlandslandskapet. Fjordingen er kjent for sin styrke og sin usedvanlig gode tilpasningsevne til ulike oppgaver. Det gjør at rasen i dag benyttes til alt fra kjøring og ridning til terapi og fritidshest.
Fjordhesten har et karakteristisk utseende, med sin cremefargede pels, mørk midtstipe langs ryggen, og en markant, opprettstående man som ofte klippes slik at den fremhever de mørke stripene i manen. Hodet er relativt lite, men uttrykksfullt og med store øyne. Kroppen er kompakt, solid og muskuløs, med velutviklede ledd som gir styrke og utholdenhet. Høyden varierer vanligvis mellom 135 og 150 cm i mankehøyde, noe som plasserer den i kategorien ponni etter internasjonale standarder, selv om den ofte omtales som hest i Norge.
Temperamentet til fjordingen er stødig, rolig og lærevillig, noe som gjør den særlig populær blant barnerytter og nybegynnere, men den har også evne og vilje til å arbeide for mer erfarne ryttere. Den er kjent for å være samarbeidsvillig og trygg, sjeldent skvetten, og har en naturlig nysgjerrighet og tillitsfullhet.
Fjordhesten er en allsidig rase som brukes til ridekonkurranser, kjøring, kløving og gårdsarbeid. Rasen har også gode egenskaper som terrenghest og brukes ofte i terapi med funksjonshemmede grunnet sin tålmodighet og gode lynne. Avlsarbeidet har fokusert på å bevare de gode bruksegenskapene, styrken og samtidig forbedre rideegenskapene.
Fjordhesten er hardfør og nøysom, trives godt ute hele året, og er lite utsatt for sykdommer. Dette har gjort at rasen er velegnet for norske klimatiske forhold, og fjordingen regnes derfor som en nasjonalskatt i Norge.
Utseende
Fjordingen, også kjent som fjordhest, er en av de eldste og mest karakteristiske hesterasene som finnes i Norge. Den har et robust og kraftig utseende, samtidig som den utstråler en naturlig eleganse. Fjordingen kjennetegnes først og fremst ved sin karakteristiske farge, som oftest er brunblakk. Dette betyr at hesten har en varm beige til lys brun pelsfarge med tydelig mørkere ålstripe som går fra manken eller pannluggen og hele veien ned langs ryggen, og videre til haleroten.
En annen utpreget detalj ved utseendet er fjordingens man, som vanligvis klippes i en stående kam slik at den fremhever ålstripen. Manen er tofarget, med de midterste hårene mørke og kantene lysere, noe som skaper et unikt, dekorativt mønster. Halen er også dobbel farget, mørk i midten og lys utenpå. De fleste fjordhester er mellom 135 og 150 cm i mankehøyde, og de har en kompakt og muskuløs kroppsbygning.
Hodet er middels stort med bred panne, store øyne og små, oppvakte ører. Profilen er ofte rett eller svakt konveks. Halsen er kraftig og relativt kort, og den går over i en bred og muskuløs kropp. Skuldrene er dype og brystpartiet bredt, noe som bidrar til rasens styrke og utholdenhet. Bena er sterke, med tydelige ledd og tørre sener, og fjordingen har harde høver som egner seg for ulendt og variert terreng.
Det finnes fem ulike fargevarianter innen fjordhest: brunblakk, gråblakk, rødblakk, ulsblakk og gulblakk. Brunblakk er den klart vanligste, men alle variantene har de karakteristiske primitive tegnene, som ålstripe og mørke virvler på knær og haser, kjent som "zebrastriper". Disse markerer rasens urpreg.
Fjordingens fremtoning gir et bilde av en allsidig, hardfør og vennlig hest – et nasjonalt symbol for norsk hestehold og tradisjon.
Historie
Fjordhesten, også kjent som Fjordingen, er en av de eldste hesterasene i verden, og dens opprinnelse kan spores flere tusen år tilbake i tid. Arkeologiske funn viser at hester med lignende kjennetegn som dagens fjordhest, fantes i Norge allerede i vikingtiden. Det er funnet helleristninger og gravfunn fra bronse- og jernalderen som illustrerer hester med den karakteristiske stripete manken og fargen, noe som tyder på at fjordhesten har eksistert i Skandinavia gjennom utallige generasjoner.
De første skriftlige kildene som nevner fjordhesten, stammer fra middelalderen. Disse kildene forteller om en robust og sterk hest som tåler det barske, norske klimaet. Fjordhesten har vært en viktig del av norsk landbrukshistorie, og ble brukt som arbeidshest på gårdene, til transport, og som trekkdyr i både skogbruket og til fjells. Rasens utrolige styrke, utholdenhet og gode lynne gjorde den uunnværlig for bønder over hele Vestlandet.
På 1800-tallet ble det lagt større vekt på systematisk avl, og i 1910 ble Norsk Fjordhestlag etablert for å sikre rasens videre eksistens og avl på de beste kvalitetene. Fjordhesten utmerker seg ved sin karakteristiske utseende: dunfarget (gulaktig) pels med mørkere sokker, ålstripe fra manken til halen, og en oppreist, stripet man som ofte klippes slik at den står rett opp, for å fremheve de mørke og lyse stripene.
I dag er fjordhesten etterspurt over hele verden takket være sitt vennlige temperament og allsidighet. Den brukes til ridning, kjøring, terapi og fritid, samt i konkurranser. Til tross for sin lange historie og viktige rolle, har rasen i perioder vært truet av innavl og nedgang i antall, men takket være bevisst avlsarbeid har man klart å bevare og videreutvikle den norske fjordhesten. I dag er fjordhesten et nasjonalsymbol og et levende kulturminne, og beundres for sin styrke, arbeidsvilje og allsidighet.