Beskrivelse: Drever
Drever er en svensk hunderase som opprinnelig ble avlet frem som drivende jakthund, spesielt for jakt på rådyr og annet småvilt. Rasen er liten til mellomstor, med en langstrakt kropp, korte ben og et energisk uttrykk. Dreveren er kjent for sitt gode luktesans, utholdenhet og rolige temperament. Den er meget allsidig og passer både som familiehund og jakthund. Dreverens vennlige og tålmodige vesen gjør den enkel å omgås, også for barnefamilier. Selv om den har moderat aktivitetsbehov sammenlignet med enkelte andre jakt- og drivende raser, setter den pris på daglige turer og lek. Pelsen er kort og glatt, og krever minimalt med stell. Rasen er generelt frisk og robust, og egner seg godt både for nye og erfarne hundeeiere. Med riktig mosjon og tydelig ledelse blir dreveren en lojal og hyggelig følgesvenn.
Drever vurderinger
Egenskaper
Drever er en svensk jakthundrase som opprinnelig ble avlet frem for jakt på rådyr, hare og rev. Rasen har fått navnet sitt fra det svenske ordet «dreva», som betyr å drive vilt i bevegelse mot jegeren. Dreveren er kjent for sin enorme jaktlyst og nese, samt et behagelig temperament som gjør den til et populært valg både som familiehund og jakthund i Norge og Sverige.
Dreveren har et robust og lavbent utseende, lik en liten og kraftig støver. De har kort, hard pels som gir god beskyttelse mot vær og vind, og tillater et aktivt friluftsliv året rundt. Pelsen krever minimalt med stell, kun litt børsting jevnlig for å fjerne løse hår og holde huden sunn. Rasen er kjent for sin utholdenhet og arbeidslyst; de kan følge spor i timevis uten å bli slitne, noe som gjør dem svært effektive på jakt.
Mentaliteten til dreveren er utpreget samarbeidsvillig, vennlig og pålitelig. De trives godt sammen med både mennesker og andre hunder, og regnes som en sosial rase. Dreveren er generelt lett å trene, så lenge treningen er variert og positiv. Samtidig er de selvstendige og kan være selektivt lydhøre, spesielt når de jobber på spor. Det anbefales å begynne tidlig med lydighetstrening og sosialisering for å få en lydig og omgjengelig hund.
Helsemessig er dreveren en robust rase som ofte holder seg frisk og rask gjennom hele livet, men som alle raser kan de være utsatt for enkelte arvelige sykdommer som ryggproblemer eller hofteleddsdysplasi. Det er derfor viktig å kjøpe valper fra seriøse oppdrettere som helsetester foreldredyrene.
Alt i alt er dreveren en allsidig og trofast jakthund, som med riktig mosjon, oppdragelse og mental stimulering egner seg godt som både jaktkamerat og familiehund. De har et rolig vesen inne, men krever mye aktivitet og oppgaver for å trives maksimalt.
Utseende
Drever er en middels stor, langstrakt og lavbeint hunderase som opprinnelig stammer fra Sverige. Rasen er utviklet for å være en dyktig drivende jakthund, og dens fysiske trekk gjenspeiler de kravene man har til en hund som skal klare krevende jakter i ulendt terreng. Dreveren har en rektangulær kropp med kort, men kraftig benstamme, og den skal gi inntrykk av å være balansert og solid bygget. Skulderhøyden for hannhunder ligger vanligvis mellom 32 og 38 cm, mens tisper er litt lavere, og hunden bør aldri virke klumpete eller tung.
Dreverens hode er tydelig formet og litt langstrakt, med et rett neseparti og velutviklede kinnbuer. Nesen er sort og stor, noe som gir hunden et meget godt utviklet luktesans, noe som er essensielt for dens bruk som jakthund. Øynene er mellomstore, ovale og har et rolig og vennlig uttrykk, vanligvis i en mørk farge. Ørene er middels store, ganske brede ved basen og henger tett inntil hodet. De er lavt festet og har en avrundet spiss, noe som gir et karakteristisk uttrykk.
Pelsen hos Drever er kort, tett og grov. Den ligger glatt inntil kroppen og beskytter godt mot vær og vind. Underullen er tykk og tett, hvilket gjør rasen godt egnet til bruk også under kalde og krevende forhold. Drever finnes i en rekke fargevarianter; den vanligste fargen er trefarget (sort, brunt og hvitt), men også to-fargede kombinasjoner som gul og hvit, eller sort og hvit forekommer. Halen er lang, kraftig og bæres hengende ned, eller lett buet opp uten over ryggen.
Dreveren har et sterkt, muskuløst bryst og en rygg som er relativt lang i forhold til hundens høyde. Beina er korte, men kraftige med godt utviklede poter som gir et solid feste på ulike typer underlag. Dette gjør at hunden beveger seg effektivt og utholdende over tid, og gir Dreveren stor utholdenhet på jakt. Rasen har lite løse hudfolder og skal generelt framstå som sunn og robust, uten tegn til overdrivelser eller svakheter. Dreverens utseende gir et umiskjennelig preg av en ekte arbeids- og jakthund, med både styrke, smidighet og karakter.
Historie
Drever er en svensk hunderase med røtter tilbake til tidlig på 1900-tallet. Rasen ble utviklet i Sverige for å møte behovene til jegere som ønsket en effektiv drivende jakthund, spesielt for jakt på rådyr, hare og annet småvilt. Dreveren stammer fra tyske og vest-europeiske lavbente støvere, hovedsakelig Westfälische Dachsbracke, som ble importert til Sverige rundt 1910-1920. Oppdretterne ønsket å avle frem en kortbent, men robust og utholdende hund som kunne holde følge med viltet i det varierende nordiske terrenget, uten å være for rask.
Navnet 'drever' ble fastsatt i 1947, etter at det ble utført flere kryssingsforsøk mellom de importerte dachsbrackene og lokale støvertyper. Navnet ble valgt etter en navnekonkurranse og kommer fra det svenske ordet 'drev', som refererer til den type jakt hvor hunden driver viltet sakte mot jegeren. Før dette ble rasen omtalt som 'svensk dachsbracke'. Standarden for rasen ble satt på midten av 1940-årene, da man så behovet for en enhetlig type med best mulig jaktegenskaper og et godt lynne.
Dreveren fikk raskt stor utbredelse i Sverige, og etter hvert også i Norge og Finland, på grunn av sin overlegne evne til å drive vilt sakte forbi jegeren, noe som ga bedre skuddsjanser. Rasen er kjent for sin kraftige bygning på korte ben, gode luktesans og en jevn, samvittighetsfull arbeidsstil. I Norge ble dreveren raskt populær etter at de første individene kom rundt 1950, og etter hvert ble det etablert egne raseringer og avlsmiljø for drever her til lands.
Gjennom årene har dreverens popularitet holdt seg stabil på grunn av dens allsidighet, arbeidslyst og tilpasningsevne til både krevende jaktformer og som familiehund. Selv om rasen i dag hovedsakelig brukes som jakthund, har dens vennlige og robuste væremåte også gjort den til et kjent innslag i mange norske familier.