Beskrivelse: Entlebucher Sennenhund
Entlebucher Sennenhund er den minste av de fire sveitsiske sennenhundene, og stammer fra Entlebuch-regionen i Sveits. Denne mellomstore arbeidhunden er kjent for sin lojalitet, intelligens og energi. Entlebucher Sennenhund har en kort, glatt pels med karakteristiske sorte, hvite og brune tegninger. Rasen ble opprinnelig brukt som gjeter- og vakthund, og passer godt for aktive familier eller enkeltpersoner som har tid til å aktivisere hunden både fysisk og mentalt. Den trives best når den får delta i ulike aktiviteter sammen med familien. Hunden er som regel vennlig og oppmerksom, og knytter sterke bånd til sine eiere. Entlebucher kan være litt reservert overfor fremmede, men er som regel godmodig med barn og andre dyr hvis den er godt sosialisert. Dette er en flott rase for de som ønsker en munter, utholden og lojal følgesvenn.
Entlebucher Sennenhund vurderinger
Egenskaper
Entlebucher Sennenhund er en av de fire sveitsiske sennenhundene, og er den minste av disse rasene. Den har sitt opphav i området rundt Entlebuch-dalen i Sveits, og har tradisjonelt blitt brukt som en dyktig gjeterhund og gårdshund. Entlebucher Sennenhund er kjent for sin energi, arbeidslyst og lojalitet, noe som gjør den til en ideell følgesvenn for aktive familier. Rasens utseende kjennetegnes av en muskuløs og smidig kropp, rektangulær kroppsform og et uttrykksfullt ansikt. Pelsen er kort, tett og glatt, og har en karakteristisk trefarget fargefordeling – svart grunnfarge med hvite og rødbrune tegninger, spesielt på ben, snute og bryst.
Entlebucher Sennenhund er intelligent og lettlært, noe som gjør den til en glede å trene. Den liker å ha oppgaver og trives best når den får bruke både kropp og hode. Dette gjør rasen spesielt godt egnet for ulike hundesporter som agility, lydighet og spor. Samtidig har rasen et sterkt beskytterinstinkt, og den kan være mistenksom mot fremmede, noe som gjør den til en god vakthund. Tidlig og grundig sosialisering er derfor viktig for å unngå at hunden blir overbeskyttende eller skeptisk.
Som familiehund passer Entlebucher Sennenhund best hos mennesker som har god tid til å aktivisere og trene hunden daglig. Den er hengiven og trofast mot sin familie, og den trives med å være midtpunkt. Rasen har en moderat voktertrang og kan være høylytt om noe uvanlig skjer. Entlebucher Sennenhund er generelt en sunn rase, men som mange andre raser kan den være utsatt for enkelte arvelige sykdommer, for eksempel hofteleddsdysplasi og øyesykdommer. Av den grunn er det viktig å velge valp fra oppdrettere som vektlegger god helse i avl.
Det er også viktig å merke seg at denne rasen har et høyt aktivitetsnivå, og at den krever mye mosjon for å trives. En understimulert Entlebucher Sennenhund kan utvikle uønsket adferd, som overdreven bjeffing eller destruktivitet. Derfor er rasen ikke egnet for stillesittende eiere. Entlebucher Sennenhund sin livlige personlighet, intelligens og utholdenhet gjør den til et herlig tilskudd til en aktiv livsstil.
Utseende
Entlebucher sennenhund er den minste av de fire sveitsiske sennenhundrasene. Denne hunden er kjent for sitt robuste og kompakte utseende, med en kropp som er nesten så lang som den er høy, noe som gir den et kvadratisk uttrykk. Den er muskuløs og kraftig bygget, med et bredt og dypt bryst som vitner om styrke og utholdenhet. Hodet er velproporsjonert, middels bredt, og har et tydelig stopp mellom panne og snute.
Entlebucher sennenhundens øyne er middels store, mandelformede og vanligvis brune, med et våkent og vennlig uttrykk. Ørene er relativt små, høyt ansatte og bærer flatt inntil hodet, med litt avrundede tupper. Snuten er svart og velutviklet, med stramme lepper og et sterkt bitt.
Pelsen er kort, hard, tettliggende og glanset, og gir god beskyttelse mot elementene. Underullen er tett og gir ekstra isolasjon, noe som gjør rasen godt rustet for både kalde og fuktige forhold. Entlebucher er kjent for sin karakteristiske trefargede pels: hovedfargen er glinsende sort, med symmetriske tan (gulbrune) tegninger over øynene, på kinnene, på brystet, under halen, og ofte på beina. Mellom det sorte og tan-områdene går det hvite markeringer, som danner et særlig tydelig hvitt bryst, hvit haletipp, og ofte en hvit snute og nakkeflekk.
Utover disse kjennetegnene har entlebucher en energisk og harmonisk bevegelse, med tydelig driv og spenst, som vitner om dens opprinnelse som arbeidshund. Rasens overordnede uttrykk er vennlig, oppmerksomt og selvsikkert, og det kombineres med et atletisk og sunt ytre, godt egnet for fysisk aktivitet og ulike typer arbeid. Halen bæres vanligvis rett eller svakt buet i bevegelse, aldri over ryggen. Alt i alt er Entlebucher sennenhund en rasetype som utstråler styrke, utholdenhet og pålitelighet – idealer som gjenspeiles i dens solide eksteriør.
Historie
Entlebucher Sennenhund, også kjent som Entlebucher kvægdrivhund, stammer fra de sveitsiske alpene og har en lang og fascinerende historie som en av de fire tradisjonelle Sennenhund-rasene fra Sveits. Rasens navn stammer fra sin opprinnelsesregion, Entlebuch-dalen i kantonene Lucerne og Bern. Disse robuste, mellomstore hundene ble opprinnelig avlet for å hjelpe bønder og gjetere med å drive kveg og vokte gårder i det ugjestmilde fjellandskapet.
Entlebucher Sennenhund er den minste av de sveitsiske fjellhundene, men deler felles aner med Appenzeller Sennenhund, Berner Sennenhund og Grosser Schweizer Sennenhund. De antas å ha nedstammet fra mastiff-lignende hunder brakt til Alpene av romerske legioner for over 2000 år siden. Disse opprinnelige hundene blandet seg deretter med lokale hyrde- og kveghunder, og utviklet de karakteristiske egenskapene som de sveitsiske fjellhundene har i dag.
På grunn av sin styrke, utholdenhet og intelligens var Entlebucher Sennenhund svært verdsatt på sveitsiske gårder. Den ble brukt til å drive kveg over store avstander, ofte gjennom ulendt terreng, og for å vokte buskapen mot rovdyr og tyver. Hunden ble også brukt som trekkhund for mindre lass og som gårdsvakt. Gårdsdriften endret seg etter hvert, og med mekaniseringen på 1900-tallet minsket behovet for slike arbeidshunder. Dette førte til at rasen nesten ble utryddet.
Derfor ble det tidlig på 1900-tallet satt i gang målrettet arbeid for å bevare rasen. Professor Albert Heim, en kjent sveitsisk kynolog, hadde stor betydning for anerkjennelsen av Entlebucher Sennenhund som en selvstendig rase. Først i 1926 ble det etablert en egen raseklubb, og i 1927 ble den første offisielle rasestandarden formulert. Rasen er fortsatt sjelden utenfor Sveits, men har blitt mer populær som familiehund og brukshund takket være sin lojalitet, intelligens og tilpasningsevne. Entlebucher Sennenhund bærer derfor med seg en rik arv preget av arbeid, samarbeid med mennesker og det sveitsiske fjellandskapets krav til styrke og utholdenhet.