Beskrivelse: Chiribaya Shepherd
Chiribaya Shepherd er en sjelden og svært gammel hunderase som har sin opprinnelse i det sørlige Peru, nærmere bestemt i området rundt Chibriaya-kulturen. Rasen regnes for å være en av de eldstehundetypene i Sør-Amerika, og arkeologiske funn tyder på at disse hundene ble brukt som gjeterhunder av urbefolkningen for mange hundre år siden. Chiribaya Shepherd er middels stor, med et kraftig og robust utseende, tilpasset det tøffe klimaet og terrenget på høylandet i Peru. Hunden er kjent for sitt vennlige temperament, lojalitet og gode samarbeidsevner med mennesker, spesielt i arbeidet med sau og geit. På grunn av rasens sjeldenhet er den i dag først og fremst å finne hos noen få oppdrettere og i arkeologiske utstillinger.
Chiribaya Shepherd vurderinger
Egenskaper
Chiribaya Shepherd, også kjent som Perus eldgamle gjeterhund, er en sjelden hunderase som stammer fra Sør-Peru, spesielt fra området rundt Arequipa og Ica. Denne rasen har vært dokumentert gjennom arkeologiske funn knyttet til Chiribaya-kulturen, som eksisterte fra ca. år 900 til 1350 e.Kr. Chiribaya Shepherd utmerker seg med sitt robuste og tilpasningsdyktige vesen, noe som var viktig for dens opprinnelige funksjon som sauegjeter i det krevende klimaet i Andesfjellene og kystområdet.
Rasen er middels til stor, med en velproposjonert kropp og halv-lang pels som gir beskyttelse mot både varme dager og kalde netter. Chiribaya Shepherd finnes i ulike farger, ofte gulaktige og kremfargede nyanser, og har et vennlig, intelligent ansiktsuttrykk. De har oppreiste eller halvoppreiste ører, en tykk hale, og et årvåkent blikk, som alle indikerer dens arbeidshistorie.
Personlighetsmessig er Chiribaya Shepherd kjent for å være svært lojal mot sin familie, med en beskyttende og omsorgsfull natur. Rasen er intelligent, lettlært og har stor arbeidskapasitet, som gjør den egnet til varierte oppgaver og egnet som familiehund for aktive eiere. Samtidig kan den være reservert overfor fremmede, noe som gjør at den ofte fungerer godt som vakthund uten å være unødvendig aggressiv.
På grunn av sin sjeldenhet er Chiribaya Shepherd fortsatt relativt ukjent utenfor sitt opprinnelige område, og bevaringsarbeid pågår for å sikre rasens overlevelse. Rasen krever mye fysisk aktivitet, mental stimulering og sosialt samvær. Oppsummert er Chiribaya Shepherd en fascinerende rase med stor historisk betydning og passer godt for hundeeiere som ønsker en lojal, intelligent og arbeidsvillig følgesvenn.
Utseende
Chiribaya Shepherd, også kjent som Chiribaya-hunden, er en sjelden og unik hunderase med opprinnelse fra ørkenområdene i det sørlige Peru, spesielt fra området kalt Ilo-dalen. Dette er en urhundetype som har utviklet seg gjennom naturlig utvalg for å tilpasse seg det harde og tørre klimaet, og bærer tydelige trekk fra de prekolumbianske tidene. Rasens utseende kombinerer funksjonalitet og robusthet på en måte som tydelig skiller den fra moderne raser.
Chiribaya Shepherd er av middels størrelse, med en kompakt og muskuløs kropp som gjør den velegnet for arbeid og bevegelse i ulendt terreng. Hannene veier vanligvis mellom 18 og 25 kg, mens tispene er litt lettere og mindre. Kroppen er litt lengre enn høyden, noe som gir dem en rektangulær profil, og beina er solide uten å være tunge. Hodet er kileformet, med et bredt kranium og markerte kinnben som gir inntrykk av styrke. Snuten er middels lang med en rett neserygg og en distinkt, svart nesebrusk.
Ørene er middels store, trekantede og bærer stående eller lett tilbakelagte, noe som gir hunden et årvåkent og intelligent uttrykk. Øynene er mandelformede, middels store og varierer i farge fra lysebrun til mørk brun, og de gir hunden et vennlig og våkent blikk. Pelsen er kort til middels lang, jevn og grov i strukturen, noe som beskytter mot både sterk sol og kulde. Fargen varierer mellom sand, gyllen, rødbrun til mørkere brune nyanser, ofte med lysere eller mørkere sjatteringer på enkelte kroppsdeler.
Halen er middels lang, kraftig ved roten og smalner ut mot spissen. Den bæres lavt i hvile, men kan løftes når hunden er aktiv. Benas poter er kompakte og sterke, noe som gjør rasen velegnet for langvarig aktivitet på ustabilt underlag. Chiribaya Shepherd er ikke ekstravagant i sitt utseende, men utstråler en naturlig styrke og utholdenhet, og deres utseende speiler deres rolle som en viktig hjelper i Chiribaya-folkets hverdag.
Historie
Chiribaya Shepherd, eller Chiribaya-hunden, er en sjelden og historisk rase som stammer fra regionen rundt dagens sørlige Peru, nærmere bestemt Arequipa og Moquegua. Denne hunderasen har fått sitt navn etter Chiribaya-kulturen, som blomstret i denne delen av Peru mellom omtrent år 900 og 1350 e.Kr. Forskning på arkeologiske funn indikerer at Chiribaya Shepherd var nært forbundet med lokalsamfunnet og spilte en viktig rolle i dets dagligliv.
Arkeologer har avdekket flere hundebegravelser på gamle Chiribaya-graver, noe som indikerer at disse hundene holdt en spesiell status. Mange av gravene inneholdt også gjenstander som hunden kunne ha likt, og skjelettene viser tegn til gode levevilkår. Dette tyder på at Chiribaya-hunden var mer enn bare et arbeidsdyr; den ble ansett som et medlem av familien eller et åndelig vesen.
Antropologiske og osteologiske studier har avslørt at Chiribaya Shepherd i hovedsak ble brukt som en hyrdehund, spesielt for å vokte og gjete lamaer og alpakkaer, som begge er viktige husdyr i Andesregionen. Hundenes fysiske trekk slik de fremstår i gravene peker mot en mellomstor til stor hund med tett pels som kunne motstå klimaet på de søramerikanske høylandet.
Chiribaya Shepherds historie er ikke isolert, men representerer trolig en av flere hundetyper brukt av førkolumbianske kulturer i Sør-Amerika. Noen forskere hevder at Chiribaya-hunden kan ha etterkommere i dag blant de lokale hundene i regionen, men den opprinnelige rasen anses i stor grad som utdødd. Funnene av disse hundene har også bidratt til større kunnskap om domestisering og rollen til hunder i sør-amerikanske samfunn før den spanske erobringen.
Oppdagelsen av Chiribaya Shepherd har vekket stor vitenskapelig interesse og har ført til økt bevissthet om viktigheten av å bevare arven etter de gamle sivilisasjonene i Andes, samt deres unike forhold til hunder.