Beskrivelse: Faraohund
Faraohund, eller Pharaoh Hound som den også kalles, er en elegant og slank mynde med opprinnelse fra Malta. Rasens historie strekker seg flere tusen år tilbake og den er kjent for sitt karakteristiske utseende med store spisse ører, slank kropp og gyldenbrun pels. Faraohunden er livlig, vennlig og svært leken. Den er en utpreget jakthund med godt utviklet syn og luktesans, men den er også en trivelig familiehund for aktive eiere. På grunn av sitt milde temperament og sosiale vesen fungerer den godt sammen med barn og trives i familien. Den krever moderat med stell og har en kort, silkemyk pels som er enkel å holde ren. Faraohunden er intelligent, men kan være sta, så tidlig og tålmodig trening anbefales. Hunden elsker å bevege seg og trenger daglig mosjon og mentale utfordringer for å trives.
Faraohund vurderinger
Egenskaper
Faraohund, eller Pharaoh Hound som den også kalles, er en hunderase med opprinnelse på Malta, hvor den har blitt brukt som jakthund i flere tusen år. Denne rasen er kjent for sitt oppvakte og elegante utseende, samt sitt vennlige og energiske vesen. Faraohunden er lett bygget, muskuløs og har en slank kropp som er ideell for hurtighet og utholdenhet. Den har et usedvanlig edelt hode, med høyt ansatte, store ører som gir den et årvåkent uttrykk. Øynene er ravfargede, og det sies ofte at denne rasen gir inntrykk av intelligens og oppmerksomhet. Pelsen er kort, glatt og tett, og har vanligvis en rødlig eller gyllen farge.
Faraohunden er en svært sosial hund som knytter nære bånd til familien sin. Den er kjærlig og lojal, og er kjent for å være veldig tålmodig mot barn. Den kan tilvennes samvær med andre dyr, men dens sterke jaktinstinkt bør tas i betraktning hvis det finnes mindre kjæledyr i husstanden. Dette er ikke en typisk vakthund, men den kan gi beskjed ved å bjeffe hvis fremmede nærmer seg.
Rasen har et høyt energinivå og krever mye mosjon og stimulering. Lange turer, lek i bånd og mentalt krevende aktiviteter er nødvendig for å holde denne hunden lykkelig og sunn. Faraohunden trives best i aktive hjem hvor den får delta i familieaktiviteter. Hvis den får for lite aktivitet, kan det føre til stress eller destruktiv atferd.
Faraohunden er generelt frisk, men kan være følsom for kulde på grunn av sin korte pels. Vedlikehold av pelsen er enkelt, og den røyter minimalt. Rasen er intelligent og trenbar, men kan være selvstendig og trenge en tålmodig, konsekvent opplæring med positive forsterkninger.
Faraohunden er en flott følgesvenn for den rette familien, spesielt for de som har tid og energi til å tilfredsstille dens behov for bevegelse og samvær. Med riktig ivaretakelse vil denne vakre og eldgamle rasen være en hengiven venn og et flott medlem av familien i mange år.
Utseende
Faraohunden, eller Pharaoh Hound som den også kalles, er en mellomstor, slank og atletisk hunderase med et meget karakteristisk og edelt utseende. Dette er en rase som har beholdt mange av sine opprinnelige trekk gjennom årtusener, og dens utseende vitner om dens gamle egyptiske opprinnelse. Hodet er langt og smalt med en tydelig markert stopp, og nesen har ofte en kjøttfarget eller leverfarget tone. Ørene er store, oppreiste og trekantede, og de gir hunden et meget våkent og oppmerksomt uttrykk, noe som understreker dens livlige personlighet. Øynene er middels store, ovale og ravfargede, som gir blikket et mildt og intelligent preg.
Pelsen er kort, glatt og tettliggende, noe som gir rasen et meget polert og velstelt utseende uten behov for mye pelsstell. Fargen skal være rødgul til dyp kastanjebrun, og det kan forekomme hvite markeringer på brystet, tærne og halespissen. Kroppen er velbalansert, med en dyp brystkasse og godt hvelvede ribben, noe som gir den både utholdenhet og smidighet. Ryggen er sterk og lett buet, og lenden er muskuløs og moderat kort. Halen er middels lang, tykk ved roten og smalner av mot spissen, og bæres ofte i en svak bue under bevegelse.
Bena er lange, slanke og tørre, men svært kraftfulle, bygget for fart og smidighet. Potene er ovale med vel buede tær og faste tredeputer. Alt ved faraohunden peker på fart, grasiøsitet og styrke, noe som gjør den til en svært dyktig løpehund. Samlet sett utstråler faraohunden en balanse mellom eleganse og styrke, og dens atletiske kropp og eksotiske trekk gjør den lett gjenkjennelig. Rasen er gjerne fri for overdrivelser, noe som bidrar til både et sunt utseende og god funksjonalitet. Til tross for sitt slanke utseende har faraohunden en robust fysisk konstitusjon og et uttrykksfullt, vennlig utseende som fanger mange sin interesse.
Historie
Faraohunden, eller Pharaoh Hound, er en av verdens eldste hunderaser og har en fascinerende historie som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Rasens opprinnelse kan spores til de gamle sivilisasjonene rundt Middelhavet, og mye tyder på at den har røtter fra Egypt. Dette understøttes av avbildninger på eldgamle egyptiske graver og papyrusruller, hvor man ser hunder med samme karakteristiske utseende som dagens faraohunder – slanke kropper, spisse ører og en edel holdning.
Faraohunden ble opprinnelig brukt som jakthund, spesielt til jakt av småvilt som kaniner. Jakten foregikk ofte i ulendt terreng, og rasen har utviklet en bemerkelsesverdig hurtighet og smidighet gjennom generasjoner. Selv om det ikke finnes ubestridelige bevis for at dagens faraohund er direkte etterkommer av de gamle egyptiske hundene, har nyere forskning pekt på at det er stor sannsynlighet for dette, siden rasen har vært isolert på øyene Malta og Gozo i mange århundrer. Her ble den kjent som Kelb tal-Fenek, som betyr "kaninhund" på maltesisk.
På Malta har faraohunden lenge hatt status som nasjonalhund, og den har vært en viktig partner for lokale jegere. Det var først på 1960-tallet at rasen ble introdusert til Storbritannia og senere videre til resten av Europa og USA. Faraohunden ble offisielt anerkjent av Fédération Cynologique Internationale (FCI) i 1963, og dens unike eksteriør og historie har siden gjort den til en kjær rase blant hundeinteresserte verden over.
En spesiell egenskap ved faraohunden er dens evne til å "røde bluss", det vil si at nesen og ørene kan bli røde når den blir glad, en sjelden egenskap i hundeverdenen. Faraohunden har også vært symbol på adel, eleganse og utholdenhet gjennom tidene. I dag er rasen fortsatt relativt sjelden, men setter spor etter seg med sitt vennlige vesen og imponerende historie.