Dogo Canario, også kjent som Presa Canario, er en kraftig og muskuløs hunderase som opprinnelig stammer fra Kanariøyene. Rasen ble opprinnelig brukt som vakthund for buskap og som gårds- og vokterhund. Dogo Canario har et imponerende utseende med en robust kropp, bredt hode og kort pels. Dette er en svært lojal og beskyttende hund, som knytter sterke bånd til familien sin. Rasen er kjent for å være selvsikker, modig og rolig, men den trenger tydelig ledelse, sosialisering og trening fra tidlig alder. Dogo Canario anbefales helst til erfarne hundeeiere på grunn av dens styrke og vaktinstinkt. Med riktig håndtering og miljø, kan denne hunden være en trofast følgesvenn og en god familiehund.
Dogo Canario, også kjent som Presa Canario, er en stor og imponerende hunderase som stammer fra Kanariøyene, spesielt Tenerife og Gran Canaria. Rasen har historisk blitt brukt som gårdshund, vokter, og til å kontrollere storfe, samt som vakthund. Dogo Canario er kjent for sin kraftfulle og muskuløse kropp, og dens utstråling av styrke og autoritet. En voksen hannhund kan veie mellom 50 og 65 kg, mens tispene ofte veier mellom 40 og 55 kg. Skulderhøyden varierer fra 55 til 65 cm. Pelsen er kort, grov og ligger tett mot huden, og fargen kan variere fra ulike nyanser av brindle (tigrert), fawn, samt med eller uten sorte markeringer i ansiktet (maske).
Dogo Canario har et balansert temperament, og blir ofte beskrevet som selvsikker, modig og svært lojal mot sin familie. Det er en intelligent rase, men den kan også være sta og trenger derfor en erfaren eier som forstår hvordan man setter tydelige grenser med tålmodighet og konsekvens. Den har et naturlig instinkt for å beskytte sine nærmeste, noe som gjør den til en fremragende vakthund. Samtidig krever dette instinktet mye og tidlig sosialisering, spesielt rundt fremmede mennesker og dyr, for å unngå problemer med overdreven vokting.
Dogo Canario er ikke en rase for førstegangseiere. Den trenger en leder som er rolig og bestemt og som kan tilby en fast struktur i hverdagen. Oppdragelsen bør være konsekvent, men rettferdig og preget av positiv forsterkning. Rasen er svært lojal og hengiven mot sin familie, men kan være reservert eller til og med mistenksom overfor fremmede. For noen kan dette være en utfordring hvis man har mange gjester eller bor i nabolag med mye folk.
Med hensyn til helse er Dogo Canario generelt en robust rase, men kan, som andre store raser, være utsatt for hofteleddsdysplasi og andre leddproblemer. Regelmessig mosjon er viktig for å holde hunden i god fysisk og mental form, og det er lurt å unngå for mye hopping eller intens trening før hunden er ferdig utvokst. Alt i alt er Dogo Canario en flott rase for deg som har erfaring, tid, og kunnskap til å gi den riktig oppdragelse og miljø.
Dogo Canario, også kjent som Presa Canario, er en stor og kraftig hunderase med et særegent og imponerende utseende. Rasen har en muskuløs og rektangulær kroppsbygning, hvor ryggen er rett og sterke, velutviklede muskler vises tydelig under den korte pelsen. Brystkassen er dyp, bred og godt velutviklet, noe som gir hunden et solid og robust preg. Ryggen er forholdsvis kort og lett stigende mot krysset, og bakparten er godt avrundet og muskuløs.
Hodet er stort, massivt og nærmest kubeformet med en markant stopp (overgang mellom snute og skalle). Skallen er bred, flat og litt hvelvet sett fra siden. Snutepartiet er forholdsvis kort, bredt og kraftig, med en sort og bred nesebrusk. Leppene er mørke, noe hengende og dekker underkjeven, med tydelig markert labb (lepperand). Øynene er middels store, ovale og ligger litt dypt i skallen; de gir et uttrykk av ro og årvåkenhet. Ørene er normalt satt høyt og har tidligere blitt kupert, men dette er forbudt i Norge og mange andre land. Naturlig faller ørene lett til siden i en trekantform.
Pelsen til Dogo Canario er kort, flat og grov å ta på; den er tettliggende, uten underull. Pelsfargen varierer fra ulike nyanser av brindle (tigret), fra lyse sandfargede toner («fawn») til mørk grå eller brunstripet. Det er vanlig med en sort maske på snutepartiet, og små hvite tegninger på bryst, hals eller poter kan forekomme, selv om store hvite felt ikke er ønskelig ifølge rasestandarden.
Bena hos rasen er rette, sterke og muskuløse, med godt definerte skuldre og kraftige, kompakte poter. Rasen har en tykk, middels lang hale som bæres lavt og blir noe oppoverbøyd når hunden er aktiv. Dogo Canarios uttrykk og helhet preges av styrke, besluttsomhet og selvsikkerhet, uten å fremstå som tung eller klosset. Rasen er bygget for arbeidskraft og beveger seg med rolige, men kraftfulle og smidige bevegelser.
Dogo Canario, også kjent som Perro de Presa Canario, er en hunderase med dype røtter på Kanariøyene, spesielt i provinser som Tenerife og Gran Canaria. Opprinnelsen til denne rasen kan spores tilbake til 1400- og 1500-tallet, da de første spanske kolonistene ankom øyene. De tok med seg ulike europeiske mastiffer og bulldogger, som etter hvert ble krysset med lokale, opprinnelige hunder kjent som "majorero". Disse hundene var robuste, sterke og ble brukt som gårds- og vakthunder.
Hovedformålet med utviklingen av Dogo Canario var å få frem en rydningsdyktig, fryktløs og solid brukshund, egnet til å vokte eiendom og husdyr, samt å kontrollere kveg. Rasen ble kjent for sin styrke, utholdenhet og lojalitet ovenfor eieren, samtidig som den var svært beskyttende og hadde et pålitelig instinkt for å vokte territoriet sitt. På øyene spilte hundene en vesentlig rolle i det daglige arbeidet for bønder og husdyreiere.
Gjennom århundrene ble Dogo Canario også brukt i hundekamper, som var en populær aktivitet på Kanariøyene, spesielt på 1700- og 1800-tallet. Da slike kamper senere ble forbudt, falt rasen nesten i glemsel, og antallet hunder gikk betydelig ned. På 1970-tallet startet dog entusiaster på Kanariøyene et viktig arbeid med å gjenoppbygge og standardisere rasen basert på de hundene som fortsatt eksisterte. Stadig større avlsarbeid og systematisk dokumentasjon førte til at rasen ble formelt anerkjent først lokalt, og senere internasjonalt. I 1982 ble det dannet en raseklubb på Kanariøyene, og i 2001 ble Dogo Canario, under navnet Presa Canario, offisielt anerkjent av Fédération Cynologique Internationale (FCI).
I dag regnes Dogo Canario som et nasjonalsymbol på Kanariøyene, og den er kjent som en sterk, modig og trofast hund, med en nær tilknytning til øyenes historie og tradisjoner. Rasen brukes fortsatt til gårdsarbeid, som vakthund, og som en lojal familiehund for de med erfaring med store og krevende raser.