Beskrivelse: Bergamasco
Bergamasco er en eldgammel hunderase med opprinnelse fra de italienske Alpene, nærmere bestemt Bergamo-området. Denne gjeterhunden er unik på grunn av sin karakteristiske pels, som danner naturlige «fletter» eller matter kalt floker. Pelsen beskytter hunden både mot kulde, varme og rovdyr. Bergamasco er kjent for sitt rolige, tålmodige og intelligente vesen, og er spesielt lojal ovenfor sin familie. Rasen er lærevillig og samarbeidsvillig, noe som har gjort dem til utmerkede gjeterhunder og gode følgesvenner. Bergamasco passer best til aktive familier som ønsker en iherdig og hengiven hund, og den kommer godt overens med både voksne og barn.
Bergamasco vurderinger
Egenskaper
Bergamasco er en hunderase som opprinnelig stammer fra de italienske Alpene, spesielt fra området rundt Bergamo, derav navnet. Rasen er primært kjent som en gjeterhund, brukt til å passe sauer og andre husdyr i ulendt terreng. Et av de mest karakteristiske trekkene ved Bergamasco er dens unike pels, som består av floker eller "matter" som utvikler seg naturlig etter hvert som hunden blir eldre. Denne særegne pelsen gir effektiv beskyttelse mot kulde, fuktighet og rovdyr, og gjør at hunden er godt tilpasset harde klimatiske forhold.
Bergamasco regnes som en intelligent og selvstendig hund. Med sin sterke arbeidsvilje og evne til å ta egne avgjørelser, er rasen ideell for oppgaver som krever initiativ. Samtidig er Bergamasco kjent for å være lojal, rolig og veldig vennlig overfor familien. Den har som regel et lavt aggressivitetsnivå, og kommer ofte godt overens med barn og andre kjæledyr. På grunn av gjeterinstinktet kan de være reserverte overfor fremmede, men sjelden aggressive.
Størrelsesmessig er hannhunder vanligvis mellom 58-62 cm i mankehøyde, mens tisper er noe mindre. Vekt varierer, men ligger ofte mellom 26-38 kg. Rasen har et kraftig og robust utseende, med velutviklet muskulatur og god styrke. Pelsen krever spesifikk pleie, men skal ikke børstes tradisjonelt – den naturlige flokdannelsen er ønsket ifølge rasestandarden.
Som familiehund er Bergamasco en god følgesvenn, spesielt for aktive familier. Rasen trives med både fysisk og mental stimulering, og egner seg godt til ulike hundesporter og aktiviteter. Helsen er gjennomgående god, men enkelte kan være utsatt for hoftedysplasi, så ansvarlig avl er viktig. Gjennomsnittlig levealder ligger på 13-15 år.
Oppsummert er Bergamasco en lojal og intelligent rase med et særegent utseende, spesielt egnet for aktive eiere som setter pris på en selvstendig og arbeidsvillig hund. Den krever dedikert pelsstell, nok aktivitet og sosialt samvær for å trives optimalt.
Utseende
Bergamasco gjeterhund er en særegen og iøynefallende rase, spesielt kjent for sin unike pels. Dette er en mellomstor til stor hund, med en solid og robust kroppsbygning som er utviklet for å tåle lange dager med arbeid i fjellområder. Hanner er vanligvis mellom 58 og 62 cm i mankehøyde, mens tisper vanligvis er litt mindre, med en høyde på mellom 54 og 58 cm. Vekten varierer ofte mellom 26 og 38 kg avhengig av kjønn og individuelle forskjeller. Kroppen er kompakt, men kraftig, og gir inntrykk av styrke uten å fremstå klumpete.
Det mest karakteristiske trekk ved bergamascoen er definitivt pelsen, som består av tre forskjellige hårtyper: dekkhår (grov og lang), ullhår (fint og mykt) og geitehår (mellomgrovt og seigt). Disse hårtypene veves sammen til karakteristiske "floker" eller matter som utvikler seg naturlig og dekker det meste av kroppen, inkludert bena og deler av hodet. Disse pelsmattene gir en unik beskyttelse mot ekstreme værforhold, både varme og kulde, og har tradisjonelt beskyttet hunden mot bitt fra rovdyr mens den passet på sauene i de italienske Alpene. Pelsen krever spesiell pleie, men skal ikke klippes med mindre det er absolutt nødvendig.
Bergamascoens hode er litt større enn vanlig hos andre gjeterhunder for å fremheve mental styrke, med et bredt, flatt skalleparti og markert stopp. Øynene er store, ovale og uttrykksfulle, normalt mørkefarget og delvis skjult av pelsen. Ørene er trekantede, hengende og dekket av pelsmatter. Snuten er rett og kraftig med sort nesebrusk. Halen er tykk ved roten og pleier å bæres i en svak bue.
Fargen på pelsen varierer fra forskjellige grånyanser – ofte koksgrå med innslag av lyse eller mørke farger – til «isete» eller sølvgrått, men også noen ganger sort. Helhetsinntrykket er en hendig, hardfør og original hund. Bergamascoen utstråler et rolig, balansert vesen som kombineres med et bemerkelsesverdig og særegent utseende.
Historie
Bergamasco, også kjent som Bergamasco gjeterhund, er en eldgammel hunderase med opprinnelse i de nordlige fjellområdene i Italia, nærmere bestemt Bergamo-regionen ved foten av Alpene. Rasen har røtter som strekker seg flere hundre år tilbake i tid, der hovedformålet var å hjelpe sauebønder med å vokte og flytte flokker i det ujevne og ofte tøffe terrenget.
Bergamascoen ble utviklet for å være både en effektiv vokter og en dyktig hyrdehund, noe som krevde intelligens, selvstendighet og mot. I tillegg var miljøet i de italienske alpene krevende, med kalde vintre og ujevnt terreng. Hunden utviklet derfor en spesiell, filtet pels bestående av tre lag, som ikke bare beskyttet mot kulde og fukt, men også mot rovdyr. Pelsen bidro dessuten til at rasen stakk seg ut visuelt.
Det er antatt at forfedrene til Bergamasco kom til Italia sammen med gjetere og flokker fra Orienten, muligens gjennom land som Persia og Asia Minor, hvor liknende flokkehunder fantes. Noen teorier tilskriver de gamle fønikerne eller romerske handelsutvekslinger for å ha introdusert disse robuste hundene til regionen.
I flere århundrer var Bergamasco nærmest ukjent utenfor sin opprinnelige fjellheim, og den modne rasen beholdt en stor grad av genetisk renhet grunnet sin isolerte tilværelse. Etter hvert som sauedrift i Alpene minket, ble rasen nesten utryddet. Det var takket være innsatsen til italienske entusiaster, spesielt Dr. Maria Andreoli på midten av 1900-tallet, at rasen ble bevart, dokumentert og etter hvert internasjonalt anerkjent.
Den italienske kennelklubben, Ente Nazionale della Cinofilia Italiana (ENCI), anerkjente Bergamasco offisielt på 1950-tallet. I dag anses Bergamasco både som en utstillingshund og et sjeldent, men høyt verdsatt familie- og selskapshund på grunn av sitt vennlige gemytt og karakteristiske utseende. Selv om rasen fortsatt er relativt sjelden, har den fått økende popularitet i Europa og Nord-Amerika.