Beskrivelse: Budjonny
Budjonny, også kjent som Budyonny eller Budjonnij, er en russisk hesterase utviklet på begynnelsen av 1900-tallet. Rasen ble hovedsakelig skapt for militære formål, ved å krysse russiske lokale hopper med engelske fullblodshester. Budjonnyen er kjent for sin allsidighet, utholdenhet og gode lynne. Den har ofte en rødlig farge og en atletisk bygning, noe som gjør den velegnet til både ridning og kjøring, samt konkurranser innen sprangridning, dressur og feltritt. Rasen har fått et godt rykte som en pålitelig sportshest, og den brukes også mye innenfor rideskoler og fritidsridning i Russland og Øst-Europa. Budjonnyen har et vennlig temperament og er enkel å trene, noe som gjør at den passer både for profesjonelle ryttere og amatører. Størrelsen til Budjonny varierer, men de fleste individene er middels til store og har sterke, solide kropper.
Egenskaper
Budjonny, også kjent som Budjonnij-hesten, er en russisk varmblodsrase som først ble utviklet i begynnelsen av 1900-tallet. Den ble avlet frem spesielt for å gi den sovjetiske hæren en utholdende, pålitelig og allsidig ride- og kjørehest. Grunnlaget for Budjonnyrasen besto av kryssavl mellom Donhesten, Angloarabere og engelske fullblodshester. Resultatet ble en middels stor, elegant og kraftig hest med gode bevegelser og robust fysikk.
Budjonnyen har gjerne en mankehøyde mellom 160 og 170 cm, og er kjent for sitt atletiske utseende og velproporsjonerte kropp. Typisk er hodet ganske langt og rett, nakken middels lang og muskuløs, og ryggen er markert sterk. Kroppsbygningen gir et inntrykk av styrke, fart og smidighet – egenskaper som var viktige for både kavaleribruk og konkurranse. Hovene er harde og av god kvalitet, noe som bidrar til at rasen tåler lange avstander og variert terreng.
Pelsen på Budjonnyhesten er for det meste rød eller kastanje, og mange har en lysere linje langs ryggraden (såkalt melete tegn). Rasen er kjent for sin store utholdenhet og tilpasningsdyktighet, egenskaper som gjenspeiler opprinnelsen og de utfordringer hestene har vært utsatt for i de russiske steppene.
I tillegg til bruksområder som militære og landbruksformål, har Budjonny utviklet seg til å bli en populær hest innen flere grener av ryttersporten, spesielt sprangridning, dressur og feltritt, ikke minst på grunn av sin læringsvilje, arbeidsmoral og gode temperament. Rasen regnes også som generelt sunn og frisk, med relativt få arvelige sykdommer, og enkel å håndtere for både amatørryttere og profesjonelle.
Oppsummert er Budjonnyen en svært allsidig, hardfør og atletisk hest som har vist seg å være en av de ledende ride- og sportshestene fra Øst-Europa. Rasens unike kombinasjon av styrke, kondisjon, temperament og elegante utseende har gjort den populær både i hjemlandet og internasjonalt.
Utseende
Budjonny-hesten, eller Budyonny, er en russisk varmblodsrase som utmerker seg med sitt elegante, men samtidig kraftfulle utseende. Denne rasen har sitt opphav fra 1920-tallet, utviklet for å tjene som en robust og rask kavalerihest. Som følge av dette har Budjonny-hesten et atletisk ytre, med klare tegn på både styrke og smidighet.
Budjonny-hesten har en middels stor til stor kroppsbygning, vanligvis med en skulderhøyde mellom 160 og 170 cm. Kroppen er muskuløs, men ikke tung, med en lang og velformet hals, brede skuldre, dyp brystkasse og en rett eller svakt buet rygg. Bena er sterke, tørre og ofte med tydelige sener, noe som gir hesten gode egenskaper for både trav og galopp. Mange vurderer deres benbygning som meget funksjonell for sport og ridning, spesielt innen feltritt, dressur og sprang.
Hodet til Budjonny-hesten er forholdsvis langt og tørt, med en rett eller lett konkav profil. Øynene er livlige, uttrykksfulle og store, og viser ofte en intelligent og oppmerksom hest. Ørene er middels store, spisse og bevegelige, noe som gir et uttrykk av årvåkenhet. Halsen er lang, muskuløs og buer elegant inn mot manken, og gir en nobel, stolt holdning.
Pelsen er vanligvis tett og glansfull, og blant de vanligste fargene finner vi rød, brun, mørkebrun og sjeldnere svart. Ofte har de en gyllen, kobberaktig glans i pelsen, som har bidratt til rasens karakteristiske utseende. Noen individer kan også ha små hvite avtegn i ansiktet eller på bena. Man og hale er ofte fyldige, men ikke ekstremt lange, og gir et velstelt inntrykk.
Samlet sett utstråler Budjonny-hesten kraft, eleganse og bevegelighet, med linjer og kroppsfasong preget av både fullblodshesten og de lokale russiske rasene. Dette gjør Budjonny-hesten velegnet som ridehest, men også som sports- og konkurransehest, der utseendet og framtoningen er av stor betydning.
Historie
Budjonny, også kjent som Budyonny-hesten, har sin opprinnelse i Russland tidlig på 1900-tallet og er nært knyttet til Russlands militærhistorie. Rasen ble utviklet etter den russiske revolusjonen, i en tid der behovet for en sterk, allsidig og utholdende kavalerihest var akutt. Forsvinnelsen av mange av de beste hestene under første verdenskrig og borgerkrigen førte til at den sovjetiske regjeringen startet et målrettet avlsprogram for å erstatte den gamle Don-rasen, som hadde vært kjent for å være en robust kavalerihest.
Oppdrettere, ledet av general Marshal S. M. Budjonny, kombinerte det beste genetiske materialet fra Don-hester, russiske fullblod og engelske fullblod for å skape en ny rase. Målet var å forene Don-hestens utholdenhet og hardførhet med fullblodshestens fart og eleganse. Avlingen pågikk hovedsakelig ved stoene Don og lokale hopper, som ble krysset med engelske fullblodshingster.
De første hestene ble nøye utvalgt og testet i harde forhold, inkludert lange marsjer og militære øvelser for å sikre egenskaper som styrke, motstandsdyktighet og tilpassingsdyktighet til det russiske klimaet. Rasen ble offisielt anerkjent i 1949 da et stort antall Budjonny-hester hadde vist seg å oppfylle kavaleriets krav til både ridning og kjøring. Navnet «Budjonny» er til ære for marskalk Budjonny, som var en avgjørende pådriver for rasens utvikling.
Etter hvert som kavaleriets betydning avtok, tilpasset Budjonny-hesten seg nye roller innen hestesport, landbruk og fritidsridning. Den viste seg å være velegnet i sprang, dressur og feltritt, og brukes også som arbeidshest i enkelte deler av Russland. Rasen kjennetegnes av sitt vennlige gemytt, utholdenhet og gode arbeidsmoral, og er i dag populær både i og utenfor Russland. Avlsarbeidet pågår fortsatt for å bevare rasens kvaliteter og sikre at Budjonny-hesten forblir en vital del av hesteverdenen.