Beskrivelse: Dobermann
Dobermann er en vakker og atletisk hunderase kjent for sitt elegante utseende, intelligens og lojalitet. Rasen stammer fra Tyskland på slutten av 1800-tallet, hvor den ble utviklet av Friedrich Louis Dobermann med mål om å skape en allsidig vakthund. Dobermannen er svært energisk, arbeidsglad og oppmerksom, og passer derfor godt til aktive familier eller personer som har erfaring med hund og kan tilby nok stimulering, både fysisk og mentalt. Denne rasen er kjent for sin sterke tilknytning til familien, og den er ofte beskyttende overfor husstanden. Med riktig sosialisering og trening kan dobermannen være kjærlig, lydig og barnevennlig. Rasen krever en rettferdig, men konsekvent oppdragelse og setter pris på daglig mosjon og mentale utfordringer.
Dobermann vurderinger
Egenskaper
Dobermann er en middels stor, atletisk og elegant hunderase som opprinnelig ble utviklet i Tyskland på slutten av 1800-tallet. Rasen ble først avlet frem av Friedrich Louis Dobermann, som ønsket en allsidig brukshund med skarpe instinkter som kunne benyttes som vakthund, politihund og følgesvenn. Dobermann har et karakteristisk utseende med muskuløs og smidig kroppsbygning, kort og glansfull pels samt et stolt, oppmerksomt uttrykk. Rasen utstråler kraft, fart og smidighet, samtidig som den er kjent for sin lojalitet og beskyttende natur ovenfor familien sin.
Dobermann er meget intelligent og lærevillig, og responderer godt på positive treningsmetoder. De har en sterk vilje og trenger konsekvent, rettferdig oppdragelse allerede fra valpestadiet. Med riktig håndtering er Dobermann svært trofast, hengiven og knytter nære bånd til sine eiere, gjerne som en kosehund innendørs selv om den er vaktsom. Rasen er energisk og krever både fysisk mosjon og mental stimulering daglig for å trives. Lange turer, lek og utfordrende oppgaver er viktig for å unngå kedsomhet og destruktiv atferd.
Sosialisering er avgjørende tidlig, slik at hunden vender seg til ulike situasjoner, mennesker og andre dyr. En veloppdragen dobermann vil vanligvis være vennlig og trygg, men rasen har et naturlig vaktinstinkt og kan bli reservert til fremmede før de blir kjent. De er som regel ikke aggressive uten grunn, men varsler dersom de oppdager noe uvanlig. Dobermann fungerer ofte godt med barn og andre kjæledyr så lenge introduseringen skjer på en rolig og kontrollert måte.
Pelsen til dobermannen er lettstelt, og behovet for pelsstell er minimalt. Helsetilstanden varierer, men rasen kan være utsatt for enkelte genetiske lidelser som hjertesykdom (DCM) og hofteleddsdysplasi. Regelmessig helsesjekk hos veterinær anbefales. Med sitt edle preg, allsidighet og hengivenhet er dobermann en flott familiehund for erfarne eiere som har tid og engasjement til å aktivisere, trene og stimulere hunden sin.
Utseende
Dobermann er en middels stor, kraftig og elegant hunderase som utstråler styrke, smidighet og energi. Denne rasen har en harmonisk og kompakt kroppsbygning med tydelig muskulatur, noe som gir et inntrykk av både kraft og spenst. Hannenes idealhøyde ligger mellom 68 og 72 cm i mankehøyde, mens tisper typisk er litt lavere, mellom 63 og 68 cm. Vekten varierer vanligvis fra 32 til 45 kg, avhengig av kjønn og individuell størrelse.
Hodet til en Dobermann er langt og elegant med godt markerte linjer, og den har en tydelig overgang fra panne til snute. Snuten er sterk og rett, med en sort eller brun nese, avhengig av pelsfargen. Øynene er middels store, ovale og sitter dypt, og har et årvåkent og energisk uttrykk. Ørene er høyt ansatte og bæres naturlig hengende mot kinnene, men det har tidligere vært vanlig å kuppere ørene slik at de stod oppreist. Dette er nå forbudt i Norge og de fleste europeiske land.
Dobermannen har en kort, tett og glatt pels som ligger tett inntil kroppen. Den naturlige pelsen består av kun én pelslag, noe som gir lite beskyttelse mot ekstrem kulde. Pelsen krever lite vedlikehold, men bør børstes jevnlig for å fjerne løse hår og holde den blank. De vanligste fargevariantene er sort med rustrøde (tan) tegninger, og brun med tilsvarende tegninger. Disse karakteristiske tegningene finnes over øynene, på snuten, foran på brystet, på bena, potene og under halen.
Kroppen til en Dobermann er atletisk med dyp brystkasse som gir god plass til hjertet og lungene. Ryggen er kort og fast, mens halen tidligere ble kupert kort, noe som også nå er forbudt i de fleste land. Halen skal bæres naturlig og er middels lang. Beina er rette, sterke og godt vinklet, noe som gir hunden en elastisk og kraftfull gange. Samlet sett gir Dobermann et elegant, stolt og årvåkent inntrykk, noe som gjør den til en umiddelbart gjenkjennelig rase i hundeverdenen.
Historie
Dobermann, ofte skrevet Dobermann Pinscher i noen land, er en hunderase med en fascinerende og nokså moderne historie. Rasen ble utviklet på slutten av 1800-tallet av en tysk skatteinnkrever ved navn Karl Friedrich Louis Dobermann, som ønsket seg en allsidig brukshund som kunne gi ham beskyttelse under sine ofte risikofylte ærender. Dobermann samlet hunder fra nabolaget sitt i byen Apolda – disse var et sammensurium av ulike raser og varianter, ofte brukt til vakttjeneste, jakt og andre formål. Blant forfedrene til Dobermannen regnes raser som Rottweiler, weimaraner, terriere, pinschere, greyhound og ulike hyrdehunder.
Louis Dobermann fokuserte på å avle frem en hund som var modig, intelligent, lojal og hadde en naturlig vaktholdinstinkt kombinert med smidighet og utholdenhet. Resultatet ble en ny type hund som raskt ble populær blant politi, militær og andre som krevde høytytende brukshunder. Etter Dobermanns død i 1894 fortsatte entusiaster i Tyskland arbeidet med å finpusse rasen og etablerte den slik vi kjenner den i dag.
Dobermann ble første gang vist offentlig i 1876 og dannet raskt sin egen raseklubb. Hunden fikk rask anerkjennelse i Europa og ble etter hvert eksportert til andre kontinenter. Rasen ble brukt i krevende oppdrag under både første og andre verdenskrig, særlig som melding-, patrulje- og vakthunder.
Med sitt kraftige men elegante ytre, sin intelligens og lojalitet, har Dobermann også blitt en populær familiehund hos aktive eiere, spesielt når den får riktig oppdragelse og mosjon. Samtidig har avlsarbeidet de senere tiårene fokusert på å myke opp noe av den tradisjonelle vakthundmentaliteten, slik at dagens Dobermann ofte er langt mer sosialt tilpasningsdyktig og vennlig enn sine forfedre. Rasen oppfattes fortsatt som en pålitelig, modig og lydig hund, med dype røtter i sin brukshundhistorie.