Crnogorski Planinski Gonic, også kjent som Montenegrinsk fjellstøver, er en mellomstor hunderase med opphav fra Montenegro. Denne rasen er spesielt avlet for jakt i fjellrike områder, og er kjent for sin utholdenhet, styrke og gode luktesans. Crnogorski Planinski Gonic har en kort, tett pels i sort med brune tegninger, noe som gir den god beskyttelse mot vekslende værforhold. Rasen er vennlig, lojal og rask til å knytte seg til familien sin, men krever en tydelig leder. De er intelligente og arbeidsomme hunder, som trives best med mye mosjon og oppgaver å løse. Rasen egner seg godt til jakt, men kan også være en trivelig familiehund for den aktive eier som setter pris på å tilbringe mye tid utendørs.
Crnogorski Planinski Gonic, også kjent som den montenegrinske fjellstøveren, er en mellomstor rasejakt- og drivende hund med opprinnelse fra de fjellrike områdene i Montenegro. Denne rasen er spesielt utviklet for å jage vilt, spesielt hare og rev, i vanskelig og krevende terreng, og er kjent for sin utmerkede utholdenhet, styrke og robusthet. Crnogorski Planinski Gonic har en sterk og muskuløs kropp med godt utviklede bein, noe som gjør at den kan bevege seg effektivt gjennom tette skoger og over steinete fjell. Rasens pels er kort, tett, og glansfull, hovedsakelig sort med tydelige tan- eller rustrøde markeringer over øynene, rundt snutepartiet, på brystet og bena. Pelsen beskytter hunden godt mot både fukt og kulde, og gjør at den tåler vær og vind under lange jaktdager.
Hodet er lengre enn bredt, med tydelig markert stopp og en litt avrundet skalle. Ørene er moderate i lengde, lavt ansatte og hengende tett inntil hodet, noe som er typisk for støverrasene. Øynene er mellomstore, mørke i fargen, og gir et intelligent og vennlig uttrykk. Snuten er lang med en bred nese og åpne nesebor, som hjelper hunden til å følge viltet over lengre avstander.
Temperamentet til Crnogorski Planinski Gonic er energisk, modig og arbeidsvillig. Den knytter nære bånd til familien, men kan være noe reservert overfor fremmede. Rasens hovedformål er jakt, og den har et sterkt jaktinstinkt som krever mye mosjon og mentale utfordringer for å trives som familiehund. Med godt sosialiserings- og treningsarbeid kan de også være utmerkede ledsagere utenfor jaktsesongen.
Crnogorski Planinski Gonic er en hardfør og lettstelt rase med få arvelige helseproblemer, men fordi den krever mye fysisk og mental stimuli, passer den best for aktive eiere med erfaring fra jakt eller mye friluftsliv. Rasen er trofast, oppmerksom og lærevillig, og bør trenes med positive metoder for best resultat.
Crnogorski Planinski Gonic, også kjent som den Montenegrinske fjellstøveren, er en mellomstor rase som utmerker seg med sitt kraftige, men elegante utseende. Denne rasen har en utpreget harmonisk kroppsbygning med velproporsjonerte lemmer, noe som gir hunden et atletisk preg.
Hannene har en idealhøyde på mellom 49 og 56 cm, mens tispene er litt mindre, vanligvis mellom 44 og 54 cm i skulderhøyde. Vekten varierer vanligvis fra 20 til 25 kg. Hodet på Crnogorski Planinski Gonic er langt og ganske smalt, med en lett markert stopp og rette linjer. Ørene er hengende, middels lange og festet i høyde med øyelinjen – de ligger tett inntil hodet og har en avrundet form i endene.
Rasens pels er en av dens mest karakteristiske trekk. Pelsen er kort, tett og grov, og gir god beskyttelse i bratt og ulendt terreng – noe som er nødvendig for en hund som opprinnelig er avlet for jakt i de montenegrinske fjellene. Fargen er nesten utelukkende sort med karakteristiske, klart avgrensede tan-tegninger over øynene, på snutepartiet, på brystet og på beina. En liten hvit flekk på brystet er tillatt, men bør ikke være for dominerende.
Kroppen er robust og muskuløs, med et dypt bryst og en rett, sterk rygg. Manken er markert, lendene er korte og kraftfulle, mens krysset er svakt skrånende. Halen er middels lang, tykk ved roten og smalner gradvis mot tuppen. Når hunden er i bevegelse eller spent, bæres halen som en sabel.
Øynene er middels store, mandelformede og mørkebrune, med et energisk og livlig uttrykk. Nesepartiet er rett med bred, svart nese. Potene er sterke og lette, med kompakte tær og harde tredeputer. Alt i alt har Crnogorski Planinski Gonic et uttrykk preget av styrke, utholdenhet og edelhet, noe som gjenspeiler dens tradisjonelle rolle som støver i fjellterrenget.
Crnogorski Planinski Gonic, også kjent på norsk som den montenegrinske fjellstøveren, er en hunderase med dype røtter i Balkan-regionens historie. Rasens opprinnelse strekker seg flere hundre år tilbake, og den har utviklet seg i de fjellrike områdene i dagens Montenegro. Her har den blitt selektert spesielt for sine jaktferdigheter og sin evne til å tilpasse seg vanskelig og variert terreng.
Det finnes skrifter og beretninger fra så langt tilbake som 1700-tallet, der lokale jegere beskrev bruk av støvere med lignende utseende og egenskaper som dagens Crnogorski Planinski Gonic. Disse hundene ble først og fremst avlet for å jakte småvilt som harer og rev, men de viste også stor utholdenhet og dristighet i jakt på større dyr som villsvin. Deres evne til å arbeide selvstendig over lange avstander og i krevende terreng, gjorde dem høyt verdsatte blant jegere.
Den moderne varianten av rasen ble formelt anerkjent tidlig på 1900-tallet, da kinologiske organisasjoner i det tidligere Jugoslavia begynte å strukturere avlen og utarbeide rasestandarder. En viktig milepæl kom i 1969, da rasen ble offisielt registrert i FCI (Fédération Cynologique Internationale), med Montenegro som opprinnelsesland.
Opprinnelig levde Crnogorski Planinski Gonic i isolerte daler og avsidesliggende landsbyer, noe som bidro til å bevare og forsterke rasens særegenheter. Dette, kombinert med naturlig seleksjon og utvalg basert på jaktferdigheter, ga en robust, intelligent og trofast jakthund. Rasens karakteristiske svarte pels med brune tegninger og den atletiske, harmoniske kroppsbygningen har vært gjennomgående trekk, som også understreker dens funksjonelle design.
I dag blir Crnogorski Planinski Gonic fremdeles brukt som jakthund, men har også funnet veien til familieliv og utstillinger. Til tross for raseentusiasters arbeid for å øke rasens popularitet, er den fremdeles en relativt sjelden rase utenfor sitt hjemland. Like fullt har rasen fått økende anerkjennelse de senere årene, både for sin lojalitet som familiehund og sine eksepsjonelle egenskaper som jakthund.