Braque Dupuy, også kjent som Dupuy-pointer, er en sjelden fransk jakthundrase utviklet på 1800-tallet. Den regnes som en av de raskeste stående fuglehundene i verden. Rasen er kjent for sin atletiske kropp, elegante linjer, og ekstreme utholdenhet. Braque Dupuy har et vennlig og lojalt temperament, iblant litt reservert overfor fremmede, men som regel svært hengiven til sin eier. Den trives best hos aktive eiere som kan gi rikelig med mosjon og mentale utfordringer. Pelsen er kort og lettstelt, med minimal røyting. Rasen er arbeidsvillig, men krever en erfaren eier som kan gi tydelig lederskap og oppfølging i treningen.
Braque Dupuy, også kjent som Dupuy-pointer, er en sjelden fransk stående fuglehund som skiller seg ut med sin slanke kroppsbygning og imponerende fysikk. Denne rasen har sitt opphav fra begynnelsen av 1800-tallet, hovedsakelig i regionen Poitou, og er kjent for sin fart, utholdenhet og utmerkede evne til å finne vilt. Braque Dupuy er en stor og muskuløs hund, vanligvis mellom 62 og 67 cm høy på skuldrene, men det finnes eksemplarer som er både litt mindre og litt større. Kroppen er atletisk, med lange bein, dype brystkasser og et kraftig, men likevel elegant uttrykk. Hodet er avlangt og edelt, med middels store, mørke øyne som gir et intelligent blikk.
Rasen er spesielt kjent for sitt utpregede jakttalent. Braque Dupuy har et fremragende luktesans og utviser stor entusiasme under jakt, særlig når det gjelder fugl. Den har et raskt, effektivt søksmønster og kan jobbe på både åpent terreng og i tettere vegetasjon. Dette gjør den til et verdifullt verktøy for jegere som søker en allsidig og energisk jakthund. Sammenlignet med mer kjente pointerraser har Braque Dupuy en mer raffinert silhuett og noe mer temperament.
Ellers er den kjent som en lojal og hengiven familiehund, selv om den trives best hos aktive eiere som kan tilby den varierte mentale og fysiske utfordringer. Rasen er relativt lettlært og knytter sterke bånd til familien sin, men kan være noe energisk for urutinerte eiere, spesielt hvis den får for lite stimulering. Braque Dupuy har et høyt aktivitetsbehov og krever mye mosjon daglig. En rastløs eller understimulert hund kan lett utvikle uønsket atferd. Pelsen er kort og tett, og krever minimalt med vedlikehold – om enn jevnlig børsting og vanlig stell anbefales for å holde hunden sunn.
Samlet sett er Braque Dupuy en sjelden, men svært attraktiv rase for de som ønsker en kraftfull, dedikert jaktkamerat, og som samtidig setter pris på en vennlig og trofast familiehund. Til tross for sin mange kvaliteter er den fortsatt relativt lite utbredt utenfor Frankrike, og det kan være vanskelig å finne valper.
Braque Dupuy er en særdeles elegant og atletisk hunderase som utmerker seg med sitt slanke, muskuløse utseende og sin imponerende sammensetning. Denne rasen har en lett, men uttalt benbygning, og den gir et distinkt inntrykk av styrke uten å være tung eller klumpete. Braque Dupuy kan beskrives som høyreist og velproporsjonert, med et tydelig sportslig preg, noe som gjør den ideell som jakthund på grunn av sin hurtighet og smidighet.
Hodet til Braque Dupuy er langt og smalt, med en svakt hvelvet skalle og markant pannefure. Snuten er lang, rett, og tilspisset mot nesen, noe som gir rasen et klassisk jakthund-preg. Ørene er middels lange, hengende og festet relativt høyt, og de følger nakkenes kontur pent nedover hodet. De mørke, mandelformede øynene uttrykker instinkt, intelligens og vennlighet, noe som gir hunden et karakteristisk uttrykk.
Kroppen hos Braque Dupuy er langstrakt og elegant med en dyp brystkasse som gir rikelig med plass til god lungekapasitet, noe som er typisk for aktive jakthunder. Ryggen er rett og muskuløs, av moderat lengde, og krysset er svakt hellende. Halen er vanligvis holdt lav og er middels tykk, med en svak bue eller rett form. Benstillingene er rette og sterke, og potene er klassisk ovale, godt sluttede, noe som bidrar til god løpeteknikk på variert underlag.
Pelsen til Braque Dupuy er kort, tett og glatt, noe som gir en lettstelt overflate og medvirker til at hunden tåler krevende jaktforhold. Fargen er vanligvis hvit med svarte, brune eller grå flekker, og noen individer kan ha små prikker eller sjatteringer i pelsen. Denne variasjonen i pelsfarge gir hvert individ et unikt utseende innenfor rasestandarden. Samlet sett er Braque Dupuy en slank, raffinert og stolt hund med et ytre som vitner om både fart og styrke – perfekt avlet for utholdende arbeid i felt.
Braque Dupuy er en sjelden fransk pointerrase med en fascinerende historie knyttet til jakthundens utvikling i Frankrike gjennom 1800-tallet. Rasen stammer opprinnelig fra Poitou-regionen, og navnet «Dupuy» skal ha kommet fra enten oppdretterne Jean Dupuy eller tidligere medlemmer av familien Dupuy, som man mener var blant de første til å selektivt avle denne typen jakthund. Hovedmålet var å utvikle en hurtig, lettbygd og robust pointer som utmerket seg under krevende jaktforhold.
Braque Dupuy anses å være et resultat av kryssing mellom regionale franske pointere og engelske pointere, spesielt mot slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Dette bidro til å gi hunden dens karakteristiske slanke kropp, lange ben og bemerkelsesverdig utholdenhet og hurtighet. Hunden var derfor en foretrukket følgesvenn for jegere som jaktet på åpent terreng og trengte en rase som kunne dekke store områder raskt og effektivt.
Rasen oppnådde en viss popularitet i løpet av 1800-tallet, spesielt blant franske adelsmenn og jaktselskaper, men ble etter hvert utkonkurrert av andre mer allsidige pointerraser, som Braque Français og engelske pointere. Moderniseringen av jakt og avlspraksis gjennom 1900-tallet førte til at interesse og antall av rene Braque Dupuy krympet betraktelig. I perioder har rasen vært ansett som utrydningstruet, og det finnes i dag svært få oppdrettere som arbeider med ren avl av Braque Dupuy.
Rasen har likevel satt sitt tydelige preg på utviklingen av franske jakthunder og var i en periode et forbilde for pointere med høyt energinivå, lynrask reaksjonsevne og utmerket luktesans. Til tross for rasens sjeldenhet, jobbes det tidvis for å bevare genutvalget gjennom kryssavl med påfølgende seleksjon for å forsøke å gjenskape hunden så nært originalen som mulig. Braque Dupuy er derfor ikke bare en interessant del av fransk kynologisk historie, men også et eksempel på utfordringene rundt bevaring av sjeldne, lokale hunderaser.