Dogo Sardesco, også kjent som Cane Sardo eller Sardinsk mastiff, er en kraftig og robust hunderase opprinnelig fra Sardinia, Italia. Denne rasen ble tradisjonelt brukt som vokter av husdyr og eiendom, og den er kjent for sitt mot, lojalitet og sin sterke beskyttelsestrang. Dogo Sardesco har et karakteristisk utseende med en muskuløs kropp, tykk pels og et uttrykksfullt ansikt. Den er vanligvis reservert overfor fremmede, men viser stor hengivenhet overfor familien sin. Rasen trenger en erfaren eier som kan tilby konsekvent oppdragelse og tilstrekkelig mosjon. Dogo Sardesco trives best med oppgaver, mental stimulans og et aktivt liv. Selv om rasen er relativt sjelden utenfor Sardinia, verdsettes den høyt i hjemlandet for sine beskyttende egenskaper og arbeidsevne.
Dogo Sardesco, også kjent som Cane Sardo eller sardinisk mastiff, er en gammel og kraftig hunderase som stammer fra øya Sardinia i Italia. Rasen har tradisjonelt blitt benyttet som vakthund, gjeterhund og til beskyttelse av husdyr mot rovdyr. Dette har ført til at Dogo Sardesco har utviklet en usedvanlig sterk lojalitet, mot og et beskyttende instinkt ovenfor sine eiere og deres eiendom.
Utseendemessig er rasen robust, muskuløs og kan bli mellom 55 og 65 cm høy med en vekt på 30-45 kg. Pelsen er kort, ofte litt grov, og den vanligste fargen er ulike nyanser av grå, fawn (gulbrun), eller sort, noen ganger med hvite markeringer. Hodet er bredt med tydelig stopp og sterke kjever, og uttrykket er ofte alvorlig og vaktsomt. Ørene bæres hengende og har gjerne blitt kupert tidligere, men dette er i dag lite vanlig og mange land forbyr det.
Dogo Sardesco er kjent for sitt modige lynne, og den har ofte et tydelig vaktinstinkt. Rasen er svært selvstendig og kan noen ganger oppføre seg dominant, spesielt overfor andre hunder av samme kjønn, hvis den ikke sosialiseres grundig fra ung alder. Samtidig er rasen trofast og hengiven mot familien sin, og kan være svært kjærlig mot barn, så lenge samvær skjer med respekt og tilsyn. Den har et sterkt behov for å bli involvert i familiens aktiviteter og mistrives om den blir isolert.
På grunn av sin opprinnelige bruk som arbeidshund trenger Dogo Sardesco en erfaren eier som kan tilby tydelig lederskap og nok fysisk og mental stimulering. Mangel på aktivitet og utfordringer kan føre til destruktiv atferd. Rasen er svært energisk og utholdende, og trives best med mye plass å boltre seg på. Den har en tilnærmet utrettelig arbeidsvilje og vil gjerne ha oppgaver som gir mening.
Rasen er svært sunn, men som andre kraftige raser, bør man være oppmerksom på hofteledd og albuer, samt sørge for riktig fôring slik at den ikke blir overvektig i ung alder. Dogo Sardesco er ingen rase for førstegangseiere, men passer for de som har erfaring og kan gi den det aktive og strukturerte livet den trenger.
Dogo Sardesco, også kjent som Cane Sardo eller sardinisk mastiff, er en kraftig og atletisk hund med et særegent og imponerende utseende. Denne rasen har sine røtter på den italienske øya Sardinia og har utviklet seg over tid for å være en allsidig brukshund, spesielt brukt som vokterhund for buskap og eiendom.
Dogo Sardesco er middels til stor av størrelse og utstråler styrke, utholdenhet og et robust temperament. Hannene har vanligvis en skulderhøyde på mellom 56 til 68 cm, mens tispene gjerne er litt mindre. Vekten kan variere fra 30 til 45 kg, avhengig av kjønn, alder og individuelle forskjeller. Kroppen er muskuløs og kompakt, med godt utviklede muskler fra det harde arbeidet gjennom generasjoner.
Hodet er stort og bredt, med godt markerte kinnbein og en tydelig stop. Snuten er kraftig og nesten rett, med en markert, men ikke overdrevent bred nese. Leppene er tykke, men ikke hengende, og kjevene viser god styrke. Øynene er middels store, mandelformede og har ofte en mørk farge, noe som gir hunden et intelligent og våkent uttrykk. Ørene er av middels størrelse, trekantede og bæres vanligvis hengende inntil hodet.
Pelsen til Dogo Sardesco er kort til middels lang, stri og tettsittende, og gir god beskyttelse mot vær og vind. Fargen kan variere, men de vanligste fargene er svart, grått, fawn (gulbrun) eller brindlet (tigrert). Noen individer har små hvite tegninger på brystet og potene. Halen er tykk ved roten og smalner av mot spissen, og bæres ofte hengende når hunden er avslappet.
Dogo Sardesco gir et inntrykk av naturlig kraft og soliditet fremhevet av en balansert og harmonisk kroppsbygning. Bevegelsene er smidige og kraftfulle, noe som gjør den i stand til raskt å reagere på trusler og forsvare sitt territorium. Totalt sett er denne rasen kjent for sitt stolte og robuste utseende, kombinert med et temperament preget av lojalitet og mot.
Dogo Sardesco, også kjent som Cane Sardo, er en gammel hunderase som har sin opprinnelse på øya Sardinia i Italia. Rasens historie strekker seg flere hundre år tilbake i tid, og den har tradisjonelt blitt brukt som vakt- og beskyttelseshund for både eiendommer og husdyr. Historien til Dogo Sardesco er nært knyttet til Sardinias landbrukssamfunn, hvor behovet for å beskytte saueflokker og annet storfe mot rovdyr og tyver var stort. Gjennom århundrene har generasjoner av sauebønder og gjetere oppdrettet og selektert disse hundene for deres styrke, mot og lojalitet.
I motsetning til mange andre italienske hunderaser, er Dogo Sardesco en ekte lokal variant som ikke har blitt sterkt påvirket av utenlandske hunderaser. Den tidligste dokumentasjonen på rasen er fra 1700-tallet, men det antas at lignende hundetyper eksisterte på Sardinia langt tidligere. Ifølge lokal folketro var denne rasen etterkommere av krigshunder bragt til øya av fønikere, romere eller karthagere, men vitenskapelig belegg for dette finnes ikke. Det man derimot vet, er at Dogo Sardesco gjennom tidene har vært kjent for sin fryktløshet og utholdenhet.
Rasen var lenge lite kjent utenfor Sardinia, spesielt fordi øyboerne betraktet hundene som verdifulle familieeiendeler og heller ikke ønsket å spre denne robuste rasen til fastlandet hvor det var risiko for krysning med andre hundetyper. På 1900-tallet begynte flere kynologer å vise interesse for å bevare denne unike hunderasen, og ulike tiltak for systematisk avl ble etablert, spesielt etter andre verdenskrig da mange lokale raser var utsatt for utryddelse. Tross innsats for bevaring, er Dogo Sardesco fortsatt en sjelden rase selv i dag, og den er ikke internasjonalt anerkjent av FCI (Fédération Cynologique Internationale). Likevel fortsetter lokale entusiaster å jobbe for å beskytte rasens autentisitet og sikre dens framtid på Sardinia.
Sammenfattende har Dogo Sardesco en historie preget av trofast tjeneste for mennesker i utfordrende landskap, og dens rolle som både forsvarer og følgesvenn har gjort den til en del av Sardinias kulturarv.