Bracco Italiano er en gammel italiensk hunderase som opprinnelig ble utviklet for jakt, spesielt fuglejakt. Denne rasen er kjent for sitt rolige og vennlige vesen, og de er ofte svært hengivne overfor sin familie. De har en slank og atletisk kropp med lange ører og karakteristiske rynker i ansiktet. Bracco Italiano trives med mye aktivitet og passer best for aktive eiere som kan tilby dem mentale og fysiske utfordringer. De har et mildt lynne, fungerer godt sammen med barn, og er generelt omgjengelige både med mennesker og andre hunder. Rasen har middels pelsstellbehov, med kort pels som røyter lite. Bracco Italiano er lærevillig, men kan være litt sta, så konsekvent trening anbefales, spesielt for førstegangseiere. Rasen gjør det best i hjem med god plass og daglig mosjon.
Bracco Italiano er en gammel italiensk hunderase, kjent for sin imponerende jaktinstinkt, styrke og lojale natur. Rasen ble opprinnelig utviklet for å jakte fugl, og kombinerer egenskapene til både en stående fuglehund og en apporterende hund. Bracco Italiano har en robust og muskuløs kropp, som gir den utholdenhet og kraft som trengs for krevende jakt i ulendt terreng. Den har et edelt, men særegent utseende med et langt ansikt, dype hengende lepper og karakteristiske hengende ører, som gir den et vennlig og rolig uttrykk.
Temperamentet til Bracco Italiano er omgjengelig, vennlig og svært hengivent mot familien sin. Den er kjent for å være tålmodig og mild, noe som gjør den til en god familiehund, selv i husholdninger med barn. Rasen har et sterkt behov for nærkontakt med mennesker og trives ikke dersom den blir overlatt til seg selv for lenge. Dette er ikke en hund som passer for en eier som tilbringer mye tid borte fra hjemmet, da ensomhet kan føre til uønsket atferd.
Bracco Italiano har et moderat energinivå sammenlignet med mange andre jakthunder, men den trenger fortsatt daglig, variert mosjon og mental stimulering. Lange turer, sporarbeid eller lek med apportobjekter er ideelle aktiviteter. Rasen responderer godt på trening metoder basert på positiv forsterkning, og det er viktig å starte sosialisering og lydighetstrening tidlig. Generelt er den føyelig og ivrig etter å gjøre eieren til lags.
Pelsstellet er enkelt, takket være den korte og tette pelsen. En ukentlig børsting holder pelsen sunn, og rasen røyter moderat. Bracco Italiano regnes som en generelt frisk rase, men det forekommer noen arvelige lidelser, spesielt relatert til hofter og albuer, samt øyeproblemer.
Som helhet er Bracco Italiano intelligent, arbeidsvillig og kjærlig. Den passer best for aktive eiere som verdsetter mye tid utendørs og ønsker seg en hengiven, men ikke overdrevent krevende hund.
Bracco Italiano er en stor og kraftig hunderase med et særegent og majestetisk utseende. Denne rasen har en godt proporsjonert og harmonisk kropp bygget for styrke og utholdenhet, noe som reflekterer dens lange historie som jakthund i Italia. Hodeskallen er lang og smal, med en markant stopp (overgang mellom panne og snute). Snuten er bred og rett, og munnen er dyp og firkantet. Nesepartiet er vanligvis kjøttfarget eller brunt, avhengig av pelsfargen. Ørene er lange, brede og fløyelsmyke, og henger tett inntil hodet, og gir rasen et karakteristisk mildt og vennlig uttrykk.
Bracco Italiano har et levende blikk med store, ovale øyne som typisk er mørkebrune eller okergule. Øyelokkene legger seg pent inntil øyeeplet, men de kan ha noe løs hud under øynene som gir et litt trist, men uttrykksfullt utseende.
Pelsen er kort, tett og glansfull, og beskytter godt mot vær og vind. Pelsfargen kan variere fra rent hvit til hvit med oransje eller kastanjebrune flekker, eller melert med grå og brune nyanser. Noen individer har en karakteristisk maske over ansiktet, mens andre kan være jevnt fargefordelt.
Rasens kropp er kraftig, med en dyp brystkasse som gir god lungekapasitet til lange dager i felt. Ryggen er rett og sterk, og muskulaturen er godt utviklet, særlig i bakparten. Beina er lange og rette, noe som gir et lett og effektivt ganglag. Bracco Italiano beveger seg med flytende, energiske og elegante bevegelser, spesielt i trav, som er rasens foretrukne gangart.
Halen er tykk ved roten og avsmalner mot tuppen. Den bæres i en lett bue når hunden er i bevegelse, og den er dekket med kort pels. Til tross for sin solide bygning beholder Bracco Italiano et elegant og aristokratisk preg, og virker aldri klossete eller tung. Dette er en hund med en distinkt balanse mellom styrke, smidighet og skjønnhet, noe som gjør den lett gjenkjennelig både i felten og som familiehund.
Bracco Italiano er en av de eldste fuglehundrasene i Europa, og har sin opprinnelse i Italia helt tilbake til middelalderen, kanskje så tidlig som 400-tallet e.Kr. Rasen ble opprinnelig avlet frem for å assistere i jakt på fugl, spesielt med fokus på å arbeide som stående fuglehund. Historisk sett har Bracco Italiano blitt verdsatt for sin intelligens, sterke luktesans og utholdenhet i feltet.
I middelalderens Italia var denne hunden et fast innslag i adelen og de kongeliges jaktselskaper. Både i nordlige og sørlige Italia utviklet det seg ulike varianter, kjent som hhv. 'Piedmontese' og 'Lombardy'-typen, noe som skyldtes regionale forskjeller i terreng og jakttradisjoner. Piedmontertypen var lettere og raskere, egnet for fjellterreng, mens Lombardytypen var tyngre, mer robust og best på flatt landskap og sumpmarker.
På 1800-tallet var Bracco Italiano nær ved å dø ut på grunn av endringer i jakttradisjonene og krysningsavl med andre raser. Takket være innsatsen til italienske entusiaster som Ferdinando Delor de Ferrabouc og Società Amatori Bracco Italiano på tidlig 1900-tall, ble rasens karakteristiske trekk og renhet gjenopprettet. Braccoen ble nøye selektert for sin vennlige natur, arbeidsvilje og karakteristiske utseende med lange ører og slank, muskuløs kropp.
Rasen ble offisielt anerkjent av italienske myndigheter på begynnelsen av 20-tallet og har de siste tiårene fått en viss internasjonal utbredelse. I dag benyttes Bracco Italiano ikke bare som jakthund, men også som en lojal familiehund og en dyktig deltager i ulike hundesporter. Fortsatt er den mest kjent og kjære blant italienske jegere, men interessen vokser internasjonalt, spesielt blant entusiaster av klassiske og tradisjonsrike raser.
Bracco Italiano representerer ikke bare en levende del av italienernes jakttradisjon, men også et viktig kulturelt og historisk symbol, og har vært avbildet i mange kunstverk og historiske dokumenter opp gjennom tidene.