Berger des Pyrénées, også kjent som Pyrenéerhund eller Pyreneisk gjeterhund, er en energisk og livlig rase opprinnelig fra fjellområdene i Frankrike. Denne hunden har blitt brukt i århundrer som gjeterhund for sau, og har bevart sin intelligens, fart og sterke arbeidsvilje. Berger des Pyrénées er kjent for sitt lojale og hengivne vesen, og blir ofte svært knyttet til sin familie. Rasen er liten til middels stor, har lang eller semi-lang pels som kan komme i ulike farger, og er en glimrende følgesvenn for aktive eiere. Den krever mye mosjon og mental stimulering for å trives, og passer best for folk med erfaring og et aktivt hverdagsliv. Med sin naturlige nysgjerrighet og livlighet er Berger des Pyrénées en allsidig rase som trives både som familiehund og brukshund, men den kan være litt reservert overfor fremmede.
Berger des Pyrénées, eller Pyreneisk gjeterhund, er en energisk og intelligent hunderase opprinnelig fra de sørvestlige fjellområdene i Frankrike. Denne rasen ble i utgangspunktet utviklet for å gjete sauer i de krevende forholdene i Pyreneene, og den har derfor utviklet en bemerkelsesverdig utholdenhet og tilpasningsevne til røft klima og krevende terreng. Berger des Pyrénées finnes i to varianter, én med lang pels og én med korthåret ansikt og lengre pels på kroppen (også kalt "face rase"). Begge variantene deler de samme viktige egenskapene: Lojalitet, lærevillighet og livlighet.
Rasens temperament er karakterisert av stor hengivenhet til sin familie, kombinert med en noe tilbakeholden og observant atitude overfor fremmede. Dette gjør at Berger des Pyrénées ofte fungerer utmerket som vakthund, i tillegg til sin opprinnelige rolle som gjeterhund. Den er kjent for sin sterke personlighet, iblant nesten sta, hvilket betyr at den krever en erfaren, tålmodig og konsekvent eier som kan gi nok både mental og fysisk stimulering. Dette er ikke en hund som trives med å være passiv eller alene over lengre perioder.
Trenbarheten til Berger des Pyrénées er meget høy, og den utmerker seg i ulike hundesporter som agility, lydighet, og sporing. Imidlertid betyr dette også at rasen kan finne på uønsket adferd dersom den ikke får nok utfordringer og aktivitet i hverdagen. I hjemmet viser den gjerne høy grad av hengivenhet og beskyttelsestrang overfor sine nærmeste. Den skaper sterke bånd til familien, og er ofte oppmerksom og våken.
Utseendemessig er Berger des Pyrénées en forholdsvis liten og kompakt rase, typisk mellom 38 til 48 cm for tisper og 40 til 52 cm for hannhunder. Vekten varierer fra 8 til 15 kg, noe som gjør den lett og smidig. Pelsen er tykk og kan være langhåret eller halvlang med et naturlig, bustete utseende. Fargene varierer, men fawn, grå og brindle er vanligst. Rasens pels krever regelmessig stell, spesielt under røyteperioder.
Samlet sett er Berger des Pyrénées en arbeidendeglad, trofast og intelligent hund som passer best for folk med en aktiv livsstil og hundeerfaring. Den utgjør en utmerket følgesvenn for dem som ønsker en lojal, energisk og arbeidsglad hund, men krever til gjengjeld tid, engasjement og aktivitet fra sin eier.
Berger des Pyrénées er en mellomstor hunderase som opprinnelig stammer fra Pyreneene i Frankrike. Rasen finnes i to hovedvarianter: langhåret (Berger des Pyrénées à poil long) og korthåret (Berger des Pyrénées à face rase), men det er den langhårede som er mest utbredt og kjent. Pyreneisk gjeterhund, som den ofte kalles på norsk, har et særegent og livlig utseende, preget av både eleganse og robusthet.
Utseendet til Berger des Pyrénées preges av en proporsjonert og smidig kropp. Den er lettbygd og atletisk, hvilket gjør den godt egnet for rask bevegelse og krevende arbeid i fjellterreng. Skulderhøyden varierer, men ligger som oftest mellom 38 og 48 cm for tisper, og mellom 40 og 52 cm for hannhunder. Vekten ligger vanligvis mellom 8 og 15 kilo, noe som gjør rasen relativt lett.
Hodet er litt trekantet sett ovenfra, med nesten rette linjer. Skallen er ikke spesielt bred, og stoppet (overgangen fra panne til snute) er lite markert. Ørene er forholdsvis små, trekantede og høyt ansatte, ofte båret oppreist eller med en lett bøy i spissen. Øynene er mørke, uttrykksfulle og middels store, som understreker rasens kvikke og våkne temperament.
Det som kanskje kjennetegner Berger des Pyrénées aller mest, er pelsen. Hos den langhårede varianten er pelsen langt og litt bølget, ofte med flere tette underullslag som beskytter mot vær og vind. Pelsen kan være litt raggete, spesielt rundt hals, buk og bakpart, og danner ofte såkalte «skjeggpels» på kjevepartiet og buskete øyenbryn. Fargen varierer fra fawn (lys gulbrun) til grå, sort, brindle (tigret), og noen ganger med små innslag av hvitt. Korthårsvarianten har glatt og kort pels i ansiktet, men ellers lignende farger og kvaliteter.
Halen er middels lang, lavt ansatt og bærer ofte en diskret krok ytterst. Noen hunder har naturlig stumphale. Beina er slanke, men muskuløse, og ender i små, kompakte poter som er ideelt designet for arbeid i ulendt terreng. Samlet sett er Berger des Pyrénées en flott, harmonisk og lett gjenkjennelig rase med et karakteristisk, energisk og intelligent uttrykk.
Berger des Pyrénées, også kjent som Pyreneisk gjeterhund, har en lang og fascinerende historie som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Denne rasen oppsto i de røffe, fjellrike områdene av Pyreneene, på grensen mellom Frankrike og Spania. Hovedoppgaven til denne hunden var å vokte og drive saueflokker gjennom de krevende forholdene i fjellene, og det har gjort rasen til en utholdende, intelligent og ekstremt tilpasningsdyktig arbeidshund.
Det finnes to hovedvarianter av Berger des Pyrénées: den langhårede ('à poil long' eller 'poil long') og den korthårede ('à face rase'). De har ofte blitt brukt sammen med den store Pyreneiske mastiffen (Patou), der Berger des Pyrénées har vært ansvarlig for å gjete saueflokkene, mens mastiffen sørget for beskyttelse mot rovdyr som bjørn og ulv. Slik utviklet rasen seg til å være rask, kvikk og effektiv, med en sterk forståelse for flokkindividualitet og samarbeid.
I Frankrike har Berger des Pyrénées vært kjent siden minst 1800-tallet, men sannsynligvis fantes rasen i området mye tidligere. Under første verdenskrig ble disse hundene brukt som budbringere, søke- og redningshunder på grunn av sin intelligens, hurtighet og evne til å arbeide i vanskelige forhold. Krigen bidro til at rasen fikk økt anerkjennelse, og etter krigen begynte man mer systematisk avl og organisert oppdrett.
Standard for rasen ble første gang utarbeidet av franske kennelklubber på 1920-tallet. Typiske trekk som ønskes bevart, er intelligensen, den sterke arbeidslysten og den naturlige vaktsomheten. Fortsatt i dag benyttes Berger des Pyrénées til gjeting, men de er også populære som familiehunder og brukshunder, særlig innenfor agility og lydighet, takket være deres energinivå og lærevillighet.
Denne rasen er et levende kulturminne fra fjellbygdene i Pyreneene, og kombinerer tradisjonell bruksegenskap med moderne allsidighet. Deres historie gjenspeiler hvordan mennesket og hund har utviklet et nært samarbeid gjennom århundrene, formet av både natur og nødvendighet.